AnonymBruker Skrevet 8. desember 2019 #1 Skrevet 8. desember 2019 Har drevet med rus i 2 år nå, og nå får jeg ikke tatt noe.. har abstinenser og er så deprimert at jeg klikker.. dro en tur til foreldrene fordi jeg er så redd jeg kan finne på å ta livet mitt. Har noen her vært på noe lignende som kan gi meg noen råd? Virkelig trenger det Anonymkode: 50d6b...19c
Silva Pluvialis Skrevet 8. desember 2019 #2 Skrevet 8. desember 2019 Ta kontakt med legevakt om du sliter med selvmordstanker eller er suicidal. 2
Gjest Warrior Skrevet 8. desember 2019 #3 Skrevet 8. desember 2019 Det er helt jævlig når det står på, men husk det går over. Prøv å gjør noe annet du liker. Spis noe godt. Lettere sagt enn gjort men må prøve. Ring legevakt hvis det blir for ille.
AnonymBruker Skrevet 8. desember 2019 #4 Skrevet 8. desember 2019 9 minutter siden, Kvelertak skrev: Det er helt jævlig når det står på, men husk det går over. Prøv å gjør noe annet du liker. Spis noe godt. Lettere sagt enn gjort men må prøve. Ring legevakt hvis det blir for ille. Takk for svar, men har ingen matlyst:) klarer bare å spise ost og salte kjeks Anonymkode: 50d6b...19c
Gjest Warrior Skrevet 8. desember 2019 #5 Skrevet 8. desember 2019 57 minutter siden, AnonymBruker skrev: Takk for svar, men har ingen matlyst:) klarer bare å spise ost og salte kjeks Anonymkode: 50d6b...19c Skjønner, men det er bra du spiser noe i alle fall.
AnonymBruker Skrevet 8. desember 2019 #6 Skrevet 8. desember 2019 Ja jeg bedrev tung rusing i et par år. Type døgnet rundt, sprøyter og alt slikt. Så ble det en plutselig tørke og abstinensene fra helvete kom. Også en lett psykose. Jeg som deg ble suicidal og det endte med akuttinnleggelse. Jeg hadde dessuten nådd fullstendig bunnen på alle andre områder også. Hadde ikke sett barna mine på noen mnd, ingen kontakt med andre enn rusvenner, fått utkastelse fra min eide leilighet, var tynn som en strek og psykisk ødelagt. På sykehuset fikk jeg hjelp, og når de verste abstinensene hadde lagt seg så sverget jeg til meg selv at jeg aldri ville gjennomgå det på nytt. Jeg ble søkt inn i rusbehandling og to uker etter at jeg kom inn på akuttposten så ble jeg sendt videre i behandling hvor jeg var i ett år. Jeg var hele veien fryktelig ambivalent til om jeg ville, og om jeg klarte å forlate ruslivet. To måneder inn i behandling forlot jeg og dro rett og ruset meg konstant i tre dager. Når jeg prøvde å roe ned kom den største nedturen noen gang. Altså et alvorlig panikkanfall så ille at jeg ble hentet i ambulanse da det var mistanke om hjerteproblemer. Blodprøver viste at hjertet var overbelastet og jeg besvimte hele tiden. Det var jævlig og ikke så fantastisk med en sprekk slik jeg trodde. Jeg var jo ikke innkjørt lenger og kroppen min tålte ikke lenger påkjenningen. Dro tilbake til rusbehandlingen. Har hatt to små sprekker til etter den gangen, men da heller var det ikke verdt det. Det som før var positivt med rusen hadde jeg mistet. Kroppen min tålte bare ikke mer. Nå er det over to måneder siden jeg var ferdig i rusbehandling og jeg er enda rusfri. Jeg skal IKKE tilbake og har mistet lysten på det. Suget kommer innimellom likevel, men da ber jeg om økt hjelp og er det ille nok en kort innleggelse for å unngå ny sprekk. Jeg er ferdig med det. Livet er tungt enda, men det var jo verre i rushelvete. Hvis du enda er i romansefasen av rusen hvor ikke konsekvensene har innhentet deg nok og du ikke har nådd bunnen så vil du nok ikke følge rådet mitt som kommer under her. Da er du i gang igjen så snart du får tak i mer dop. Da må du tygge mer asfalt som vi ofte sier i rusbehandlingen. Så får du bare håpe du ikke dør i prosessen fram til du når DIN bunn. Så til rådet mitt: Ikke stå i dette alene. Dra på legevakten og få deg selv innlagt. Få hjelp til legemiddelassistert avrusning og søk deg inn i behandling. Dette er det aller viktigste du noen gang vil gjøre for deg selv og for de som er glad i deg. Jeg vet ikke hvor hardt du har ruset deg. Kanskje har det ikke vært så tungt misbruk enda, men det kommer det til å bli hvis du ikke tar tak. Det er ikke ETT godt nok argument for å fortsette å ruse seg. Tro meg jeg har brukt de alle! Men de negative konsekvensene tar overtaket til slutt uansett. Søk hjelp! Anonymkode: d488d...974 1
_popcorn_ Skrevet 8. desember 2019 #7 Skrevet 8. desember 2019 Kjære trådstarter, Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her. Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113. Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år) Kirkens SOS: 22 40 00 40 Rustelefonen på 08588 eller på deres nettsider http://www.rustelefonen.no/. Med vennlig hilsen _popcorn_, mod
Fremhevede innlegg