Dere som har valgt feil partner , men fortsetter forholdet

[Prelunia]

Er det noen som vet at den de er sammen med ikke er den rette , eller innså for seint at det var feil partner, men som ikke avslutter forholdet ?

Hva er det som gjør at du blir , og hvordan klarer du det ?

jeg vet at jeg har blitt sammen med en som jeg egentlig ikke passer med .. Vi har totalt ulike måter å kommunisere på , forskjellig behov for oppmuntring / oppmerksomhet i hverdagen og helt ulik forståelse av hvordan man skal snakke til andre / hverandre.

Likevel kommer jeg ikke til å slå opp , fordi jeg innså det for seint , dessverre. Jeg prøver å fokusere på andre ting i livet som er bra: to friske barn , stabil økonomi , at han tross alt er trofast uansett hva , fint hus , fantastisk svigerfamilie ,fast jobb og gode venner. Og at den type kjærlighet kan jeg kanskje finne når barna blir store ... Jeg pleier å klare og fokusere på de tingene , men innimellom er jeg sur på meg selv for at jeg ikke gikk før det ble for seint og var for blind til å se varsellampene som jeg burde ha sett . 

Endret 8. desember 2019 av Prelunia

[Prelunia]

Fikk starta denne diskusjonen på feil emne så jeg nå ... Skulle på samliv.

[AnonymBruker]

Jeg holdt ut to år pga barn. Til slutt gikk jeg og fant etter et par år drømmemannen. Vil anbefale deg å gå først som sist, ellers kan du nok fort ende opp bitter.

Anonymkode: 0e239...f51

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg holdt ut to år pga barn. Til slutt gikk jeg og fant etter et par år drømmemannen. Vil anbefale deg å gå først som sist, ellers kan du nok fort ende opp bitter.

Anonymkode: 0e239...f51

Dette. Jeg ble værende mye lenger, men til slutt ble jeg deprimert. Nå er jeg alene,  og kan i det minste se sjanser og muligheter.  Problemene våre var mye de samme.  Ingen konflikter, og brukbart samarbeid, men null glede. Du kan bli så lenge du vil, og i ettertid se at du skulle gått for lenge siden.  Mann.

Anonymkode: 77811...f9d

[smilo]

Jeg burde aldri blitt sammen med exen, men vi fikk tre barn og 19 år sammen før jeg gikk. Det var valg jeg tok, og jeg kan ikke bruke tid på å angre at jeg ikke gikk tidligere, det blir bortkastet tid. 

Nå har jeg drømmemannen, har voksne barn og et halvt liv å nyte

[AnonymBruker]

Jeg er en av disse idiotene som har kastet bort halve voksenlivet på et intetsigende forhold pga hensynet til barn, penger og sosial status. Ikke gjør samme tabben.

Anonymkode: 70b6c...e79

[Umylian]

Jeg ble altfor lenge med feil mann og angrer på det. Vi hadde ikke felles barn, men det var allikevel ting som gjorde at jeg ble lengre enn jeg burde. Vi var tross alt gode venner og det spilte inn.

Men forstår ikke helt det med fast jobb og gode venner? Er du ansatt i hans bedrift? Har dere mange felles venner som du tror ikke vil være dine etter et brudd?

[AnonymBruker]

Jeg er også en av idiotene som har gjort dette. Ung og dum, to barn, felles økonomi og ok forhold til svigers; gjorde at jeg ble. Vi hadde ingenting felles. Bortkastede 10 år med en notorisk utro tulling. Ikke gjør samme tabben. 

Anonymkode: c79d2...bcb

[Prelunia]

1 time siden, Umylian skrev:

Jeg ble altfor lenge med feil mann og angrer på det. Vi hadde ikke felles barn, men det var allikevel ting som gjorde at jeg ble lengre enn jeg burde. Vi var tross alt gode venner og det spilte inn.

Men forstår ikke helt det med fast jobb og gode venner? Er du ansatt i hans bedrift? Har dere mange felles venner som du tror ikke vil være dine etter et brudd?

Det var bare at jeg ramsa opp ting i livet mitt som var bra og som jeg prøver å fokusere på . Mange av punktene er jo uavhengig av han 

[AnonymBruker]

1 time siden, Prelunia skrev:

Mange av punktene er jo uavhengig av han 

Dette kan du legge på plussida, sammen med de nye mulighetene som åpner seg. Bare å sett i gang prosessen. La 2020 bli ditt år. 

Anonymkode: 77811...f9d

[Umylian]

1 time siden, Prelunia skrev:

Det var bare at jeg ramsa opp ting i livet mitt som var bra og som jeg prøver å fokusere på . Mange av punktene er jo uavhengig av han 

Da er det ting som fremdeles er der selv om dere går fra hverandre.

De punktene må du heller bruke som motivasjon til å gjøre noe med situasjonen din. Verken du, han eller barna er tjent med at du er ulykkelig og lever på akkord med egne følelser.

[AnonymBruker]

Jeg tror at alle de som har endt med å gå, alltid vil hevde at de burde gått tidligere. Det er jo fordi det er en stor beslutning med barn i bildet, og så prøver man litt til, lar barna bli større, kanskje tar noe parterapi, håper det går seg til.

Men ender man med å dra så virker jo de siste årene bare håpløse, og man kan spørre seg hvorfor man pisket en død hest. Men slik skal det kanskje også være - hadde man ikke hatt alle disse "kanskje det fungerer"-årene, så hadde man i senere tid lurt på om det var forhastet, eller man prøvde nok. Det er liksom ikke noe alternativ som virker ideelt.

Kanskje er det verre for de som sitter i et litt halvveis forhold. Kjæresten min var gift før, men når man krangler hver bidige dag så er det liksom ikke noe tvil om at det er feil for begge parter. Det høres ikke ut som om forholdet ditt er av sorten som gjør hverdagen fæl. Men det er klart, du får vurdere hva alternativet potensielt er. Vi takler alle brudd og singelliv ulikt.

Anonymkode: 5630a...e8a

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med min kone fordi jeg gav henne et løfte da vi giftet oss. Det løftet nekter jeg å bryte. Hun var en gang den rette, men ekteskapet har vært en humpete vei. Har lenge tenkt at hun ikke er den rette lenger, og jeg vet at hun tenker det samme om meg også. Samtidig føler vi begge at det er rett å stå sammen. 

Med tre barn, gode jobber og en generell god stemning i huset gjør at det ikke er så ille likevel. Vi er jo fryktelig glad i hverandre og gjør vårt for at alle skal ha det bra. 

Anonymkode: 025f7...b68

[Hr. Aktiv]

Hvordan behandler dere mannen deres når situasjonen er slik? 

[AnonymBruker]

Jeg ble værende i flere år etter at den erkjennelsen kom, "dette er ikke mannen jeg elsker". 

Tok endelig valget om å gå, etter at en dårlig samvittighet hadde begynt å feste seg. Tanken på at jeg jo faktisk fratok mannen muligheten til å virkelig bli elsket. For hvert år jeg "holdt ut" i forholdet, fratok jeg ham enda et år hvor han kunne blitt sammen med en dame som genuint likte å være med ham. Man har ikke rett til å stjele så mye tid og potensiell lykke fra et annet menneskes liv, bare fordi man selv ønsker tryggheten ved å bli. 

Anonymkode: 1cd55...28e

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble værende i flere år etter at den erkjennelsen kom, "dette er ikke mannen jeg elsker". 

Tok endelig valget om å gå, etter at en dårlig samvittighet hadde begynt å feste seg. Tanken på at jeg jo faktisk fratok mannen muligheten til å virkelig bli elsket. For hvert år jeg "holdt ut" i forholdet, fratok jeg ham enda et år hvor han kunne blitt sammen med en dame som genuint likte å være med ham. Man har ikke rett til å stjele så mye tid og potensiell lykke fra et annet menneskes liv, bare fordi man selv ønsker tryggheten ved å bli. 

Anonymkode: 1cd55...28e

Det er jo en annen måte å se det på. Selv om mange kan bli lei i langvarige forhold så er det jo faktisk mennesker som er mer eller mindre riktige for en, og det ser man kanskje bedre ettersom man blir eldre. Sannheten er jo faktisk den at mange går ut av et ekteskap og finner en partner som passer dem bedre og som de har det bedre med.

Når det skal sies er det ikke alle som er så generøse når bruddet er et faktum. Min kjæreste har vært gift før, med en kvinne som var veldig ulik ham i et ekteskap som ble veldig turbulent. Det var hun som gikk, kanskje med tanken om at begge fortjente bedre, men da vi traff hverandre var ikke det spesielt godt mottatt heller. Hun mente nok at han burde sørget lenger.

Jeg tror det dessverre er ganske få som er såpass generøse som du er her - og ikke bare mener eksen fortjener bedre, men er. genuint positive når de finner det.

Anonymkode: 5630a...e8a

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo en annen måte å se det på. Selv om mange kan bli lei i langvarige forhold så er det jo faktisk mennesker som er mer eller mindre riktige for en, og det ser man kanskje bedre ettersom man blir eldre. Sannheten er jo faktisk den at mange går ut av et ekteskap og finner en partner som passer dem bedre og som de har det bedre med.

Når det skal sies er det ikke alle som er så generøse når bruddet er et faktum. Min kjæreste har vært gift før, med en kvinne som var veldig ulik ham i et ekteskap som ble veldig turbulent. Det var hun som gikk, kanskje med tanken om at begge fortjente bedre, men da vi traff hverandre var ikke det spesielt godt mottatt heller. Hun mente nok at han burde sørget lenger.

Jeg tror det dessverre er ganske få som er såpass generøse som du er her - og ikke bare mener eksen fortjener bedre, men er. genuint positive når de finner det.

Anonymkode: 5630a...e8a

Har du noen gang tenkt på at når forholdet du er i nå er blitt av det langvarige slaget, så er sjansen stor for at dere to vil havne i nøyaktig samme situasjon? Det var en gang din nye kjæreste var i et nytt, spennende og godt forhold - til sin eks-kone. Han giftet seg til og med, så forelsket var han.

Det er så naivt å tro at det man har i øyeblikket, nuet, vil fortsette selv etter mange års samliv. Det kommer gråværsdager for dere også, og når forelskelsen og alt det spennende har lagt seg, kommer sider til syne som man overså i forelskelsens rus.

Anonymkode: 352a4...930

[Prelunia]

10 timer siden, Hr. Aktiv skrev:

Hvordan behandler dere mannen deres når situasjonen er slik? 

Som en venn nærmest . Men vet ganske sikkert at han ikke merker at jeg tenker sånn.. Da det er hovedproblemet i forholdet vårt for min del : han har ikke behov for så mye nærhet , eller snakke så mye om ting , eller si fine ting til hverandre .
Jeg har prøvd å snakke om det mange ganger , men har gitt opp da han mener jeg overtenker og at man bare burde vite at man er glad i hverandre i et forhold, uten å si /vise det. Hvis han ikke ville ha vært sammen med meg , hadde han ikke vært det sier han .

så behandler han som en venn , og det er vi jo. Barna ser jo ingen dårlig stemning eller noe. Han kysser meg kanskje en gang om dagen, som er når han drar på jobb . Da kysser jeg tilbake. Det er det han trenger bare . Jeg tar aldri iniativ, for jeg har opplevd så mange ganger at han opplever meg som klengete hvis jeg vil ha en klem eller kyss i løpet av dagen. Så gidder ikke .

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du noen gang tenkt på at når forholdet du er i nå er blitt av det langvarige slaget, så er sjansen stor for at dere to vil havne i nøyaktig samme situasjon? Det var en gang din nye kjæreste var i et nytt, spennende og godt forhold - til sin eks-kone. Han giftet seg til og med, så forelsket var han.

Det er så naivt å tro at det man har i øyeblikket, nuet, vil fortsette selv etter mange års samliv. Det kommer gråværsdager for dere også, og når forelskelsen og alt det spennende har lagt seg, kommer sider til syne som man overså i forelskelsens rus.

Anonymkode: 352a4...930

Selvsagt kan det skje. Men hvis to mennesker møtes,  og er ferdig med alle årene med småbarn, tidsklemmer, tidstyver og alt mulig rundt jobb og etablering, så har man mer ro i livet. Mange går for særbo, og har lært hvor mye egentid de egentlig trenger.  

Anonymkode: 77811...f9d

[AnonymBruker]

2 timer siden, Prelunia skrev:

Som en venn nærmest . Men vet ganske sikkert at han ikke merker at jeg tenker sånn.. Da det er hovedproblemet i forholdet vårt for min del : han har ikke behov for så mye nærhet , eller snakke så mye om ting , eller si fine ting til hverandre .
Jeg har prøvd å snakke om det mange ganger , men har gitt opp da han mener jeg overtenker og at man bare burde vite at man er glad i hverandre i et forhold, uten å si /vise det. Hvis han ikke ville ha vært sammen med meg , hadde han ikke vært det sier han .

så behandler han som en venn , og det er vi jo. Barna ser jo ingen dårlig stemning eller noe. Han kysser meg kanskje en gang om dagen, som er når han drar på jobb . Da kysser jeg tilbake. Det er det han trenger bare . Jeg tar aldri iniativ, for jeg har opplevd så mange ganger at han opplever meg som klengete hvis jeg vil ha en klem eller kyss i løpet av dagen. Så gidder ikke .

Han høres prikk lik ut som min mann. Han sier og oppfører seg helt likt som beskrivelsen din. Så kan ikke komme med så mange råd, annet enn å si at jeg forstår deg! 

Anonymkode: 6a118...9af