Hvordan unngå å bli overkjørt på jobb?

[AnonymBruker]

Kan innrømme det først som sist: Jeg er en litt beskjeden person som ønsker å bli godt likt og oppfattet som hjelpsom og hyggelig på jobb og ellers. Men i flere av mine tidligere arbeidsforhold har jeg endt med å bli direkte overkjørt og utnyttet både av kollegaer og sjefer. Nå har jeg vært arbeidsledig en stund, og fått tenkt over disse situasjonene. Er en sånn person som ofte ikke klarer å reagere der og da, når noe skjer men så blir jeg sint eller lei meg senere når jeg innser at jeg ble dårlig behandlet. 
 

Starter snart i ny jobb og er veldig redd for at dette mønsteret skal fortsette.  Så det jeg lurer på er: Hva kan jeg egentlig gjøre / hvordan bør man oppføre seg, for å vise andre hvor grensene går og unngå å bli helt overkjørt?

Anonymkode: ac6b7...cc1

[AnonymBruker]

Du må øve. Så enkelt, og så vanskelig. Siden du for tiden er arbeidsledig, er det andre arenaer i livet der du for tiden blir overkjørt og utnyttet, der du kan begynne å øve? Du må øve på å si nei, øve på å være ærlig om hva du tenker, øve på å gi tydelige tilbakemeldinger, og øve på å sette grenser for deg selv.

Anonymkode: cd6b2...5b4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du må øve. Så enkelt, og så vanskelig. Siden du for tiden er arbeidsledig, er det andre arenaer i livet der du for tiden blir overkjørt og utnyttet, der du kan begynne å øve? Du må øve på å si nei, øve på å være ærlig om hva du tenker, øve på å gi tydelige tilbakemeldinger, og øve på å sette grenser for deg selv.

Anonymkode: cd6b2...5b4

Det er utrolig vanskelig, jeg faller lett tilbake i gammelt handlingsmønster men må bare øve meg ja.

Noen andre her som har klart å bli bedre på dette?

Anonymkode: ac6b7...cc1

[Sparkling_Pink]

Ja, jeg ble markant bedre etter psykomotorisk fysioterapi. Begynte å sette grenser, si ifra, opplevde kolegaer som mindre truende og feilet og lærte langt raskere.

En god del jobber har skriftlige sikkerhetsventiler for uønskede hendelser, og du vil slik kunne rapportere inn episoder hvor du ble behandlet mindre bra. Dette er dessverre ofte litt tungrudd og tregt, men vil kunne være med på å forme deg og arbeidsplassen på fornuftige måter.

Det kan hende det kan vise seg nyttig å gå til eller be om coaching i oppstartsfasen i ny - jobben og så gå noe systematisk igjennom situasjonene som kan oppleves som utnyttelse for din del. Det er enklere å gjøre noe med noe, om en vet hva nøyaktig som er mangelen, problemet eller tilkortkommenheten. For alt jeg vet har du bare hatt uflaks og møtt dårlige mennesker.

[AnonymBruker]

15 timer siden, Sparkling_Pink skrev:

Ja, jeg ble markant bedre etter psykomotorisk fysioterapi. Begynte å sette grenser, si ifra, opplevde kolegaer som mindre truende og feilet og lærte langt raskere.

En god del jobber har skriftlige sikkerhetsventiler for uønskede hendelser, og du vil slik kunne rapportere inn episoder hvor du ble behandlet mindre bra. Dette er dessverre ofte litt tungrudd og tregt, men vil kunne være med på å forme deg og arbeidsplassen på fornuftige måter.

Det kan hende det kan vise seg nyttig å gå til eller be om coaching i oppstartsfasen i ny - jobben og så gå noe systematisk igjennom situasjonene som kan oppleves som utnyttelse for din del. Det er enklere å gjøre noe med noe, om en vet hva nøyaktig som er mangelen, problemet eller tilkortkommenheten. For alt jeg vet har du bare hatt uflaks og møtt dårlige mennesker.

Takk for flere gode tips, har hørt mye bra om psykomotorisk fysioterapi. Å rapportere uønskede hendelser burde jeg gjort, for den ene jobben var i staten og der vet jeg de var opptatt av dette. Det var en kollega som skjelte meg ut foran andre kollegaer. 
 

Mulig jeg bare har hatt uflaks ja. De fleste møter vel på vanskelige kollegaer i løpet av arbeidslivet, men man må jo bare håndtere det på en eller annen måte. Har sikkert blitt oppfattet som for lite tydelig og «grenseløs». Og da er det alltid noen som står klar til å utnytte det:( 

 

ts

Anonymkode: ac6b7...cc1

[AnonymBruker]

Etter tunge år, har jeg lært meg å "velge smart,"Dvs jeg vurderer røde flagg før jeg takker ja til arbeidssted.

Jeg merker stor forskjell på et sunt miljø med profesjonelle kollegaer, enn et gitig et der de gjør det de kan for å bryte deg ned.

Håper jeg unngår det i framtiden, men dersom jeg oppølever "å bli kjørt over," så skriver jeg ned hendelsen, går til leder ( tjenestevei ) og setter grenser med en gang. Observere, og responderer saklig og nøytralt. Gir det seg ikke, kontakter jeg fagforening og arbeidstilsynet. Ev søker jeg ny jobb, livet er for kort til å ksate det bort på mennesker som ødelegger.

Jeg har tidligere blitt overkjørt, utsatt for misunnelse og seksuell trakkassering. Har derfor blitt beinhard, men bare for de som fortjener det.

Sett grenser med en gang.

Anonymkode: 99226...0ec

[Sparkling_Pink]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for flere gode tips, har hørt mye bra om psykomotorisk fysioterapi. Å rapportere uønskede hendelser burde jeg gjort, for den ene jobben var i staten og der vet jeg de var opptatt av dette. Det var en kollega som skjelte meg ut foran andre kollegaer. 
 

Mulig jeg bare har hatt uflaks ja. De fleste møter vel på vanskelige kollegaer i løpet av arbeidslivet, men man må jo bare håndtere det på en eller annen måte. Har sikkert blitt oppfattet som for lite tydelig og «grenseløs». Og da er det alltid noen som står klar til å utnytte det:( 

 

ts

Anonymkode: ac6b7...cc1

Jeg har blitt kjempeorverrasket etter å ha samtalt med mennesker som jeg har sett utnytte andre rett forran øynene mine. Det er ikke det at "noen står klar til å utnytte", det jeg får er begrunnelser som; - det var mulig, derfor gjorde jeg det. - Den andre hadde sagt ifra om det jeg gjorde var ugreit. - Jeg trodde h*n likte det! - Hvordan skal jeg vite om den andre har tid? Jeg spør jo bare. - Vi har en felles forståelse for at det er slik som dette det fungerer.

Alt i alt er min personlige konklusjon at flertallet er inneforstått med å ikke få det slik de vil det hele tiden, og at et mindretall mangler skrupler på å prøve seg - men at de er ikke så skruppelløs at de ikke er villig til ta imot signaler.

Helt normal innestemme fungerer hos flertallet. Funker ikke det, nytter det å bli sint. Litt lett tramping i gulvet og rynkete bryn og ned i et lett snerr i stemmen, så når budskapet frem til så og si alle.