Barbie Skrevet 30. mai 2005 #1 Skrevet 30. mai 2005 I dag er det 1 uke siden Sussie-jenta mi forsvant. :-( Hun er halvannet år og sterilisert. Hun var fæl til å fly på dagtid, men var alltid inne om natta. Mannen min og jeg har lett overalt. Jeg har hengt opp savnet-plakater og annonsert i lokalavisa. Ingen respons!! Nå har jeg bare broren hennes igjen, og han sturer fælt om dagen. Mjauer og leter etter søstra si. Er det vanlig at steriliserte katter blir borte i dagesvis? Jeg går ut fra at noe har skjedd henne, men jeg håper jo i det lengste... :cry:
Gjest uff Skrevet 30. mai 2005 #2 Skrevet 30. mai 2005 uff ameien!! jeg kan skjønne atdet er en vond følelse.. jeg var totalt forvirra da det samme skjedde her med pusen min. han tok seg aldri noen lange turer på mer en et par timer. kom alltid når vi ropte på han og aldri ute om natten.... men så vips var han borte.. han var kastrert og kom ikke.. vi ropte og ropte, lette og lette.. bortevekk! jeg var kjempe redd og alle tankene suste i huet om hvor han kunne være... det gikk hele to dager og plutselig satt han på trappen igjen som om inget var skjedd.... så ja han er et levende eks på at selv slike katter kan ta seg en tur på vift;)
Gjest Gjesta Skrevet 30. mai 2005 #3 Skrevet 30. mai 2005 Se -her- . Katter har en tendens til å ta seg lange turer og kan være borte i dagesvis, uten at det skader dem. Håper pusen din snart kommer hjem. :trøste:
Lillesøster Skrevet 30. mai 2005 #4 Skrevet 30. mai 2005 Så trist, håper hun kommer tilbake. Let på dyrebeskyttelsen sin hjemmeside etter katten din eller legg henne inn som savnet.
Barbie Skrevet 31. mai 2005 Forfatter #5 Skrevet 31. mai 2005 Da har vi fått det bekreftet, Sussie er død. :cry: Det ringte en dame i går, som hadde sett savnet-plakaten vår. Hun hadde funnet en død katt på tirsdag. Den lå i veikanten, bare 100 meter herfra. Hun hadde tatt bilde av den med mobilen sin, før hun la katten i en søplesekk og gravde den ned bak huset sitt. Hun sendte bildet til oss, og det er ingen tvil. Det er vår lille Sussie. Kroppen var like hel, men hodet var veldig skadet. Hun manglet et øye.... Nå føler jeg meg helt tom. Både mannen og jeg har grått øynene røde. Vi snakket om å grave henne opp igjen, for å få henne obdusert. Tanken på at hun kanskje var mishandlet til døde gjorde meg rasende! På den andre siden var hun svært redd for fremmede, og har nok aldri latt seg fange av folk hun ikke kjenner. Vi går ut fra at hun ble påkjørt, og må bare finne oss til rette med det. Jeg blir imidlertid rasende forbanna på bilføreren. Kunne han/hun ikke gjort en innsats for å finne eieren? En liten annonse i lokalavisa er vel ikke for mye forlangt? Jeg har skrevet et leserinnlegg til vedkommende som drepte katten vår. Håper det kjennes på samvittigheten!! :evil:
Sniglå Skrevet 31. mai 2005 #6 Skrevet 31. mai 2005 huff og huff.....Det å miste en katt, eller hvilket som helst kjæledyr er jo som å miste et familiemedlem, for kjæledyr er jo en del av familien... Prøv å se det positive i saken; at dere VET hva som skjedde. Det må være verre å ikke vite hva som har skjedd og gå rundt å lure, tankene kan gå løpsk da, og det er IKKE noe gøy. Jeg har også hørt at de som kjører på katter ikke alltid merker det, men det hjelper jo lite for deres del. Trist er det uansett, har vært der selv. Prøv bare å minne de gode tingene med katten, ikke la de siste dagene i livet av katten være det dere tenker på når dere tenker på den.
Gjest :( Skrevet 31. mai 2005 #7 Skrevet 31. mai 2005 Uff. Katten ble sikkert påkjørt - om det manglet et øye kan det være en fugl eller et annet dyr som har forsynt seg etter at hun var død. Vi har selv en liten katt som vi er redde for at noe skal skje med, men man kan jo ikke gardere seg. Trøst deg med at katten sikkert levde et godt liv, og forhåpentligvis slapp hun å ha det vondt. Også er jeg enig i at bilføreren burde ha stoppet.
Smilla78 Skrevet 2. juni 2005 #12 Skrevet 2. juni 2005 Så trist...... Å miste et dyr er grusomt. Vi mistet katten vår for 3 år siden, han ble bare borte. Vi lette og lette, men vi bodde nær en trafikert vei så vi regner med at han ble påkjørt. Vi fikk en ny katt etter en stund, men den hadde vi bare inne til vi flyttet dit vi bor nå. Her er det fine utemuligheter både for henne og sønnen hennes.
Milly:) Skrevet 6. juni 2005 #13 Skrevet 6. juni 2005 Så grusomt! :cry: Enig i at bilføreren burde stoppet, hvis han/hun merket det da. Jeg hadde i alle fall aldri tilgitt meg selv hvis jeg hadde kjørt på et dyr...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå