Er det helt jævlig å ha flere enn ett barn?

[AnonymBruker]

Jeg må bare spørre. Vet jeg sikkert får en del spydige kommentarer om at jeg tåler lite og ikke burde få flere barn, osv, dere får bare kjøre på og få det ut av systemet ;)

Vi har ett barn på litt over to år, og vurderer en til. Men jeg er redd det blir for tøft. Jeg er desverre ganske sensetiv og får lett overload av mye støy og stress. Hvordan skal det gå å komme seg ut døra til barnehagen om morgenen, og kle på et spedbarn som kanskje bæsjer eller trenger melk akkurat idet vi skal ut døra, samtidig som jeg må kle på vrang storesøster med makt. Det høres jo helt ille ut. Eller spedbarn som våkner hver tredje time natta gjennom, mens storesøster gjerne skal starte dagen kl 05 med krisehumør og hyl. Hvordan overlever man egentlig?

Kjenner jeg er litt redd.. vet det bare er en fase i livet og at ungene blir større, men allikevel. Og JA, vi vil gjerne ha fler enn ett barn og JA jeg vet det går an å bare ha ett ;)

Anonymkode: 72fe4...601

[AnonymBruker]

Jeg har tre. Overgangen fra 0 til 1 var definitivt tøffest for meg. Etterhvert har jeg fått mye mer selvtillit som mor, og mer rutine. Jeg lar meg ikke vippe av pinnen av trass lenger, og stresser langt mindre enn jeg gjorde da minste var liten. 
 

Om det blir slik for deg kan jeg jo ikke love da.  

Anonymkode: ec3db...9eb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må bare spørre. Vet jeg sikkert får en del spydige kommentarer om at jeg tåler lite og ikke burde få flere barn, osv, dere får bare kjøre på og få det ut av systemet

Vi har ett barn på litt over to år, og vurderer en til. Men jeg er redd det blir for tøft. Jeg er desverre ganske sensetiv og får lett overload av mye støy og stress. Hvordan skal det gå å komme seg ut døra til barnehagen om morgenen, og kle på et spedbarn som kanskje bæsjer eller trenger melk akkurat idet vi skal ut døra, samtidig som jeg må kle på vrang storesøster med makt. Det høres jo helt ille ut. Eller spedbarn som våkner hver tredje time natta gjennom, mens storesøster gjerne skal starte dagen kl 05 med krisehumør og hyl. Hvordan overlever man egentlig?

Kjenner jeg er litt redd.. vet det bare er en fase i livet og at ungene blir større, men allikevel. Og JA, vi vil gjerne ha fler enn ett barn og JA jeg vet det går an å bare ha ett

Anonymkode: 72fe4...601

Jeg har to tette, det er 21 måneder mellom dem, aldri angret en dag på at jeg fikk to og kunne gjerne hatt flere. De er tenråinger nå. Men aldri vørt hverken støy, ikke krangling , alltid lekt bra sammen. To jenter så har kanskje litt å si. Men har du rutiner så slipper du kaos om morningen, samme med legging og spisetid. Og når jeg ser hvilken glede de har hatt av hverandre i alle år så er jeg så glad for at vi fikk to såpass tette, det er jo ingen garanti for at de blir så gode venner. Men jeghar nok også vært heldig med sovebarn som har sovet natten gjennom siden de var 6 måneder begge to . Jeg ville jo aldri hatt et barn om jeg kunne valgt selv, selv har jeg flere søsken og er veldig glad for det. Du kommer garantert til å klare det bra. Hos oss har det vært ganske greit at herjing, løping og skriking ikke er ok inne, det er innestemmer og ikke henge i taklampa

Anonymkode: 3a20d...2ad

[AnonymBruker]

 Noen dager er helt ærlig helt pyton! Dager med krangling fra morgen til kveld, unger som ikke vil, eller skal selv osv.. 

men de aller fleste dager er fine  og de har stor glede av hverandre, og under holder seg selv når de leker sammen. 
 

ville aldri vert foruten mitt andre barn og angrer overhode ikke på at vi gikk fra ett til to, selv om det kan være slitsomt innimellom. 

Anonymkode: 53751...750

[AnonymBruker]

Jeg har to og synes det er helt topp. De underholder hverandre godt. Våre barn er ganske tette i alder, det var bevisst fordi vi ville at de skulle kunne leke sammen, at de skulle ha glede av samme aktiviteter osv. Vi tenkte også at i og med at vi uansett hadde et ganske begrenset liv for vår egen del på grunn av et barn kunne vi like gjerne ha et til. Jeg hadde ikke ønsket å vente til førstemann var ferdig med barnehagen med å sette i gang på nytt. Da hadde småbarnsperioden for vår del blitt veldig lang.

Det som høres helt forskjellig ut fra din situasjon er at det virker som du er ganske alene med de praktiske tingene. Mannen min har vært minst like engasjert hele veien som meg, da vi hadde baby nr 2 stod han opp hvis størstemann våknet osv.

Anonymkode: 47772...422

[AnonymBruker]

Ja, det er faktisk helt jævelig

Anonymkode: 0f11a...911

[AnonymBruker]

Jeg var like nervøs som deg for alle de tingene,så turte liksom ikke få nr.2. Før største var 13 kom det "plutselig" én til,og når jeg nå kjenner hvor hel jeg liksom ble,og ser gleden hos søsknene,er det nesten så jeg angrer litt på at jeg venta så lenge. 

Kjør på,det er nok verdt det,med litt stress de første årene

Anonymkode: bc00b...3f5

[Sirhelen]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må bare spørre. Vet jeg sikkert får en del spydige kommentarer om at jeg tåler lite og ikke burde få flere barn, osv, dere får bare kjøre på og få det ut av systemet

Vi har ett barn på litt over to år, og vurderer en til. Men jeg er redd det blir for tøft. Jeg er desverre ganske sensetiv og får lett overload av mye støy og stress. Hvordan skal det gå å komme seg ut døra til barnehagen om morgenen, og kle på et spedbarn som kanskje bæsjer eller trenger melk akkurat idet vi skal ut døra, samtidig som jeg må kle på vrang storesøster med makt. Det høres jo helt ille ut. Eller spedbarn som våkner hver tredje time natta gjennom, mens storesøster gjerne skal starte dagen kl 05 med krisehumør og hyl. Hvordan overlever man egentlig?

Kjenner jeg er litt redd.. vet det bare er en fase i livet og at ungene blir større, men allikevel. Og JA, vi vil gjerne ha fler enn ett barn og JA jeg vet det går an å bare ha ett

Anonymkode: 72fe4...601

Bare ikke skaff deg.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har to og synes det er helt topp. De underholder hverandre godt. Våre barn er ganske tette i alder, det var bevisst fordi vi ville at de skulle kunne leke sammen, at de skulle ha glede av samme aktiviteter osv. Vi tenkte også at i og med at vi uansett hadde et ganske begrenset liv for vår egen del på grunn av et barn kunne vi like gjerne ha et til. Jeg hadde ikke ønsket å vente til førstemann var ferdig med barnehagen med å sette i gang på nytt. Da hadde småbarnsperioden for vår del blitt veldig lang.

Det som høres helt forskjellig ut fra din situasjon er at det virker som du er ganske alene med de praktiske tingene. Mannen min har vært minst like engasjert hele veien som meg, da vi hadde baby nr 2 stod han opp hvis størstemann våknet osv.

Anonymkode: 47772...422

Jeg og mannen samarbeider så mye som mulig og han gjør masse i hjemmet og med ungene, heldigvis. Men han har lang pendlevei og jeg har 5 min til jobb, så alt av henting og levering i barnehage faller på meg. Noen dager skjønner jeg ikke hvordan jeg skulle fått med meg en trassig to/treåring OG en baby inn i bilen engang, med vintertøy og matpakker og eldstesøsters meltdowns. Men jeg ser det kanskje for meg som verre enn det ville vært i virkeligheten.

Anonymkode: 72fe4...601

[AnonymBruker]

Jeg har en på snart 3 år med mye vilje og meninger og en på 6 mnd som er den blideste babyen jeg (og mange andre) har sett.
 

Noen dager går smertefritt, og jeg klarer å holde hodet kaldt i litt stressende situasjoner. Andre dager er ganske hektiske, med nei nei, vil ikke, babyen er sulten, krangling med 3 åringen.. da blir jeg helt svett.. 

Men far kan vel kanskje levere eldste i barnehagen? Så kan du hente litt tidligere? Sånn gjorde vi det i starten, da hentet jeg ofte storebror når lillebror sov i bilstol eller tok vogna. Husk at babyer 0-3 mnd Stort sett sover veldig mye i løpet av dagen. 
 

 

Anonymkode: 239a2...820

[AnonymBruker]

Tror du krisemaksimerer langt mer enn nødvendig. Hvis dere vil ha to og dere vil ha de passe tette, så får du til det du vil få til.

Jeg er også veldig var for mye støy og stress, så vi har svært klare rutiner på ting, forbereder eldste så godt som det lar seg gjøre og lar det stå til. Matpakker smøres kvelden før, klær legges frem kvelden før og alt som skal til barnehagen av skiftetøy osv legges i bilen dagen før. Har eldste dramatiske hyloramatendenser er det klar beskjed om å kutte ut. Vil han ikke ha på jakke er det ut i bilen uten jakke, blir det kaldt eller vått vet de til neste gang (ikke i -20, men innenfor rimelighetens grenser....). Har babyen vært våken hele natten så tilbringes dagen i stor grad i sofaen eller senga mens eldste er i bhg.

Vil dere ha en til, så finner dere en løsning på alt, ikke ta sorgene eller problemene på forskudd, ikke sikkert du møter halvparten av dem engang.

Anonymkode: cecf9...32b

[saltvann]

Om du ønsker et barn til, så få det. Er helt fantastisk, men veldig tøft også.
Om babyen akkurat skal ha mat eller ny bleie når du skal ut av huset for å levere i bhg, så gjør jo ikke det noen ting! Man kan levere når man vil i bhg De i bhg kan ønske at man kommer før da eller da, men man må ikke. Så da er det bare å skifte bleie eller gi mat, så drar dere

Jeg personlig syntes det er godt å se hvor godt forhold mine barn har De leker fint sammen, men krangler og Mye lærdom i å ha søsken, men man burde absolutt ønske seg det og ikke bare få for å få...
 

[AnonymBruker]

Jeg syns det har blitt lettere med to barn, etter minstemann var ferdig med babyperioden. De er bestevenner og leker, stort sett, hele tiden. Mye "avlastning" i at de har hverandre. De krangler naturligvis litt inn i mellom, men det går raskt over. 

Anonymkode: 2bea7...c9f

[AnonymBruker]

Vi har tre tette. Det har ikke vært noe problem, de leker mye ned hverandre. 

Hvorfor så mye fokus på "trass"? Grusomt ord...

Anonymkode: 80a5a...b14

[Kuleku]

Jeg vet ikke for jeg har ett barn. Jeg tenkte som deg og vi valgte å få ett. Har aldri angret på det. 

[ikkevoksen]

Moren min er som deg, liker ikke høye lyder osv. Da hun fikk søsteren min ble hun en verre versjon av seg selv. Stressa, sliten og behov for middagslur hver dag. Ble lite kvalitetstid og mye kjefting og uro. Vondt verre er at jeg og søsteren min er helt forskjellige og kom aldri overens. Ikke engang som voksne har vi noe særlig kontakt. Så det er ikke en bonus for noen. Egentlig.

Jeg vet ikke hvordan det er å være mor, men etter å ha sett mamma før og etter hun fikk lillesøsteren min så skjønner jeg ikke hvordan sensitive mødre orker å få flere barn. Og dette med at søsken leker godt sammen er noe jeg kun hører om på kvinneguiden men aldri ser i virkeligheten. 

[AnonymBruker]

Jeg har tre og har fått kjenne på stresset med to små og luksusen med bare ett barn. 

Ett barn kan ikke sammenlignes med to små. Hadde enebarn i 12 år før jeg fikk to på rappen og overgangen var stor. Nå med to små har livet omtrent stoppet opp siden andremann kom i 2017. Tredjemann kom i 2019. 

Viktig å ikke sette for mye krav til seg selv i denne perioden. Det er en overlevelsesfase og ingenting annet. 

Anonymkode: ccc15...90f

[AnonymBruker]

9 minutter siden, ikkevoksen skrev:

Moren min er som deg, liker ikke høye lyder osv. Da hun fikk søsteren min ble hun en verre versjon av seg selv. Stressa, sliten og behov for middagslur hver dag. Ble lite kvalitetstid og mye kjefting og uro. Vondt verre er at jeg og søsteren min er helt forskjellige og kom aldri overens. Ikke engang som voksne har vi noe særlig kontakt. Så det er ikke en bonus for noen. Egentlig.

Jeg vet ikke hvordan det er å være mor, men etter å ha sett mamma før og etter hun fikk lillesøsteren min så skjønner jeg ikke hvordan sensitive mødre orker å få flere barn. Og dette med at søsken leker godt sammen er noe jeg kun hører om på kvinneguiden men aldri ser i virkeligheten. 

Atte hæ?

Selvfølgelig finnes det mange søsken som leker supert sammen! 

Anonymkode: 80a5a...b14

[ikkevoksen]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Atte hæ?

Selvfølgelig finnes det mange søsken som leker supert sammen! 

Anonymkode: 80a5a...b14

Jeg har aldri sett dette i virkeligheten, sa jeg. Det betyr ikke at det ikke skjer, bare at JEG ikke har sett det. Venninnene mine som har søsken har aldri lekt eller "hengt" med søsknene sine som jeg har sett. 

[AnonymBruker]

Vi har 2 barn som begge er under 3 år. Jeg er veldig mye alene med barna, også om nettene. Ingen av de sover gjennom natta, våkner tidlig osv osv. Har ikke familie i nærheten og ingen avlastning. Jeg føler noen dager er helt for jævlige og venter bare på leggetid. Ofte gruer jeg meg nesten til å legge meg selv, for jeg vet hvor slitsomme nettene er, og når jeg sitter våken kl 03 på natta, gleder jeg meg bare til dagen kan starte og jeg kan hive den eldste i barnehagen. 

Anonymkode: 7be33...0ff