Bli Journalist?

[AnonymBruker]

Hei!

 

Er en dame på 20 år, som har tenkt på journalistyrket.

 

Jeg har fra jeg var kjempe liten vært glad i å lese, skrive og i å engasjere meg i verdensproblemer. Når jeg var barn ønsket jeg å bli journalist, og har alltid hatt en drøm i bakhodet om at jeg vil bli forfatter.

Jeg elsker å skrive. Alltid skrevet dagbok,og som barn og ung skrev jeg mye noveller. Også som ungdom skrevet noen "debatterende artikler" for meg selv. hadde en litt vanskelig barndom og brukte skriving også på en måte å uttrykke meg på i denne tiden. da jeg var 15 år la jeg fra meg denne drømmen. Jeg følte jeg ikke var god nok til å kunne bli noe av dette. Jeg så andre på min alder som ble publisert i aviser, som var utadvendte og som skrev blogger og lignende. Jeg følte at jeg aldri kunne bli like gode som dem. Jeg hadde så mye andre problemer fra hjemmesituasjonen og selvtilliten, så jeg ga opp. Jeg sluttet å skrive noveller. Jeg fortsatte å skrive, jeg har aldri hatt problemer med å skrive (har det motsatte problemet, å kutte ned). 

Så jeg lurer på om noen tror det er mulig for meg å starte nå som jeg er tjue, blir 21 til neste år å følge denne karrieren. Jeg synes det virker så spennende og en morsom jobb hvor man får uttrykt seg på papir. Jeg har litt slurvete skriving (skrivefeil og lignende), jeg har litt dårlig selvtillit (som jeg må jobbe med), og jeg har ingen erfaring på feltet, og er litt sjenert og usikker. Føler alle som velger denne utdanningen har gjort det siden de var små, og har alltid visst de har et spesielt talent? Kan man fortsatt klare det, eller er det for sent, eller bare går det ikke fordi jeg er meg? er åpen for alle kommentarer rundt tema fra alle. 

Er det noen journalister eller andre i lignende yrker som kan svare på hvor gamle de var da de fulgte denne veien, om egene erfaringer rundt temaet, og om hvordan de gikk frem for å kunne ta denne veien?

 

Tusen takk for alle svar!

Anonymkode: d2317...438

[AnonymBruker]

Jeg ville bli journalist når jeg var like gammel som deg, men knakk helt sammen ila. studiene. Som deg var jeg glad i å skrive og lese, men var/er sjenert og usikker. Mye av journalistutdanningen (og yrket) går ut på å opprette kontakt med og prate med (intervjue) ukjente mennesker. Psyken min taklet ikke den delen av arbeidet, (som var 90% av det). Skrivingen var gøy, altså.

Anonymkode: 8fcf7...f9e

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg ville bli journalist når jeg var like gammel som deg, men knakk helt sammen ila. studiene. Som deg var jeg glad i å skrive og lese, men var/er sjenert og usikker. Mye av journalistutdanningen (og yrket) går ut på å opprette kontakt med og prate med (intervjue) ukjente mennesker. Psyken min taklet ikke den delen av arbeidet, (som var 90% av det). Skrivingen var gøy, altså.

Anonymkode: 8fcf7...f9e

interessant, men hva endte du med å jobbe med, trives du? Vet du om andre veier jeg kan gå for å kunne tilfredstille behovet mitt for skriving og lesing?

Anonymkode: d2317...438

[C8H10N4O2]

Du kan jo starte med å høre om en lokalavis i nærheten trenger freelancefolk? Så får du kanskje testa ut litt.

[AnonymBruker]

Den første oppgaven jeg fikk da jeg begynte på journaliststudiet var å skrive en nyhetssak. Da må du ut og intervjue folk, uansett hvordan selvtilliten er. Du må selv finne saken med et godt og tydelig nyhetspoeng. 

Og sånn fortsetter det. Jeg var heldig og studerte en plass med lang praksis i lokale redaksjoner. Likevel er det bare de beste, og ofte mest utadvendte, som får jobb etter endt utdanning. Dette fordi de er bedre til å finne gode saker og pleie kildene sine. For en introvert vil dette være langt med slitsomt enn for en naturlig ekstrovert. 

For å få fast jobb er det en fordel om du er digital. Journalister i dag skal ikke bare skrive, de skal også kunne jobbe med podkast, ta bilder, filme og redigere. Det er et tøft marked. Av mitt kull var det omtrent femten av 25 som fullførte. Av oss igjen er det vel bare en håndfull som jobber som journalister. Resten videreutdannet seg eller gikk over i kommunikasjonsrådgiverstillinger. 

Anonymkode: d78c8...eac

[AnonymBruker]

10 minutter siden, C8H10N4O2 said:

Du kan jo starte med å høre om en lokalavis i nærheten trenger freelancefolk? Så får du kanskje testa ut litt.

ja, er ikke dum ide, men føler ikke jeg kanskje er god nok til å skrive for dem, hehe. 

Anonymkode: d2317...438

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Den første oppgaven jeg fikk da jeg begynte på journaliststudiet var å skrive en nyhetssak. Da må du ut og intervjue folk, uansett hvordan selvtilliten er. Du må selv finne saken med et godt og tydelig nyhetspoeng. 

Og sånn fortsetter det. Jeg var heldig og studerte en plass med lang praksis i lokale redaksjoner. Likevel er det bare de beste, og ofte mest utadvendte, som får jobb etter endt utdanning. Dette fordi de er bedre til å finne gode saker og pleie kildene sine. For en introvert vil dette være langt med slitsomt enn for en naturlig ekstrovert. 

For å få fast jobb er det en fordel om du er digital. Journalister i dag skal ikke bare skrive, de skal også kunne jobbe med podkast, ta bilder, filme og redigere. Det er et tøft marked. Av mitt kull var det omtrent femten av 25 som fullførte. Av oss igjen er det vel bare en håndfull som jobber som journalister. Resten videreutdannet seg eller gikk over i kommunikasjonsrådgiverstillinger. 

Anonymkode: d78c8...eac

Takk for veldig nyttig informasjon! Ja, jeg kan være litt utadvendt i noen type situasjoner. Synes podcast og å være på kamera kan virke veldig morsomt, bare litt usikker på meg dselv ja som kan bli en utfordring! Men med din erfaring, har du noen råd om hva andre utdanninger hvor man kan skrive, eller lese, kritisere eller lignende i yrket sitt?

Anonymkode: d2317...438

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Takk for veldig nyttig informasjon! Ja, jeg kan være litt utadvendt i noen type situasjoner. Synes podcast og å være på kamera kan virke veldig morsomt, bare litt usikker på meg dselv ja som kan bli en utfordring! Men med din erfaring, har du noen råd om hva andre utdanninger hvor man kan skrive, eller lese, kritisere eller lignende i yrket sitt?

Anonymkode: d2317...438

En annen ting jeg glemte å si om å være journalist: du må tåle mye. Du må tåle å skrive negative saker, at folk reagerer på det du skriver (både saklig og usaklig kritikk) og at du får uvenner i lokalmiljøet. En av foreleserne mine satte det veldig på spissen og sa at en journalist aldri kunne ha venner, siden han/hun alltid er på jakt etter en nyhetsvinkling. 

Hvis du vil skrive kan du bare gjøre det, hvem som helst kan skrive debattinnlegg til aviser. I kraft av yrket ditt stiller du gjerne sterkere, for eksempel som forsker, politiker eller leder. Alt avhengig av budskapet. 
De aller fleste forskere jobber med å skrive til fagjournaler og tidsskrifter, og mange deltar også i den offentlige debatten

Et annet alternativ kan være tekstforfatter. Da kan du jobbe med å lage gode tekster for nettsider, for eksempel. 

Hvis jeg skal være helt ærlig syns jeg ikke du skriver godt nok til å frilanse for en lokalavis ennå. I tillegg er det en god del kunnskap om etiske vurderinger og kildekritikk som journalister bruker hver dag. Har du lest vær varsom-plakaten, for eksempel? 

Anonymkode: d78c8...eac

[Knirke]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

ja, er ikke dum ide, men føler ikke jeg kanskje er god nok til å skrive for dem, hehe. 

Anonymkode: d2317...438

Hvis du ikke er god nok for en lokalavis, hvordan skal du da bli journalist? En del av jobben er at man må tåle mye krasse tilbakemeldinger. I avisredaksjoner er det gjerne internevaluering i plenum for hver eneste utgave. I studentavisen jeg var med i hadde vi eksternevalueringer i tillegg, og de var enda mer nådeløse. 

Jeg hadde en drøm om å bli fotojournalist, men la det fra meg pga at fotograferingen var en så forsvinnende liten del av jobben. 90% av freelancetilværelsen er bare salg, salg, salg, og det trives jeg ikke med. 

Sats heller på forfatter.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

En annen ting jeg glemte å si om å være journalist: du må tåle mye. Du må tåle å skrive negative saker, at folk reagerer på det du skriver (både saklig og usaklig kritikk) og at du får uvenner i lokalmiljøet. En av foreleserne mine satte det veldig på spissen og sa at en journalist aldri kunne ha venner, siden han/hun alltid er på jakt etter en nyhetsvinkling. 

Hvis du vil skrive kan du bare gjøre det, hvem som helst kan skrive debattinnlegg til aviser. I kraft av yrket ditt stiller du gjerne sterkere, for eksempel som forsker, politiker eller leder. Alt avhengig av budskapet. 
De aller fleste forskere jobber med å skrive til fagjournaler og tidsskrifter, og mange deltar også i den offentlige debatten

Et annet alternativ kan være tekstforfatter. Da kan du jobbe med å lage gode tekster for nettsider, for eksempel. 

Hvis jeg skal være helt ærlig syns jeg ikke du skriver godt nok til å frilanse for en lokalavis ennå. I tillegg er det en god del kunnskap om etiske vurderinger og kildekritikk som journalister bruker hver dag. Har du lest vær varsom-plakaten, for eksempel? 

Anonymkode: d78c8...eac

Det var mye interessant og gode råd her. Synes det er fint med ærlighet! Jeg er en som har en del skrivefeil, som jeg også nevnte,  men tror jeg kan skrive noen spennende og engasjerende tekster av og til. Og jeg føler at skrivefeil er noen man kan jobbe med og hvordan man formulerer seg? Men jeg vet ikke. Er på utkikk etter den riktige veien å gå, har startet på en utdanning tidligere som jeg ikke trivdes med, så etter et år droppet jeg ut. Jeg har vært så usikker på utdanning og hva jeg vil jobbe med. Skriving er noe jeg alltid har engasjert meg i, så er derfor jeg ville høre meg litt rundt! 

Dine innlegg har vært utrolig hjelpsomme! og tusen takk for all tiden du har brukt! Masse spennende!

Anonymkode: d2317...438

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Knirke said:

Hvis du ikke er god nok for en lokalavis, hvordan skal du da bli journalist? En del av jobben er at man må tåle mye krasse tilbakemeldinger. I avisredaksjoner er det gjerne internevaluering i plenum for hver eneste utgave. I studentavisen jeg var med i hadde vi eksternevalueringer i tillegg, og de var enda mer nådeløse. 

Jeg hadde en drøm om å bli fotojournalist, men la det fra meg pga at fotograferingen var en så forsvinnende liten del av jobben. 90% av freelancetilværelsen er bare salg, salg, salg, og det trives jeg ikke med. 

Sats heller på forfatter.

Så spennende å høre om din erfaring! Ja. Det var veldig mye hjelpsomt!

Forfatter er også veldig spennende, men der er jo lønnen litt varierende! Er kanskje en sidejobb man kan ha?

Tusen takk!

Anonymkode: d2317...438

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

 

Er en dame på 20 år, som har tenkt på journalistyrket.

 

Jeg har fra jeg var kjempe liten vært glad i å lese, skrive og i å engasjere meg i verdensproblemer. Når jeg var barn ønsket jeg å bli journalist, og har alltid hatt en drøm i bakhodet om at jeg vil bli forfatter.

Jeg elsker å skrive. Alltid skrevet dagbok,og som barn og ung skrev jeg mye noveller. Også som ungdom skrevet noen "debatterende artikler" for meg selv. hadde en litt vanskelig barndom og brukte skriving også på en måte å uttrykke meg på i denne tiden. da jeg var 15 år la jeg fra meg denne drømmen. Jeg følte jeg ikke var god nok til å kunne bli noe av dette. Jeg så andre på min alder som ble publisert i aviser, som var utadvendte og som skrev blogger og lignende. Jeg følte at jeg aldri kunne bli like gode som dem. Jeg hadde så mye andre problemer fra hjemmesituasjonen og selvtilliten, så jeg ga opp. Jeg sluttet å skrive noveller. Jeg fortsatte å skrive, jeg har aldri hatt problemer med å skrive (har det motsatte problemet, å kutte ned). 

Så jeg lurer på om noen tror det er mulig for meg å starte nå som jeg er tjue, blir 21 til neste år å følge denne karrieren. Jeg synes det virker så spennende og en morsom jobb hvor man får uttrykt seg på papir. Jeg har litt slurvete skriving (skrivefeil og lignende), jeg har litt dårlig selvtillit (som jeg må jobbe med), og jeg har ingen erfaring på feltet, og er litt sjenert og usikker. Føler alle som velger denne utdanningen har gjort det siden de var små, og har alltid visst de har et spesielt talent? Kan man fortsatt klare det, eller er det for sent, eller bare går det ikke fordi jeg er meg? er åpen for alle kommentarer rundt tema fra alle. 

Er det noen journalister eller andre i lignende yrker som kan svare på hvor gamle de var da de fulgte denne veien, om egene erfaringer rundt temaet, og om hvordan de gikk frem for å kunne ta denne veien?

 

Tusen takk for alle svar!

Anonymkode: d2317...438

Hei! Jeg er utdannet med bachelor i journalistikk og jobber som nyhetsjournalist. Først vil jeg bare si at alt er mulig! Hvis dette er drømmen din, er det ingenting som står i veien for at du kan nå den. Jeg vil ikke si at du er spesielt «sent ute» heller. Jeg var selv 21 når jeg begynte å studere, og mange var eldre enn det. Jeg bestemte meg riktignok på ungdomsskolen for at det var dette jeg ville, men hadde ingen erfaring før jeg begynte å studere.

Men det er noen ting som du bør være klar over. Hvis du skal orke å være journalist,  må du være litt «tøff». Nå snakker jeg først og fremst om nyhetsjournalistikken altså, det finnes nok journalistiske retninger som er litt mykere. Men når man er nyhetsjournalist - i et lite eller stort medium - så får man en del kjeft. Du må tørre å stille kritiske spørsmål, stå i ubehagelige situasjoner og lage saker som noen ønsker at ikke skal lages. En stor del av jobben din er å ringe/oppsøke ukjente mennesker å spørre om de vil la seg bli intervjuet. Du vil noen ganger føle at du «trenger deg på». Det er mange som vil påvirke hva avisa skal skrive! Du har kanskje ikke det beste utgangspunktet hvis du er veldig usikker og sjenert. Samtidig kan man vende seg til alt, og man kan bli trygg gjennom erfaring! Spørsmålet er om du orker ubehaget det helt sikkert vil være med å komme dit ☺️

Nå håper jeg ingen misforstår, og tenker at jeg mener journalister skal være ufølsomme bulldosere som ikke bryr seg om folk i det hele tatt. For det mener jeg absolutt ikke. Men man kommer ikke fra at man må tåle å få litt kjeft og stille ubehagelige spørsmål noen ganger. 

Jeg valgte journalistikken fordi jeg var som deg - jeg elsket å skrive. Skrivingen er selvsagt en viktig del av yrket, men jeg tenker at den største og mest tidkrevende delen av det er å snakke med folk/møte folk. Jeg trodde jeg var ganske utadvendt, men akkurat dette synes jeg faktisk er ganske slitsomt noen ganger. Folk er jo veldig forskjellige. De fleste er hyggelige, mens andre er det stikk motsatte ☺️

Ellers er det et yrke med endel stress. Det vil jeg tro gjelder for de fleste redaksjoner - det gjelder i alle fall for min. Det er et høyt tempo, korte frister og man må være klar for å slippe det man har i hendene fordi det plutselig dukker opp noe som ikke kan vente. Nå som alle har nettavis er det jo deadline «hele tiden», så når det skjer store og viktige ting har man det travelt! 

På den positive siden lærer man masse, får møte mange spennende mennesker og man får være med å sette dagsorden i samfunnet. 

Skrivefeil hadde jeg villet jobbe mye med, hvis jeg var deg. Det er forventet at en journalist har et godt språk, selv om ingen er feilfrie - så klart. Også er det en fordel å være en ok fotograf, siden de fleste journalister må ta sine egne bilder i dag. Teknisk innsikt og erfaring med video er andre ting som gjerne etterspørres. 

Det var noen av mine tanker etter å ha lest innlegget ditt ☺️ 

Anonymkode: d34ff...0d3

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei! Jeg er utdannet med bachelor i journalistikk og jobber som nyhetsjournalist. Først vil jeg bare si at alt er mulig! Hvis dette er drømmen din, er det ingenting som står i veien for at du kan nå den. Jeg vil ikke si at du er spesielt «sent ute» heller. Jeg var selv 21 når jeg begynte å studere, og mange var eldre enn det. Jeg bestemte meg riktignok på ungdomsskolen for at det var dette jeg ville, men hadde ingen erfaring før jeg begynte å studere.

Men det er noen ting som du bør være klar over. Hvis du skal orke å være journalist,  må du være litt «tøff». Nå snakker jeg først og fremst om nyhetsjournalistikken altså, det finnes nok journalistiske retninger som er litt mykere. Men når man er nyhetsjournalist - i et lite eller stort medium - så får man en del kjeft. Du må tørre å stille kritiske spørsmål, stå i ubehagelige situasjoner og lage saker som noen ønsker at ikke skal lages. En stor del av jobben din er å ringe/oppsøke ukjente mennesker å spørre om de vil la seg bli intervjuet. Du vil noen ganger føle at du «trenger deg på». Det er mange som vil påvirke hva avisa skal skrive! Du har kanskje ikke det beste utgangspunktet hvis du er veldig usikker og sjenert. Samtidig kan man vende seg til alt, og man kan bli trygg gjennom erfaring! Spørsmålet er om du orker ubehaget det helt sikkert vil være med å komme dit ☺️

Nå håper jeg ingen misforstår, og tenker at jeg mener journalister skal være ufølsomme bulldosere som ikke bryr seg om folk i det hele tatt. For det mener jeg absolutt ikke. Men man kommer ikke fra at man må tåle å få litt kjeft og stille ubehagelige spørsmål noen ganger. 

Jeg valgte journalistikken fordi jeg var som deg - jeg elsket å skrive. Skrivingen er selvsagt en viktig del av yrket, men jeg tenker at den største og mest tidkrevende delen av det er å snakke med folk/møte folk. Jeg trodde jeg var ganske utadvendt, men akkurat dette synes jeg faktisk er ganske slitsomt noen ganger. Folk er jo veldig forskjellige. De fleste er hyggelige, mens andre er det stikk motsatte ☺️

Ellers er det et yrke med endel stress. Det vil jeg tro gjelder for de fleste redaksjoner - det gjelder i alle fall for min. Det er et høyt tempo, korte frister og man må være klar for å slippe det man har i hendene fordi det plutselig dukker opp noe som ikke kan vente. Nå som alle har nettavis er det jo deadline «hele tiden», så når det skjer store og viktige ting har man det travelt! 

På den positive siden lærer man masse, får møte mange spennende mennesker og man får være med å sette dagsorden i samfunnet. 

Skrivefeil hadde jeg villet jobbe mye med, hvis jeg var deg. Det er forventet at en journalist har et godt språk, selv om ingen er feilfrie - så klart. Også er det en fordel å være en ok fotograf, siden de fleste journalister må ta sine egne bilder i dag. Teknisk innsikt og erfaring med video er andre ting som gjerne etterspørres. 

Det var noen av mine tanker etter å ha lest innlegget ditt ☺️ 

Anonymkode: d34ff...0d3

Blir veldig glad og takknemlig for at jeg får så gode tilbakemeldinger! utrolig konstruktive og bra tilbakemeldinger! det setter jeg virkelig pris på! Høres ut som en veldig spennende hverdag, men ja tenker nå på at noen av delene av dette arbeidet kan bli utfordrende for meg. Men meget spennende å lese! Veldig hjelpsomt! jeg skal virkelig ta med meg disse tilbakemeldingene videre! tusen takk!

Anonymkode: d2317...438

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke valgt journalistikk i 2019. Det er et tøft studie dersom du er introvert, og det er uhyre vanskelig å få fulltidsjobb. Nesten ingen faste jobber. Markedet er høyst usikkert og ingen vet hvordan ting vil bli framover.

Dersom du var superdyktig til å skrive, hadde skikkelig bein i nesa og en unik vinkling (tenk Kristin Solberg!), så ville jeg sagt kjør på.

Anonymkode: e9fb4...afe

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg ville ikke valgt journalistikk i 2019. Det er et tøft studie dersom du er introvert, og det er uhyre vanskelig å få fulltidsjobb. Nesten ingen faste jobber. Markedet er høyst usikkert og ingen vet hvordan ting vil bli framover.

Dersom du var superdyktig til å skrive, hadde skikkelig bein i nesa og en unik vinkling (tenk Kristin Solberg!), så ville jeg sagt kjør på.

Anonymkode: e9fb4...afe

takk for svar!

Anonymkode: d2317...438

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

interessant, men hva endte du med å jobbe med, trives du? Vet du om andre veier jeg kan gå for å kunne tilfredstille behovet mitt for skriving og lesing?

Anonymkode: d2317...438

Jeg jobber innenfor programmering i dag, da bruker jeg arbeidsdagen på å skrive og lese (kode da, vel og merke). Også leser jeg mye skjønnlitteratur på fritiden. Trives med det, men skjønner at programmering sikkert ikke ligger for alle.

 

Jeg er veldig glad i dag at jeg ikke endte opp som journalist. Vet ikke om noen av medstudentene mine fra den tiden som lever av skrivingen i dag, tror markedet der er beintøft. 

Anonymkode: 8fcf7...f9e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville ikke valgt journalistikk i 2019. Det er et tøft studie dersom du er introvert, og det er uhyre vanskelig å få fulltidsjobb. Nesten ingen faste jobber. Markedet er høyst usikkert og ingen vet hvordan ting vil bli framover.

Dersom du var superdyktig til å skrive, hadde skikkelig bein i nesa og en unik vinkling (tenk Kristin Solberg!), så ville jeg sagt kjør på.

Anonymkode: e9fb4...afe

Jeg vil bare nevne at jeg synes jobbmarkedet faktisk virker endel bedre enn det var for noen år siden. Det er ikke bare å spasere ut å få seg en jobb nå heller, men det er i det minste en del utlyst. For noen år siden drev alle å nedbemannet, så da var det nesten ikke stillinger...

Jeg vet også om flere aviser som har slitt med å skaffe kvalifiserte folk når de har lyst ut stillinger det siste året. Folk har vel funnet seg andre ting å drive med fordi arbeidsmarkedet var så dårlig. Særlig utenfor storbyene er det ikke flust med søkere for tiden. 

Ellers ganske enig, det er ikke lett å få seg fast jobb som journalist uten en god dose erfaring eller at man er et stort journalistisk talent. De fleste begynner gjerne som sommervikarer, tilkallingsvikarer eller frilansere. Det gjorde jeg også. Og så jobbet jeg kjempehardt for å bli aktuell for faste jobber, siden jeg ikke var noe stort talent i utgangspunktet. 
 

Anonymkode: d34ff...0d3

[Zenobia]

Jeg kjenner ei dame som elsket å skrive, og som også blogget endel tidligere. Nå driver hun med oversettelse.

Bare et innspill om du ønsker alternativer til journalist-drømmen. Det kan jo være noe å spe på inntekten med, om ikke annet

[AnonymBruker]

En ting til som kan være greit å ha i bakhodet... Når man jobber som journalist må man kunne ta de sakene som dukker opp. Man kan altså ikke forvente å bare få skrive om ting man synes er kjempespennende og gøy. Større mediehus har jo gjerne ulike avdelinger (sport, kultur, nyhet osv), mens i lokalaviser må alle gjøre litt av alt. Jeg får jobbe med utrolig mye spennende - men også ting jeg overhodet ikke synes er spennende. Det må gjøres det også - og det må gjøres med like stor kvalitet... 

Jeg sier dette fordi det KAN skade skrivegleden litt, å måtte skrive om ting man egentlig gir blanke i. Det blir ofte mer håndverk enn kunst, hvis du skjønner hva jeg mener? Mer som å male en vegg enn å male et bilde...

Har opplevd å få inn for eksempel sommervikarer som ikke helt forstår dette, og som ikke «klarer» å skrive hvis de ikke er motivert for saken. Og det går jo ikke i en avis!

Nå føler jeg at jeg er veldig negativ, og det er ikke meningen. Det er et fint yrke! Men dette er ting jeg gjerne skulle vært bevisst på før jeg valgte denne retningen ☺️

Anonymkode: d34ff...0d3

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har en bachelor i journalistikk. Som mange sier er det et tøft yrke - man må alltid være «på», vite om det som skjer rundt deg, ha et STORT nettverk og være ekstremt utadvent. Man må tåle mye, snakke med mange folk og utfordre seg selv hver dag. Å skrive en sak må ikke bare fenge deg - men leserne. Man lærer fort (avhengig av redaksjon) hva folk bryr seg om og hva som bare er nisje/interessant for et fåtall. Markedet er tøft, men det er faktisk en oppsving for unge journalister med digital kompetanse (spesielt med flerkulturell bakgrunn).

Det jeg kan si basert på 3 år utdanning med et par praksisperioder:

Det var ikke noe for meg. Jeg angret egentlig siden første semester da jeg innså hvor sosial/«på» jeg faktisk måtte være. Jeg har siden barndommen vært ekstremt sjenert og sliter fortsatt med det (ikke i like stor grad som før, men det er et stort hinder i dette yrket). Men jeg hadde ikke lyst å være «hun som droppet ut» og fullførte alle 3 årene. Hadde faktisk ganske gode karakterer selv om interessen var borte, men det blir jo dessverre litt «bortkasta» penger for min del da jeg allerede ikke er en «attraktiv» søker fordi jeg nettopp er så sjenert. Jeg hadde praksis hos NRK og Vårt Land, med radio og nett. Trivdes ikke i det hele tatt. 

Vil ikke med dette si du ikke skal gå for det om du virkelig liker det, men du kan nesten ikke være usikker i det yrket. Man må ha så ekstremt god selvtillit og være utadvent for å være god/oppnå suksess. Som du tenker nå at du ikke er god nok... det kommer ikke langt i de fleste yrker, men i alle fall ikke i medier! Derfor bør du jobbe mye med kreativitet, engasjement og selvtillit om dette er noe for deg. 

Anonymkode: df7dc...ee7