ADHD hos voksne - hva er typiske symptomer? Erfaringer?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om mannen min kan ha en uoppdaget adhd-diagnose. Har lest litt rundt på nett for å se hvordan dette arter seg hos voksne menn, i motsetning til barn, men skjønner at det kan variere veldig ut fra type diagnose (mest hyperaktiv, mes uoppmerksom/impulsiv osv).

Kan jo nevne følgende som jeg tenker er relevant; han er veldig dårlig å planlegge (men det er vel veldig mange menn ), ganske uorganisert, rotete, tar ting på hæl'n, alltid ute i siste liten, sitter alltid og fikler med ting, uro i kroppen liksom, han er impulsiv når det gjelder pengebruk (handler avskyelig mye på nett), og når det gjelder fest (problemer med å avslutte, stoppe drikke, se konsekvenser).

Men det som er mest alvorlig for meg og som har gjort at jeg har begynt å tenke på/undersøke om det er noe utenfor normalen med ham, er at han er ustabil i temperamentet, sliter med emosjonsregulering, skylder stort sett alltid på andre for ting, og han har et sinneproblem i krangler - som kan ende med fysiske angrep eller ødeleggelse av ting. Det er akkurat som han blir helt rabiat når han blir kritisert eller motsagt, og han har ikke tålmodigheten til å diskutere så da kan han fyke i taket i stedet... det begynner å tære på meg, dette her. Spesielt i stressede situasjoner blir han oppfarende og kjefter på oss rundt. Vondt for ungene også.

Han er ikke spesielt hyperaktiv, heller ganske lat. Men han har problemer med å gjennomføre prosjekter. Kan starte på ting som blir stående i evigheter, her hjemme f.eks. PÅ jobb utsetter han gjerne ting til siste liten om det er skrivearbeid. bedre på å starte opp enn avslutte oppgaver.

Han oppfattes som jovial og hyggelig i jobbsammenheng. sjarmerende og pratsom. Men han har også et par ganger i arbeidslivet havnet i konflikter i prosjekter. Siden han møter problemer veldig fiendtlig og ser liksom ikke det beste i den andre parten.

som barn var han heller ikke en hyperaktiv type. tvert i mot ganske sjenert og introvert. Men han sliter litt med konsentrasjon, jeg må si ting mange ganger og føler ikke han hører meg. Han har i tillegg hatt lese-/skrivevansker som jeg vet er typisk for tilstanden.

noen som har erfaringer å dele?

Anonymkode: 5b9d9...0e8

[AnonymBruker]

Glemte forresten å si at følelsene hans er veldig intense. Intens kjærlighet, og nærmest det motsatte, avhengig av situasjonen vi er i. sier masse sårende når han er i et dårlig hjørne.

Anonymkode: 5b9d9...0e8

[AnonymBruker]

Dette var akkurat som å lese om mannen min, lurte nesten på om det var han du beskrev, alt stemte  😅

Han har fått Adhd diagnosen som voksen (over 30). Og ja, det er forferdelig slitsomt. Mye har blitt bedre etter at han ble medisinert, spesielt det med det ekstreme raseriet, og er en stund siden ting har blitt ødelagt. 

Anonymkode: f6769...01c

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette var akkurat som å lese om mannen min, lurte nesten på om det var han du beskrev, alt stemte  😅

Han har fått Adhd diagnosen som voksen (over 30). Og ja, det er forferdelig slitsomt. Mye har blitt bedre etter at han ble medisinert, spesielt det med det ekstreme raseriet, og er en stund siden ting har blitt ødelagt. 

Anonymkode: f6769...01c

Takk for svar! Oi- er det sant...? 😕 Så rart..

Kan du fortelle litt om hvordan det ble til at dette ble oppdaget? Hvordan havnet han hos lege- og ble sendt til utredning? Var det på eget initiativ? Og hvorfor- så han at han selv hadde utfordringer?

Jeg har lurt en stund på hva som kan være galt, har til og med tenkt på om han kan ha en ustabil personlighetsforstyrrelse pga at han er så labil og med slik aggresjon. Han kan sitte og opphøye meg og fortelle meg hvor intenst han elsker meg, så endrer dialogen seg om jeg prøve å forsiktig ta opp noe jeg synes er vanskelig (fx temperamentet hans- og han tåler jo som nevnt ikke "kritikk"), og på 5 minutter kan det snu til at han ikke kan elske meg og jeg er narcissist og bare bryr meg om meg selv og mine egne følelser, samt masse stygge kallenavn på meg osv.. Ganske utmattende for meg som er stabil og bare ønsker meg ro og fred...

Så- jeg har gått veldig inn i denne problematikken og analysert ham og handlingene hans mye. Og nå er han i veldig opposisjon til at han mener jeg bare vektlegger sinnet hans og ikke resten av ham (riktig det at jeg har fått en overdose nå og blitt drittlei).. så han vil i alle fall steile om jeg vil ha ham til utredning for noe

Kan legge til at han har fullført høyere utdanning selv med lese- og skrivevansker (fått masse hjelp av meg til det skriftlige), og at han har en akademisk jobb. Det ville han kanskje på den andre siden ikke klart om han hadde *veldig store konsentrasjonsvansker..? Selv om han hele tiden jobbet i skippertak og utsatte og utsatte det han skulle gjøre.

Han binger filmer og serier, men har ikke tålmodighet til å se alt og spoler igjennom på rekordtid. Akkurat som han ikke har ro.. Hvis vi er på ferie og har brukt hele formiddagen på å pakke og finne oss en strand og et sted å slå oss ned, så har han tålmodighet til  å ligge i en time maks, før han begynner å mase om at vi skal dra et annet sted... Uro og utålmodighet og oppfarenhet, altså.. Helt motsatt av meg.

hva slags medisiner bruker mannen din- og er det noe han vil bruke permanent? Hvordan synes han selv det var å få diagnosen...?

 

Takk igjen

TS

Anonymkode: 5b9d9...0e8

[AnonymBruker]

PS siden han ikke er hyperaktiv, men heller ganske lat, så slo det meg aldri at det kunne være ADHD: var først da jeg snakket med en lege om symptomene og han nevnte det, at jeg begynte sjekke litt..

Anonymkode: 5b9d9...0e8

[AnonymBruker]

Jeg var også stille i oppveksten, bortsett fra når jeg ikke var det.. >.> I ettertid tror jeg at jeg brukte veldig mye energi på å henge med på hva som skjedde rundt meg og sortere inntrykk, og at jeg derfor ble mer passiv utad.  Jeg stemplet meg selv som lat i mange år, men hovedproblemet var at kaoset i hodet hindret meg i å klare å sikte meg inn på en ting å gjøre og komme i gang. Jeg kan og få mange ideer og gå i gang med prosjekter, men før jeg kommer i mål har hodet hoppet over på fem andre ting, og jeg sliter med å klare å holde oppmerksomheten på det jeg har startet. 

Jeg har det alltid rotete rundt meg. Jeg kan gå i gang med å rydde og få orden, men så får jeg ideer underveis og jeg blir dønn sliten i hodet av å prøve å holde dem på avstand mens jeg rydder. 

Jeg sliter også med å henge med i samtaler. Noen ganger er jeg så bevisst fokusert på at jeg skal følge med... at jeg ikke får med meg det som blir sagt på grunn av det. Andre ganger får jeg med meg litt, så glemmer jeg det når neste ting blir sagt. Osv.. 

 

Dersom han er åpen for å ta problemene opp med fastlege (som henviser til utredning), så er det ingenting å tape, men det kan være mye å vinne.

Anonymkode: 0e589...2e3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var også stille i oppveksten, bortsett fra når jeg ikke var det.. >.> I ettertid tror jeg at jeg brukte veldig mye energi på å henge med på hva som skjedde rundt meg og sortere inntrykk, og at jeg derfor ble mer passiv utad.  Jeg stemplet meg selv som lat i mange år, men hovedproblemet var at kaoset i hodet hindret meg i å klare å sikte meg inn på en ting å gjøre og komme i gang. Jeg kan og få mange ideer og gå i gang med prosjekter, men før jeg kommer i mål har hodet hoppet over på fem andre ting, og jeg sliter med å klare å holde oppmerksomheten på det jeg har startet. 

Jeg har det alltid rotete rundt meg. Jeg kan gå i gang med å rydde og få orden, men så får jeg ideer underveis og jeg blir dønn sliten i hodet av å prøve å holde dem på avstand mens jeg rydder. 

Jeg sliter også med å henge med i samtaler. Noen ganger er jeg så bevisst fokusert på at jeg skal følge med... at jeg ikke får med meg det som blir sagt på grunn av det. Andre ganger får jeg med meg litt, så glemmer jeg det når neste ting blir sagt. Osv.. 

 

Dersom han er åpen for å ta problemene opp med fastlege (som henviser til utredning), så er det ingenting å tape, men det kan være mye å vinne.

Anonymkode: 0e589...2e3

Ser noe av det jeg skrev falt ut, men jeg innledet i alle fall med at jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Jeg har ikke problemer med sinne, lese/skrivevansker og festing. Noen dumme impulskjøp kan det bli, men ikke så ille at det går ut over økonomien. 

Anonymkode: 0e589...2e3

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar! Oi- er det sant...? 😕 Så rart..

Kan du fortelle litt om hvordan det ble til at dette ble oppdaget? Hvordan havnet han hos lege- og ble sendt til utredning? Var det på eget initiativ? Og hvorfor- så han at han selv hadde utfordringer?

 

Anonymkode: 5b9d9...0e8

Det ble oppdaget under en mer omfattende kartlegging/utredning for andre ting, så "falt alle brikkene på plass".  Han er heller ikke hyperaktiv på den måten man tenker typisk adhd, men mer i "hodet".  Han ser nok ikke alle utfordringene selv, men mange av de. Han mener selv han har et bedre liv selv nå,både på jobb og privat.  Jeg er litt usikker på medisin da de har prøvd seg mye fram med type og dose med tett oppfølging av lege

Anonymkode: f6769...01c

[Silva Pluvialis]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han kan sitte og opphøye meg og fortelle meg hvor intenst han elsker meg, så endrer dialogen seg om jeg prøve å forsiktig ta opp noe jeg synes er vanskelig (fx temperamentet hans- og han tåler jo som nevnt ikke "kritikk"), og på 5 minutter kan det snu til at han ikke kan elske meg og jeg er narcissist og bare bryr meg om meg selv og mine egne følelser, samt masse stygge kallenavn på meg osv.. Ganske utmattende for meg som er stabil og bare ønsker meg ro og fred...

 

Anonymkode: 5b9d9...0e8

Dette her er psykisk mishandling. 

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var også stille i oppveksten, bortsett fra når jeg ikke var det.. >.> I ettertid tror jeg at jeg brukte veldig mye energi på å henge med på hva som skjedde rundt meg og sortere inntrykk, og at jeg derfor ble mer passiv utad.  Jeg stemplet meg selv som lat i mange år, men hovedproblemet var at kaoset i hodet hindret meg i å klare å sikte meg inn på en ting å gjøre og komme i gang. Jeg kan og få mange ideer og gå i gang med prosjekter, men før jeg kommer i mål har hodet hoppet over på fem andre ting, og jeg sliter med å klare å holde oppmerksomheten på det jeg har startet. 

Jeg har det alltid rotete rundt meg. Jeg kan gå i gang med å rydde og få orden, men så får jeg ideer underveis og jeg blir dønn sliten i hodet av å prøve å holde dem på avstand mens jeg rydder. 

Jeg sliter også med å henge med i samtaler. Noen ganger er jeg så bevisst fokusert på at jeg skal følge med... at jeg ikke får med meg det som blir sagt på grunn av det. Andre ganger får jeg med meg litt, så glemmer jeg det når neste ting blir sagt. Osv.. 

 

Dersom han er åpen for å ta problemene opp med fastlege (som henviser til utredning), så er det ingenting å tape, men det kan være mye å vinne.

Anonymkode: 0e589...2e3

Takk for svar! Kan du fortelle litt om når du ble utredet og på hvilket grunnlag? Var det som barn? Og har diagnosen endret seg til du ble voksen? Interessant å høre at man ikke trenger være så hyperaktiv utad for å ha adhd..

 

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det ble oppdaget under en mer omfattende kartlegging/utredning for andre ting, så "falt alle brikkene på plass".  Han er heller ikke hyperaktiv på den måten man tenker typisk adhd, men mer i "hodet".  Han ser nok ikke alle utfordringene selv, men mange av de. Han mener selv han har et bedre liv selv nå,både på jobb og privat.  Jeg er litt usikker på medisin da de har prøvd seg mye fram med type og dose med tett oppfølging av lege

Anonymkode: f6769...01c

Ok skjønner.. Så utrolig godt for dere at det ble oppdaget og at han har fått hjelp og medisiner som virker... Skulle ønske min skulle til en utredning hvor man evt kunne sjekket dette.. 😕 Denne oppfarenheten og aggresjonen som lurer i kulissene hver gang vi diskuterer noe er et mareritt... Men så er det alle de fine og varme sidene hans, da. Det er jo noen av dem og..

16 timer siden, Gorilla skrev:

Dette her er psykisk mishandling. 

Ja.. altså denne labiliteten hans kan kjennes som det, absolutt. samt alle de slemme tingene han kan si.. I en fase hvor ting var veldig tungt mellom oss og vi hadde mye konflikter, kunne han si at han elsket meg og ikke elsket meg annenhver dag nesten.. DET kjentes som psykisk mishandling, det.. Han har unnskyldt og beklaget det veldig i ettertid. men like fullt, når man er så vekslende i hva han sier han føler, så er det ganske utmattende.. Vet egentlig at han ikke mener det heller, er mer en slags ubehjelpelighet fordi han blir helt opprådd og ikke får uttrykt seg.. 😕

ts

Anonymkode: 5b9d9...0e8

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar! Kan du fortelle litt om når du ble utredet og på hvilket grunnlag? Var det som barn? Og har diagnosen endret seg til du ble voksen? Interessant å høre at man ikke trenger være så hyperaktiv utad for å ha adhd..

 

 

Anonymkode: 5b9d9...0e8

Jeg har en sønn som ble utredet i barneskolen, og i forbindelse med at jeg lærte om ADHD grunnet det skjønte jeg at vi nok hadde dette tilfelles. Han var mer aktiv utad, men ikke så mye at han fikk H med i den offisielle diagnosen, altså ADD. (Nå kalles begge varianter ADHD.) Det er ikke uvanlig at voksne finner ut av det i forbindelse med at barn utredes. 

Det tok likevel mange år til før jeg bestemte meg for å be fastlege om henvisning til utredning. Jeg syntes jeg fungerte greit nok og hadde mine strategier, og siden jeg selv ikke følte det var grunnlag for medisinering lot jeg det bero. Med tiden ble det vanskeligere, og jeg tror jeg slet meg ut på å prøve å henge med. Jeg fikk henvisning til VOP og etter samtaler, div testing, ble diagnosen satt. Medisinering hjalp meg å henge bedre med i hverdagen, og den ekstra selvinnsikten hjalp meg å justere på strategier og slikt.  

 

Jeg kan ikke huske spesifikke endringer fra da jeg var barn. Jeg lærte jo gradvis å utvikle et bedre filter mellom hjerne og munn og slikt. Som barn kunne jeg hyperfokusere på lesing, og var en beryktet lesehest. (Det var og en god strategi for å blokkere kaos som eller ble for overveldende for sansene.) Dette har endret seg for meg, i dag sliter jeg med å holde fokus på tekst lenge om gangen. Det er sikkert mye annet som har endret seg på ulike områder, men siden hukommelsen også er blitt dårligere... >.>

Anonymkode: 0e589...2e3

[AnonymBruker]

På 6.12.2019 den 10.35, AnonymBruker skrev:

Jeg har en sønn som ble utredet i barneskolen, og i forbindelse med at jeg lærte om ADHD grunnet det skjønte jeg at vi nok hadde dette tilfelles. Han var mer aktiv utad, men ikke så mye at han fikk H med i den offisielle diagnosen, altså ADD. (Nå kalles begge varianter ADHD.) Det er ikke uvanlig at voksne finner ut av det i forbindelse med at barn utredes. 

Det tok likevel mange år til før jeg bestemte meg for å be fastlege om henvisning til utredning. Jeg syntes jeg fungerte greit nok og hadde mine strategier, og siden jeg selv ikke følte det var grunnlag for medisinering lot jeg det bero. Med tiden ble det vanskeligere, og jeg tror jeg slet meg ut på å prøve å henge med. Jeg fikk henvisning til VOP og etter samtaler, div testing, ble diagnosen satt. Medisinering hjalp meg å henge bedre med i hverdagen, og den ekstra selvinnsikten hjalp meg å justere på strategier og slikt.  

 

Jeg kan ikke huske spesifikke endringer fra da jeg var barn. Jeg lærte jo gradvis å utvikle et bedre filter mellom hjerne og munn og slikt. Som barn kunne jeg hyperfokusere på lesing, og var en beryktet lesehest. (Det var og en god strategi for å blokkere kaos som eller ble for overveldende for sansene.) Dette har endret seg for meg, i dag sliter jeg med å holde fokus på tekst lenge om gangen. Det er sikkert mye annet som har endret seg på ulike områder, men siden hukommelsen også er blitt dårligere... >.>

Anonymkode: 0e589...2e3

 

Takk for svar!! Og godt å høre at du er blitt bedre med medisinering.. 

Interessant det du skriver om å hyperfokusere på lesing f.eks. Mannen min hyperfokuserer på filmer. Kan blokkere ute resten av verden og sitte og se serier og filmer med headset.. jeg synes det er veldig passivt og stusselig, siden det er film hver bidige dag. Men kanskje det er en form for fokus han trenger, da... hører gjerne fra flere med erfaringer med dette som voksen... 😕

Anonymkode: 5b9d9...0e8

[Gjest Witch24]

På 6.12.2019 den 10.35, AnonymBruker skrev:

Jeg har en sønn som ble utredet i barneskolen, og i forbindelse med at jeg lærte om ADHD grunnet det skjønte jeg at vi nok hadde dette tilfelles. Han var mer aktiv utad, men ikke så mye at han fikk H med i den offisielle diagnosen, altså ADD. (Nå kalles begge varianter ADHD.) Det er ikke uvanlig at voksne finner ut av det i forbindelse med at barn utredes. 

Det tok likevel mange år til før jeg bestemte meg for å be fastlege om henvisning til utredning. Jeg syntes jeg fungerte greit nok og hadde mine strategier, og siden jeg selv ikke følte det var grunnlag for medisinering lot jeg det bero. Med tiden ble det vanskeligere, og jeg tror jeg slet meg ut på å prøve å henge med. Jeg fikk henvisning til VOP og etter samtaler, div testing, ble diagnosen satt. Medisinering hjalp meg å henge bedre med i hverdagen, og den ekstra selvinnsikten hjalp meg å justere på strategier og slikt.  

 

Jeg kan ikke huske spesifikke endringer fra da jeg var barn. Jeg lærte jo gradvis å utvikle et bedre filter mellom hjerne og munn og slikt. Som barn kunne jeg hyperfokusere på lesing, og var en beryktet lesehest. (Det var og en god strategi for å blokkere kaos som eller ble for overveldende for sansene.) Dette har endret seg for meg, i dag sliter jeg med å holde fokus på tekst lenge om gangen. Det er sikkert mye annet som har endret seg på ulike områder, men siden hukommelsen også er blitt dårligere... >.>

Anonymkode: 0e589...2e3

Jeg var også en lesehest da jeg var barn, og levde meg inn i fiktive verdener.

Ikke så god på å lese sånn i dag, men bruker se mye fantasy filmer og gamer en del. Jeg har ikke ADHD da, men fikk vite at jeg har asperger  i voksen alder.

[AnonymBruker]

Takk for svarene.. Det er litt merkelig, men jeg synes en del brikker kan falle på plass ift ADD..

Det at han er så rotete, uorganisert, dårlig på planlegging, dårlig på å holde tid, tidvis impulsiv (særlig med pengebruk og fest), dårlig selbilde, lett krenkbar, oppfarende når han blir motsagt, har ikke tålmodighet i diskusjoner og kan heller utagere... Og- rømmer inn i sin egen verden med film hver dag... 😕

Lurer på om jeg kan snakke med noen som kanskje kan hjelpe med disse bekymringene. Har alt vært hos legen.

ts

Anonymkode: 5b9d9...0e8

[AnonymBruker]

Altså, alt du ramser opp om mannen din er som en beskrivelse av meg, utenom fysisk utagering da. Jeg er kvinne og fikk ADD diagnose da jeg var 38 år. Mange brikker som falt på plass da, ja! Livet er mye lettere etter medisiner for min del🙂

Anonymkode: 587d8...d39

[AnonymBruker]

På 10.12.2019 den 0.41, AnonymBruker skrev:

Altså, alt du ramser opp om mannen din er som en beskrivelse av meg, utenom fysisk utagering da. Jeg er kvinne og fikk ADD diagnose da jeg var 38 år. Mange brikker som falt på plass da, ja! Livet er mye lettere etter medisiner for min del🙂

Anonymkode: 587d8...d39

wow.. dette er en veldig wakeup call for meg!! Jeg skal ikke pushe ham til noen utredning akkurat nå, siden ting er litt betent, men skal ta med meg dette perspektivet videre.. Kan faktisk gjøre det litt lettere for meg å skjønne reaksjonene hans i så fall. 😕 

Hvordan var det at du ble utredet i voksen alder?

ts

Anonymkode: 5b9d9...0e8