Når det dukker opp nye voksne søsken utav intet

[AnonymBruker]

Jeg er godt voksen, så voksen at jeg er bestemor. Plutselig dukket det opp nye søsken, og det viser seg etter dnatest at vi har samme far. 

Jeg føler på ansvar for å opprettholde kontakt, arrangere treff osv. men synes dette er svært vanskelig. Vi bor i nærheten av hverandre, mens den udugelige egoistiske felles faren vi har bor på den andre siden av landet. Så ikke et felles knutepunkt der altså..

Skal jeg stå på for å skape en relasjon eller skal jeg bare vente å se an situasjonen? 

Anonymkode: fd4e3...ca1

[Strikkegurine]

Hadde ikke jobbet hardt for å holde kontakt med mindre dette nye søskenet hadde vist samme vilje til det. Man er to om å skape en Slik relasjon mener jeg

[Mona123]

Det er begge som skal stå for det. Du må ikke hvis du ikke vil. 

[AnonymBruker]

Det å bygge en relasjon bør gå begge veier. Du skal ikke stå for alt alene! 

Samtidig kan det hende at den andre må pushes litt. Kommer jo helt an på personen. 

Anonymkode: 9e134...cfd

[AnonymBruker]

Man må ikke ta vare på slike relasjoner. 

Vi har noe lignende i vår slekt, i tillegg til at en av mine avdøde svigers'er visstnok skal ha et barn på et annet kontinent. Sistnevnte person har ikke avdøde snakket om til meg, og siden jeg er inngift så er det ikke opp til meg å lete opp den personen, tenker jeg.

Det samme gjelder førstnevnte person, som før øvrig har eget barn, men der ble barnet mest sannsynligvis til på grunn av utroskap, og siden den vi er i slekt med der er en dustemikkel uten like, pluss andre grunner, så har vi ikke kontakt med de. 

Anonymkode: 291c0...3aa

[AnonymBruker]

Mi kusine opplevde det. Bare at denne halvbroren oppsokte henne paa jobb! 

Hun har valgt aa ikke ha noe kontakt med denne personen ( og hans bror, ogsaa hennes halvbror). Mi kusine har aldri truffet hennes far. Jeg respektere hennes valg. Biologisk er hun ikke min kusine, men folesligmessig er hun det, og mye mer! 

Anonymkode: 898ea...5eb

[AnonymBruker]

Jeg husker vi var tidlig i tjueårene, ei venninne fra jobb og jeg vi ble litt nærmere enn kollegaer. En dag vi møtes s utenfor jobben setter vi oss ned på en benk i en park for å sitte å prate litt og hun sier "jeg gjorde det, jeg prøvde å ta kontakt med faren min" Jeg sier "huh, det visste jeg ikke! Så bra!" Men hun fortsetter og sier "Vel, han vil ikke ha noe med meg å gjøre, han har ny familie nå, nye barn. Og det er jo så rart, for han bor jo ikke så langt unna, så jeg kan fort møte både han og familien hans på gata liksom. Det var jo han som gikk fra oss den gangen, så det var kanskje dumt av meg å prøve, men han er jo faren min! " Så begynte hun å gråte.. 

Vi og mistet kontakt over årene vi og, i dag kjenner jeg til mange skjebner jeg ikke glemmer, hun er en av dem. 

 

Anonymkode: ae7f4...e89

[AnonymBruker]

(den andre familien fikk ikke vite om henne) 

Anonymkode: ae7f4...e89

[AnonymBruker]

Det skjedde med min mor, tre søsken fant hun, med felles far. Denne faren har fått 4 barn med 4 tilfeldige kvinner, for så å stikke av fra samtlige. Og det er bare de vi vet av. Det skapte mange problemer for disse kvinnene. En av dem tok livet av seg pga fordømmelsen hun møtte.

Min mor har forsøkt å samle alle. En av dem visste ikke at han hadde en annen far, og ga tidlig beskjed om at han ikke var interessert. Han fikk jo livet snudd på hodet.

En annen ble kjent med gjengen, men gjør lite for å holde kontakten. Hans mor var bitter og blir lei seg når han fikk kontakt med sine halvsøsken. 

Den tredje var den som mistet sin mor, og har alltid ønsket seg biologiske søsken. Min mor og nå min tante er bestevenner i dag. 

Så det kan ende på så mange forskjellige måter. Kanskje blir det tungt, kanskje blir det fantastisk. Man vet ikke før man prøver. Som de andre sier er man to om å skape en relasjon, men det kan likevel koste litt å skape den. Så ikke gi opp for tidlig ❤️

Anonymkode: 540ca...9c6

[AnonymBruker]

Jeg har to halvsøsken jeg ikke har noe kontakt med. Det er barn min far fikk, før han fikk barn med minn mor. Min mor sørget for at han ikke hadde samvær med de. Og de var jo bare baby og 2 år, da min far gikk. De er faktisk ikke så mye eldre enn meg, da min mor ble gravid med en gang hun møtte far. Vi er klar over hverandre, og har møttes noen få ganger som voksne. Men vi har ikke noe felles. Og de er nok misunnelige fordi jeg fikk vokse opp med faren deres, mens jeg synes de er veldig heldige som slapp å vokse opp med en så grusom mann.

Anonymkode: 8ac0a...3b7