Jeg vil slå opp, men redd for å ta feil valg

[AnonymBruker]

Vi ble sammen som veldig unge og har vært sammen uavbrutt i snart 8 år. Jeg var litt usikker i rundt tiden vi ble sammen, men jeg var soleklart forelsket i ham. Forholdet var trygt og godt fra begynnelsen av, og jeg har aldri trengt å bekymre meg for tilliten mellom oss. Han ble min "trygge havn", og har vært en fantastisk partner på de fleste områder.

Gradvis over noen år nå, har jeg derimot merket at jeg søker mer og mer "ut". De store følelsene er borte. Jeg har prøvd å fokusere på hvor heldig jeg er med partneren min - rene gullfuglen - rett og slett, men følelsene har kjølnet. Når vi er fra hverandre, savner jeg ham ikke så mye, og jeg har lyst til å flørte med andre og være sammen med andre. Det har vel også kommet til det punktet at jeg har gjort meg selv åpen for nettopp dette, og det ville jeg aldri gjort på denne måten hadde ting vært som de skulle. Likevel er jeg veldig glad i ham, og livredd for å angre, samt å miste min trygghet.

Jeg ser heller ikke helt poenget med å snakke med ham om hva han kan gjøre annerledes, eller hva vi eventuelt kan jobbe med for å redde forholdet. Dette er fordi jeg ikke føler han gjør noe feil, og jeg klarer ikke å se hva vi kan endre på, eller gjøre, for at mine følelser skal fortelle meg at han er den riktige. De store spørsmålene som barn og giftermål, føles uaktuelt, fordi jeg ikke kjenner i hjertet at dette er den store kjærligheten lenger. 

Spørsmålene svirrer i hodet mitt. Kan han likevel være den rette? Eller er jeg bare redd for å ta steget ut? Jeg vil bli veldig lei meg om vi gjør det slutt, mest fordi jeg sårer ham, og det at vi har blitt så sammensveiset og har vokst sammen på et vis. Samtidig har jeg fått kontakt med en annen mann, som jeg føler kan være den virkelig rette. Han er alt jeg tenker på og jeg brenner etter å være nær ham. Dette er utrolig vanskelig. Hjertet mitt vil ut, men tørr jeg?

 

Noen som vil dele sine erfaringer med det å gå? Og det å vite at det er det riktige?

Anonymkode: d0659...f80

[AnonymBruker]

Du har the 7 year itch.

Anonymkode: 1f5a0...848

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har the 7 year itch.

Anonymkode: 1f5a0...848

Tror faktisk ikke det, nei..

Anonymkode: d0659...f80

[ntrane]

du må uansett finne trygghet i deg selv.

gjør det slutt. vær alene i noen år og bli kjent med deg selv. lær deg å hygge i eget selskap.

slik det er nå er du med han av feil grunner: illusjon av trygghet.

det er som å holde en pistol mot deg selv og si at hvis du selv gjør det slutt så skyter du.

bli fri.

[Pia Sofia]

Jeg kan snakke av erfaring fra samme situasjon og skulle ønske jeg gjorde det slutt! Jeg klarte ikke før jeg ble skikkelig forelska i en annen, og jeg burde jo helt klart ha vært singel litt først!

Gjør det! Du kommer ikke til å angre!

[Gjest Den tredje]

Det her høres naivt ut spør du meg. Er det virkelig det å være gift bare at en føler kjærlighet for noen? Jeg hadde mistet kona mi for lengst med den holdningen der. Jeg kan jo ikke bare sitte passivt å se på forholdet mitt passere forbi. I holdningen: «Nah, nå føler jeg ikke noe lengre. Hade...» Jeg blir litt kvalm jeg altså... 

 

Uansett, jeg har ingen rett til å skulle dømme forholdet ditt på noen som helst måte. Men jeg syns det er ekkelt, når jeg ser ting som det her. Men jeg skjønner det godt også, det er ikke enkelt å vite hva en skal gjøre, med mindre noen endten har lært det til deg eller lignende. Man kan alltids lære det av segselv også. Men jeg syns det er fælt å skulle brenne broer bare for å finne ut hva et forhold egentlig betyr ved bruk av erfaring. Har du ikke noen bedre måter, noen å prate med eller noe interessant å lese som en bok som omhandler lykkelig ekteskap eller noe. Kanskje man forstår litt bedre hva en skal med forholdet, og hvordan en skaper og bevarer følelser. Det er utrolig mye bra der ute om en bare åpner øya litt. Men det ser bare ut som at du gir litt blaffen, og syns det er helt greit å brenne broer. 

 

nesten som at jeg har lyst å gi deg en slapp på kinne og be deg å vokne litt. Det er noen seriøse tillitsfølelser her du skal begynne å rote til her. De burde da ha mye verdi?!?

 

Jeg ber deg ikke om å være ulykkelig. Jeg ber deg om å prøve å finne ut av det, og finner du ut av det og fortsatt føler det samme. Vel, versegod. Da kommer hvertfall bruddet ikke som en overraskelse i hvertfall, og partneren din forstår ting bedre fordi du mest sannsynlig har pratet med han om det også.

Endret 5. desember 2019 av Den tredje

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror faktisk ikke det, nei..

Anonymkode: d0659...f80

Du synes kjæresten din er skikkelig, men kjedelig, du savner å være forelska og du er mer betatt av andre menn enn ham. Samtidig synes du synd på deg selv, og er ikke motivert for å endre noe i deg selv eller ved forholdet. 

Anonymkode: 1f5a0...848

[Andr3w]

Før man tar et slikt valg burde man tenke på at det samme vil skje med ditt neste forhold, og så med ditt neste og neste forhold, hvis de varer lenge nok. Det er jakten og mystiken som gjør at det pirrer ekstra i starten, og akkurat de følelsene vil endre seg over tid, uansett.

 

Så det jeg ikke skjønner er at man skal forlate noen, når ting er så perfekt. Hadde partner ikke bryd seg om deg, lagt på seg mye, endret atferd og oppførsel betraktelig kunne jeg forstått det. Jobb med det du har, gjør noe spontant sammen i ny og ne. For livet bruker og bli veldig a-4 med tiden.

 

Still deg spørsmålet, hva gjør du neste gang du blir lei livet med neste kjæreste du var så forelsket i? Det er en ond sirkel, man må prøve og førstå seg på livet.

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil bli veldig lei meg om vi gjør det slutt, mest fordi jeg sårer ham, og det at vi har blitt så sammensveiset og har vokst sammen på et vis. Samtidig har jeg fått kontakt med en annen mann, som jeg føler kan være den virkelig rette. Han er alt jeg tenker på og jeg brenner etter å være nær ham. Dette er utrolig vanskelig. Hjertet mitt vil ut, men tørr jeg?

Der. Lei deg for å gjøre det slutt, mest fordi du sårer han. Også sier du etterpå at du har fått kontakt med en annen mann som du føler kan være den rette? Ingenting sårer mer enn at den du tror er ment for deg har funnet noen andre på utsiden. 
Tror du bør gå litt i deg selv å vise din mann såpass respekt at du holder deg langt unna den andre mannen fram til du eventuelt har stelt i stand et brudd. 

Gjør det riktig. Ikke ha kontakt med noen andre som du kan få intime følelser for før du har gjort det slutt. Hvis den du er sammen med virkelig elsker deg, så kan hele verden knuses foran hans føtter og livet blir meningsløst. 
Sier det igjen, gjør ting riktig! Du vil få det bedre med deg selv om du gjør det slik,. 

Anonymkode: eb4f2...992

[AnonymBruker]

Du er ung. 

Det som skjer med deg nå har skjedd med mange før deg: du er betatt eller forelsket i en ny fyr. Og da virker følelsene til han du har veldig tamme og utgåtte. 

Dersom du dropper han du er betatt av, så kommer du til å glemme hvordan han var. 

Lover deg. 

Anonymkode: d4d14...b3d

[Pia Sofia]

7 timer siden, Den tredje skrev:

Det her høres naivt ut spør du meg. Er det virkelig det å være gift bare at en føler kjærlighet for noen? Jeg hadde mistet kona mi for lengst med den holdningen der. Jeg kan jo ikke bare sitte passivt å se på forholdet mitt passere forbi. I holdningen: «Nah, nå føler jeg ikke noe lengre. Hade...» Jeg blir litt kvalm jeg altså... 

 

Uansett, jeg har ingen rett til å skulle dømme forholdet ditt på noen som helst måte. Men jeg syns det er ekkelt, når jeg ser ting som det her. Men jeg skjønner det godt også, det er ikke enkelt å vite hva en skal gjøre, med mindre noen endten har lært det til deg eller lignende. Man kan alltids lære det av segselv også. Men jeg syns det er fælt å skulle brenne broer bare for å finne ut hva et forhold egentlig betyr ved bruk av erfaring. Har du ikke noen bedre måter, noen å prate med eller noe interessant å lese som en bok som omhandler lykkelig ekteskap eller noe. Kanskje man forstår litt bedre hva en skal med forholdet, og hvordan en skaper og bevarer følelser. Det er utrolig mye bra der ute om en bare åpner øya litt. Men det ser bare ut som at du gir litt blaffen, og syns det er helt greit å brenne broer. 

 

nesten som at jeg har lyst å gi deg en slapp på kinne og be deg å vokne litt. Det er noen seriøse tillitsfølelser her du skal begynne å rote til her. De burde da ha mye verdi?!?

 

Jeg ber deg ikke om å være ulykkelig. Jeg ber deg om å prøve å finne ut av det, og finner du ut av det og fortsatt føler det samme. Vel, versegod. Da kommer hvertfall bruddet ikke som en overraskelse i hvertfall, og partneren din forstår ting bedre fordi du mest sannsynlig har pratet med han om det også.

Og til alle som svarer som dette! 

Ikke sammenlign et par som ble sammen som ungdommer med et ekteskap der man fant hverandre som voksne!

Skal man liksom niholde på en man ble sammen med som tenåring fordi det er moralsk, når grunnen hennes til å bli er fordi hun er redd for å såre han??

Dere har ingen ide om hva dere snakker om, dette truer på ingen måte deres eget ekteskap, så ta det rolig! 

Nei, ts, ta hensyn til deg selv ellers sitter du snart der med barn og føler deg enda mer låst og kan få depresjon og fysiske reaksjoner!

Det er bare ETT svar som er riktig, og magen din forteller deg det! 

[Pia Sofia]

Jeg blir helt satt ut av svarene over!

Dere ønsker altså jenta et ulykkelig liv og sier at det aldri blir bedre enn dette! 

Hva søren?? 

Sitter dere i nitriste liv selv og ønsker at alle andre skal gjøre det samme, eller hva?? 

Send meg gjerne en pm, ts! 

[Gjest Den tredje]

3 timer siden, Pia Sofia skrev:

Og til alle som svarer som dette! 

Ikke sammenlign et par som ble sammen som ungdommer med et ekteskap der man fant hverandre som voksne!

Skal man liksom niholde på en man ble sammen med som tenåring fordi det er moralsk, når grunnen hennes til å bli er fordi hun er redd for å såre han??

Dere har ingen ide om hva dere snakker om, dette truer på ingen måte deres eget ekteskap, så ta det rolig! 

Nei, ts, ta hensyn til deg selv ellers sitter du snart der med barn og føler deg enda mer låst og kan få depresjon og fysiske reaksjoner!

Det er bare ETT svar som er riktig, og magen din forteller deg det! 

Herregud, hva er det du har lest ut av det jeg skrev? 

 

"Det her høres naivt ut spør du meg. Er det virkelig det å være gift bare at en føler kjærlighet for noen?"

Jeg kommenterer her naivt: Naiv betyr troskyldig, enfoldig, godtroende eller barnlig. https://snl.no/naiv. Altså naiv betyr at en tror på at feks at noe er bare en ting, at det har bare en side ved seg. Dog ekteskap har flere sider av seg en bare kjærlighets følelse, og tillit. For å se sånt, må en ha litt kunnskap. Eksempler på andre sider er "Bevare følelser" og "vedlikehold av følelser". Det finns helt fine teknikker til å gjøre slikt.

 

 

"Jeg ber deg ikke om å være ulykkelig. Jeg ber deg om å prøve å finne ut av det, og finner du ut av det og fortsatt føler det samme."

du spør om man skal liksom niholde, vel nei jeg sier ikke det. Jeg sier prøv å finn ut om litt av denne kunnskapen før hun tar et valg.

 

" Men jeg skjønner det godt også, det er ikke enkelt å vite hva en skal gjøre, med mindre noen endten har lært det til deg eller lignende."

 Jeg har empati, at det å forstå ekteskap, eller forhold for den saksskyld er ikke enkelt. Det er spesielt ikke enkelt når en har foreldre og besteforeldre som jeg har, som svarer "vet ikke" eller svarer "føler sånn" på svar om ekteskap og forhold.

 

"Men jeg syns det er fælt å skulle brenne broer bare for å finne ut hva et forhold egentlig betyr ved bruk av erfaring. Har du ikke noen bedre måter, noen å prate med eller noe interessant å lese som en bok som omhandler lykkelig ekteskap eller noe."

Hvis en mangler kunnskap om hvordan en håndterer "miste følelse" problemer. (Noe som er et ekstremt stort problem for de fleste par, med mindre en vet hvordan en vedlikeholder slikt. Noe TS hører ut som ikke kan utifra det hun skriver. Hvis hun ikke kan slike ting så er det ikke rart at hun ikke ønsker å gifte seg med denne personen osv. Det er ikke bare logiskt, men det er JÆVELIG LOGISKT.) Så jeg syns det er dumt å skulle bryte et langt forhold for å lære å håndtere problemet. Fordi en har brukt, i dette tilfelle 7år til å bli kjent med partneren. Det burde jo ha noe verdi det også 7år med minner, og en kan enda lage flere minner på toppen av det. 

Så klart det går an å bare kaste alt til siden, og brute force kunnskapen. Gjennom å prøve partnerskap på partnerskap. Men igjen, det er snakk om mangelen på kunnskap. Så hvordan en innhåver ny kunnskap, kan faktisk prøves på å gjøre med nåværende partner evt. Og funker det ikke, eller får en det ikke til. Vel ja, Slutt og prøv på nytt.

 

Dette er jeg enig med TS dog, hun sier at hun ikke vil gå inn i et tankesett hvor hun prøver å endre partneren sin. Vel, ja mange situasjoner er det et veldig toxic mønster. Men samtidig, burde en gjøre ting for hverandre som gjør hverandre glad. Det blir feil om en skulle begynne å skjule hva partneren kan gjøre for å gjøre hverandre glad. Så... det er en middelsgrunn her. Det er veldig fælt å se både egoistiske partnerskap hvor den ene bare krever og krever fra partneren sin. Men det er også veldig fælt å se noen som niholder på det som gjør en selv glad og lykkelig og gir aldri partneren sjangsen til å gjøre noe godt for den andre. Det er jo ikke slik at en er tankelesere og forstår dette helt av segselv.

 

" Kanskje man forstår litt bedre hva en skal med forholdet, og hvordan en skaper og bevarer følelser."

Fortsatt snakk om kunnskap om å bevare forhold, skaper følelser og bevarer følelser.

 

 

Uansett, problemet er det samme. Det er mangel på kunnskap, og du er enig Pia. Eneste jeg sier, bruk litt tid på å lære sammen med de du har, før en begynner å stapper kjepper i hjulene. Kanskje problemet løses langt lettere enn en skal tro. Prøver hun å lære før hun slår opp. Så kan hun være helt sikker på at det ikke er noe å angre på. Fordi da har hun allerede prøvd å lære seg hva som skal til. Og fungerer det, så slepper hun absolutt all smerten som kommer med det å skulle bryte forhold.

Men forslaget ditt pia er at, bare slå opp og lær det. Da risikerer du lidelsen 10/10 ganger, og du har mest sannsynlig ikke brukt partnerskapet riktig til å bygge opp hverandre slik at en slepper mye av sagt lidelse. Du har heller valgt å bryte ned. Det går an å være smart om disse tingene, så går ting langt roligere for seg.

Endret 5. desember 2019 av Den tredje

[Pia Sofia]

13 minutter siden, Den tredje skrev:

Herregud, hva er det du har lest ut av det jeg skrev? 

 

"Det her høres naivt ut spør du meg. Er det virkelig det å være gift bare at en føler kjærlighet for noen?"

Jeg kommenterer her naivt: Naiv betyr troskyldig, enfoldig, godtroende eller barnlig. https://snl.no/naiv. Altså naiv betyr at en tror på at feks at noe er bare en ting, at det har bare en side ved seg. Dog ekteskap har flere sider av seg en bare kjærlighets følelse, og tillit. For å se sånt, må en ha litt kunnskap. Eksempler på andre sider er "Bevare følelser" og "vedlikehold av følelser". Det finns helt fine teknikker til å gjøre slikt.

 

 

"Jeg ber deg ikke om å være ulykkelig. Jeg ber deg om å prøve å finne ut av det, og finner du ut av det og fortsatt føler det samme."

du spør om man skal liksom niholde, vel nei jeg sier ikke det. Jeg sier prøv å finn ut om litt av denne kunnskapen før hun tar et valg.

 

" Men jeg skjønner det godt også, det er ikke enkelt å vite hva en skal gjøre, med mindre noen endten har lært det til deg eller lignende."

 Jeg har empati, at det å forstå ekteskap, eller forhold for den saksskyld er ikke enkelt. Det er spesielt ikke enkelt når en har foreldre og besteforeldre som jeg har, som svarer "vet ikke" eller svarer "føler sånn" på svar om ekteskap og forhold.

 

"Men jeg syns det er fælt å skulle brenne broer bare for å finne ut hva et forhold egentlig betyr ved bruk av erfaring. Har du ikke noen bedre måter, noen å prate med eller noe interessant å lese som en bok som omhandler lykkelig ekteskap eller noe."

Hvis en mangler kunnskap om hvordan en håndterer "miste følelse" problemer. (Noe som er et ekstremt stort problem for de fleste par, med mindre en vet hvordan en vedlikeholder slikt. Noe TS hører ut som ikke kan utifra det hun skriver. Hvis hun ikke kan slike ting så er det ikke rart at hun ikke ønsker å gifte seg med denne personen osv. Det er ikke bare logiskt, men det er JÆVELIG LOGISKT.) Så jeg syns det er dumt å skulle bryte et langt forhold for å lære å håndtere problemet. Fordi en har brukt, i dette tilfelle 7år til å bli kjent med partneren. Det burde jo ha noe verdi det også 7år med minner, og en kan enda lage flere minner på toppen av det. 

Så klart det går an å bare kaste alt til siden, og brute force kunnskapen. Gjennom å prøve partnerskap på partnerskap. Men igjen, det er snakk om mangelen på kunnskap. Så hvordan en innhåver ny kunnskap, kan faktisk prøves på å gjøre med nåværende partner evt. Og funker det ikke, eller får en det ikke til. Vel ja, Slutt og prøv på nytt.

 

Dette er jeg enig med TS dog, hun sier at hun ikke vil gå inn i et tankesett hvor hun prøver å endre partneren sin. Vel, ja mange situasjoner er det et veldig toxic mønster. Men samtidig, burde en gjøre ting for hverandre som gjør hverandre glad. Det blir feil om en skulle begynne å skjule hva partneren kan gjøre for å gjøre hverandre glad. Så... det er en middelsgrunn her. Det er veldig fælt å se både egoistiske partnerskap hvor den ene bare krever og krever fra partneren sin. Men det er også veldig fælt å se noen som niholder på det som gjør en selv glad og lykkelig og gir aldri partneren sjangsen til å gjøre noe godt for den andre. Det er jo ikke slik at en er tankelesere og forstår dette helt av segselv.

 

" Kanskje man forstår litt bedre hva en skal med forholdet, og hvordan en skaper og bevarer følelser."

Fortsatt snakk om kunnskap om å bevare forhold, skaper følelser og bevarer følelser.

 

 

Uansett, problemet er det samme. Det er mange på kunnskap, og du er enig Pia. Eneste jeg sier, bruk litt tid på å lære sammen med de du har, før en begynner å stapper kjepper i hjulene. Kanskje problemet løses langt lettere enn en skal tro. Prøver hun å lære før hun slår opp. Så kan hun være helt sikker på at det ikke er noe å angre på. Fordi da har hun allerede prøvd å lære seg hva som skal til. 

Ja, alt du sier er klokt, hvis ts var eldre og ikke i sitt første barnslige forhold. Men jeg tipper hun er f eks 24 og har vært sammen siden de var 16 el l. 

Da tror jeg det er lurt å se litt mer av verden/treffe flere menn før man binder seg. Man må ha erfaringer for å vite hva som gjør deg lykkelig. Jeg gjorde det motsatte og det har bitt meg litt bak 20 år senere. Folk er såklart forskjellige, men jeg synes helt klart hun ikke skal bli av gammel vane /frykt for å såre. 

 

[Crema]

Jeg var i en liknende situasjon - hadde ikke vært sammen med ham som du har vært med din kjæreste, men vi eide sammen og var på vei til å etablere ett helt liv sammen. Jeg var utrolig glad i ham, han var en fantastisk mann, vi koste oss sammen og hadde det gøy. 

Men jeg elsket ham ikke som en kjæreste og begynte også å søke mer og mer ut. Jeg kjente også på mye tvil - var det riktig å slå opp? Kaste bort noe godt bare fordi jeg ikke kjente på lidenskapen? 

Til syvende og sist endte jeg opp med å svikte ham ved å ha ett sidesprang og det er jeg veldig lei meg for i dag. Men det fikk meg til å innse at han, som den gode fine mannen han var, fortjente en kjæreste som elsket ham dypt og inderlig og som ville være trofast mot ham. Jeg skulle slått opp før jeg hadde dette sidespranget, men jeg var redd og jeg tvilte og nølte.

Men hjertet, det vil ha det det vil ha. Du er klar for å gå videre, og jeg tror det er frykten for det ukjente som holder deg tilbake. Men både for deg og for ham tror jeg det er på tide at du finner den styrken i deg selv til å ta den vanskelige avgjørelsen, på vegne av dere begge. Ja, han vil bli lei seg, til og med knust. Men på sikt vil det åpne for at både du og ham kan finne en ekte og oppriktig lykke med noen andre. 

Det gjør deg ikke til en dårlig person, ts. Det betyr at du ser sannheten i øynene og lever så ærlig og oppriktig som du kan. Du vet allerede hva det rette svaret her er og jeg ønsker deg lykke til. Det blir vondt og vanskelig men i det lange løp vil du forstå at du valgte riktig. 

[AnonymBruker]

Når forelskelsen går over så vet ikke folk hva kjærlighet er i dagens samfunn..

Anonymkode: 6c07d...dc9

[AnonymBruker]

Dere er ikke gift, har ikke barn og ble sammen veldig unge. Hva er det å lure på egentlig? Man trenger ingen grunn for å gjøre det slutt i en sånn situasjon. Bare gjør det.

Anonymkode: 8be3d...e2b

[Ylva Virvla]

Slå opp. Do it.

Ikke kast bort tiden din på ham. Han kan være aldri så nydelig og flott, men elsker du ham ikke så gjør du ikke det.

Tenk om du ender opp gift med ham. Og med barn. Også sitter du med de samme følelsene som i dag. Det er noe dritt.

Eller at du ender opp uten unger fordi du brukte for mye tid på han her.

Ikke noe å lure på. Gå, gå , gå.

[AnonymBruker]

Hei igjen, TS her, og takk for alle svar. Det er lov å ha ulike meninger, respektere dem alle. 

Vil si at dette er nok en prosess som har foregått i meg en god stund, men jeg er slett ikke 100 % sikker på at det er det riktige valget fordi, selv om magefølelsen min sier det (tror jeg, hvert fall...). Det stemmer ikke at det er den "nye fyren" som drar meg ut av forholdet følelsesmessig, hadde samme tvil før jeg kom over ham. Men han hjelper ikke på... 

Er enig i at man egentlig skal jobbe for å holde kjærligheten i gang. Men så er det jo det å velge sine kamper, for jeg er usikker på om jeg VIL at dette skal ordne seg. Jeg er ung, det er en periode med mange viktige valg som skal tas nå fremover... Jeg kan ikke forklare følelsen. Det kan godt være at jeg sitter her med en kjærlighetsillusjon; om det at jeg en dag vil stå der ved alteret og være helt sikker på at jeg står der med den store kjærlighet - hvert fall der og da. Det vil jeg uansett ikke gjøre nå, selv om jeg mot formodning klarer å få litt gnist i dette forholdet igjen. Vil gjerne ha de store følelsene, kjenne at jeg virkelig elsker noen. Det er mulig at dette er en drøm og en illusjon, det vet jeg ikke, men det at jeg TROR at det ikke er det, er tydeligvis nok.

Jeg skal fortsatt tenke litt, men må si at jeg føler meg ganske sikker også, samtidig som jeg frykter det ukjente, som noen her sier. Føler ikke nødvendigvis noe behov for å være singel, selv om det garantert ikke hadde gjort meg vondt. 
 

 

TS

Anonymkode: d0659...f80

[Pia Sofia]

Kjærlighet og sterke følelser er ikke en illusjon! Hvis man gifter seg skal man være sikker og føle at man har den beste og største kjærligheten i verden!