HJELP meg med å velge yrke

[AnonymBruker]

Jeg er en jente som snart er ferdig på videregående og trenger hjelp til veien videre, mitt hovudproblem er at jeg ikke vet om så mange yrker innenfor de interessene jeg har samt hvor lett det er å få jobb i yrker.

Er ganske interessert i politikk og samfunn og språkfag.

Sett litt på statsvitenskap men synes det er vanskelig å skjønne hvilke jobber man kan få som det.

Snittet mitt er ca 5,7 

Anonymkode: b1e7a...d68

[AnonymBruker]

Mye god hjelp å få av rådgiver på skolen, har du prøvd der?

Anonymkode: 67319...c6b

[AnonymBruker]

Du kan studere både politikk, statsvitenskap og språk i samme grad, hvertfall på universitetet (det gjorde jeg, UiO), og for å være ærlig vil en grad i hvert av disse føre til muligheter i de samme jobbene.

Anonymkode: 59ca1...9f5

[AnonymBruker]

En samfunnsvitenskapelig mastergrad (eller annen høyere utdanning) gir deg mulighet til å få mange ulike yrker. De fleste bytter jobb mange ganger i løpet av livet. Veien blir til mens man går. Det å velge høyere utdanning er ikke en statisk valg. 

Lykke til!

Anonymkode: 8eda6...4ca

[AnonymBruker]

Hva med jus?

Anonymkode: 64b07...4fe

[AnonymBruker]

Samfunnsvitenskap 

Anonymkode: e4d7f...a81

[AnonymBruker]

Ta det rolig. Hvisn ingen hadde fått jobb etter å ha studert statsvitenskap hadde du visst det. Ingen ville heller valgt utdanningen. Faktum er at studiet er veldig populært og derav høye inntakskrav. Og en av grunnen til at det er populært er fordi det gir gode interessante jobber.

Ta bare en titt på departementene. Den største gruppen som jobber der er statsvitere.

Anonymkode: 0380e...3ab

[AnonymBruker]

Ta statsvitenskap hvis du er interessert i det, jobb kan du tenke på senere. Noen eksempler på jobber, som du ser veldig variert:

https://arbeidsplassen.nav.no/stillinger/stilling/05e44fe7-42f2-44c0-ab9e-e434ca6c2503

https://arbeidsplassen.nav.no/stillinger/stilling/c99ef01d-481c-40ad-b5e8-11266a08054e

https://arbeidsplassen.nav.no/stillinger/stilling/dcac79b6-2949-4e40-a41a-85502c9b9f0c

Anonymkode: a4c87...ce4

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kan studere både politikk, statsvitenskap og språk i samme grad, hvertfall på universitetet (det gjorde jeg, UiO), og for å være ærlig vil en grad i hvert av disse føre til muligheter i de samme jobbene.

Anonymkode: 59ca1...9f5

Tusentakk for svar! Har noen noen eksempler på hvilke jobber dette er? Ønsker å slå meg til ro i en mellomstor by på vestlandet, så kan ikke jobbe feks på stortinget

Anonymkode: b1e7a...d68

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke heller melde deg inn i et politisk parti, engasjere deg der, stige i gradene og satse på en politisk karriere. Da spiller du å tenke på utdanning og skikkelig jobb..

Anonymkode: 9ac33...c9d

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker said:

Tusentakk for svar! Har noen noen eksempler på hvilke jobber dette er? Ønsker å slå meg til ro i en mellomstor by på vestlandet, så kan ikke jobbe feks på stortinget

Anonymkode: b1e7a...d68

Det er sikkert mye mer man kan gjøre enn det jeg vet om, men for min del endte jeg opp i Oslo med statlig jobb, som også var det jeg ønsket (er herfra). Arbeider innenfor offentlig forvaltning men har en mer analytiker type jobb. Og som andre har nevnt: det er drøssevis med folk som har statsvitenskaplig bakgrunn rundt meg. For din del kunne jo kommune kanskje være aktuelt? Men denne typen utdannelse kan helt sikkert brukes privat også. Beklager jeg ikke har noen konkrete tips, det er veldig bra at du tenker på dette, og det får meg til å tro du vil ta et grundig valg! Etterhvert som du utdanner deg vil du selv få en bedre følelse og forståelse av hva du selv vil, og ved å studere f.eks. statsvitenskap så har du mange muligheter, ikke begrenset til det lille jeg vet om, men det er også viktig at du har interesse for studiene, husk det!  

Anonymkode: 59ca1...9f5

[AnonymBruker]

Hadde utforsket litt flere muligheter før jeg valgte statsvitenskap. En venn av meg leverte master i vår og har enda ikke fått jobb til tross for iherdig søking.

Anonymkode: 683c4...52c

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Hadde utforsket litt flere muligheter før jeg valgte statsvitenskap. En venn av meg leverte master i vår og har enda ikke fått jobb til tross for iherdig søking.

Anonymkode: 683c4...52c

Kan vel si meg litt enig her. Rekrutterte en person på våren, og 90% av søkerne hadde statsvitenskap eller utviklingsstudier (med statsvitenskap som valgfag lol), og dette passet for all del bra for stillingen så det var en med det som ble valgt, men det er verdt å ta i betraktning hvor mange det er som har dette... og hvordan det kan påvirke prospektene etter studiene.

Anonymkode: 59ca1...9f5

[AnonymBruker]

TS

ser at man kan ta master i statsvitenskap samtidig som man blir lektor på NTNU. Tror dere dette kan gi muligheter både som lærer men også som andre jobber?

Anonymkode: b1e7a...d68

[AnonymBruker]

noen?

Anonymkode: b1e7a...d68

[AnonymBruker]

På 4.12.2019 den 22.31, AnonymBruker skrev:

TS

ser at man kan ta master i statsvitenskap samtidig som man blir lektor på NTNU. Tror dere dette kan gi muligheter både som lærer men også som andre jobber?

Anonymkode: b1e7a...d68

Da ville jeg nok heller gått vanlig lektorprogram. Som sagt er det svært vanskelig å få jobb innen statsvitenskap.

Anonymkode: 683c4...52c

[AnonymBruker]

Ambassadør. Men da kan du ikke bo i en by på Vestlandet. Med dine karakterer og interesser hadde det passet bra. 

Jeg hadde sett etter interessante jobber og deretter funnet ut hva slags utdanning de krevde. 

Anonymkode: 27560...b3f

[AnonymBruker]

På 3.12.2019 den 23.54, AnonymBruker skrev:

Kan vel si meg litt enig her. Rekrutterte en person på våren, og 90% av søkerne hadde statsvitenskap eller utviklingsstudier (med statsvitenskap som valgfag lol), og dette passet for all del bra for stillingen så det var en med det som ble valgt, men det er verdt å ta i betraktning hvor mange det er som har dette... og hvordan det kan påvirke prospektene etter studiene.

Anonymkode: 59ca1...9f5

Det er bare et problem hvis man likestiller alle institusjoner samtidig som man gir mer blaffen i karakterene. 

Men holder man på med en utsilingsprosess, så kan man fort sile ut enten alle som har C i snitt eller lavere, eller sile ut alle som ikke har studert ved UiO / UiB / NTNU / UiA / UiT som er miljøer som har vel flest samfunnsvitenskapelige retninger.

Så kan du kaste alle søknadene som bare har bachelor i søpla.

Så da sitter du igjen med A og B i snitt studenter som enten er fra UiO / UiA / UiB / NTNU / UiT og ellers har mastergrad. Da må du ha kortet ned antallet søkere en god del. Så kan man se på relevante eller interessante masteroppgaver, som kanskje var gjort i samarbeid med diverse sektorer i samfunnet. Eller se på kandidater som har greid å karre til seg mer relevante ting på CV-en eller har "skills" / kompetanse som kan være nyttige ved bruk av PC som arbeidsverktøy. Det vil si kompetanse innen ulike programmer som Excel (du hadde blitt overrasket over hvor mange som ikke kan Excel) eller andre ting som kan være relevante for stillingen som fremmedspråk eller lignende.

Det går an å være enda mer brutal i utsilingsprosessen. Å kaste alle som har B i snitt i søpla og bare gå for A-kandidater om man er helt total ekstremist. Så kan man også kaste alle NTNU / UiT / UiA i søpla og bare se på de fra UiO og UiB. 

Det er sånn flere bransjer rekrutterer eller siler ut fordi de likestiller aldri en A og B med en C eller D, og de likestiller aldri heller institusjoner seg imellom, ei heller likestiller de en bachelor med en mastergrad.  Det er velkjent at det er "best" å studere ved UiO eller UiB hvis man vil bli jurist / advokat, så kommer karakterpresset i tillegg (helst bare A eller B). 

Men alt dette er ganske ekstreme eksempler. De aller fleste med samfunnsvitenskapelig utdanning får fortsatt jobb, men da må de ha mastergrad. Det er mye verre hvis de bare har bachelor.

Samfunnsvitenskap er også ganske "mye forskjellig". Det kan strekke seg fra samfunnsøkonomi til sosialantropologi / sosiologi, og det gir to helt forskjellige utgangspunkt selv om de alle går under "samfunnsvitenskap" - iallfall her i Norge. I andre land har de andre definisjoner som er enda bredere. 

Så de fleste får en meget grei jobb med mastergrad innenfor denne retningen, som gjør at de blir en del av middelklassen her i Norge, men den gir en ingen rett til å få drømmejobben etter avsluttet mastergrad, og det tror jeg veldig få andre fagretninger gjør heller. 

Nå er vi spesielt i en rivende utvikling hva gjelder arbeid og alt dette med digitalisering og automatisering, så veldig mange "tradisjonelle" grader vil være mer "infisert" av teknologi, for å bruke det uttrykket. Høres ut litt som sammensmeltingen av: Weee Arreee Venom, haha. Men det blir litt sånn. Det vil si at den generelle digitale kompetansen i bruk av forskjellige programmer på PC-en vil bli mer relevant enn karakterer i Ex-Phil og Ex-Fac og den slags. 

Du nevnte f eks utviklingsstudier. Som regel har det vært en retning de siste årene som har gitt veldig dårlig uttelling hva gjelder arbeidsmuligheter. Det er rett og slett for mange "vanlige" utviklingsstudenter og mange har slitt med å få jobb som har med "bare" utvikling å gjøre.

Men UiO og UiA som jeg har sjekket ut helt tilfeldig (har ikke giddet å sjekke andre universiteter og deres fordypninger) har innført nå litt mer utradisjonelle "utviklingsfordypninger". For vel 8 - 10++ år siden var det vanlig å bare studere en haug med "kultur- og sosialantropologi" fag innenfor utviklingsstudier, og det er det fortsatt, men de som har evnen til å fordype seg annerledes, har muligheten mellom å ta en samfunnsøkonomisk fordypning ved UiO eller en juridisk (jus) fordypning innenfor ved UiA og det er ingen tvil i at disse fordypningene gir en bedre kompetanse enn fordypningen i historie eller religionvitenskap.

Men det er klart, hvis man sliter med matematikken og tall, slik en del utviklingsstudenter i Norge gjør, (dette er ikke tilfellet i utlandet), så blir fordypning i samfunnsøkonomi helt umulig. Det samme gjelder hvis man har problemer med å forstå jussen, så da blir plutselig fordypning i historie eller religion betydelig lettere. 

Det jeg vil frem til er at man kan ha to stykker med utviklingsstudier (bachelor eller master) på papiret, men med tanke på kunnskap kan de faktisk være veldig forskjellige, nesten som "himmel og jord" alt ettersom hvor de har studert, og hva slags fagsammensetting de har og ikke "bare karakterer". 

I tillegg, ser jeg at UiA har nå bestemt at både årsstudium og bachelor skal foregå 100% på engelsk, noe som gjør at det blir et par hakk mer utfordrende studier. Det har også stått et sted, men jeg greier ikke å finne det nå, at det skal legges til enda en fordypningsmulighet, som heter Information Systems (IT-fordypning). 

Så det er bra at man tar dette grepet, fordi den "gamle" måten å studere utviklingsstudier / sosiologi / sosialantropologi++ på med bare "kose og kultur / historiefag" som ellers foregår stort sett på norsk, der man ellers "rører" bare Word og Power Point digitalt sett har sluttet å funke som "nyttig" for LENGE siden. 

 

 

Anonymkode: 17d99...643

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

noen?

Anonymkode: b1e7a...d68

Se innlegget mitt over. For å maksimere dine muligheter, så kommer det an på hva du fordyper deg i på bachelornivå i tillegg til at mastergrad er et "must", så det er mulig med valgfag her også. Så kommer du med interessante fordypninger (hvis du har kunnskapsevnen til å velge mellom alt mulig av fordypninger uten begrensninger, for det er det ikke alle som har), så er det mye interessant du kan velge.

De aller fleste - 90.6% er i jobb innenfor denne retningen, 2 til 3 år etter avsluttet mastergrad. Arbeidsledigheten er på 3,9%, mens prosentandelen "mistilpassede" er på 5,5%, altså totalt sett 9,4%. Så har du iallfall fakta tallene på bordet. Dette er ifølge NIFU sin undersøkelse fra oktober 2019, så den undersøkelsen er ganske ny. Mens realister er på samme nivå, 9,2% arbeidsledighet + mistilpasning.

Du sier at du liker språkfag. Er det noen andre områder du kunne tenkt deg i tillegg til fremmedspråk? Det er klart at språk som arabisk eller spansk eller fransk kan bli nyttige fordi mange land "ute i verden" snakker disse språkene eller har dem som offisielle språk ved siden av lokale språk. Men samtidig bør man være litt forsiktig med å gå "all in" for en "humanistisk" fordypning også. 

Jeg husker for ca 12+ år siden, da var det "stort" å prøve å lære seg kinesisk og det var ikke måte på "hvor viktig" dette var. Men så begynte kinesere å lære engelsk, og da var man ikke så høy i hatten lenger. 

Så du må nesten redegjøre for om du har noen andre interesser eller evnen til å ta noen andre fordypninger mens du studerer statsvitenskap eller eventuelt internasjonale studier - UiO har begge retninger i tillegg til utviklingsstudier. Hva tenker du også når det gjelder mastergrad og hva slags fordypning / "frie emner" tenker du på der? Eller blir det bare et språk på bachelornivå og enda litt mer språk på masternivå eller hva tenker du?

 

 

 

 

Anonymkode: 17d99...643