Beholde kontakt med familie for barna?

[AnonymBruker]

Jeg har x antall barn (ønsker ikke bli gjenkjent 😜), og mannen og jeg er skilt. Jeg har kontakt med min familie, mine foreldre og en del onkler og tanter + fettere og kusiner.

Pappen har kun kontakt med sin mor, hennes mann og lillebroren sin.

Både eksen og jeg har vært litt uheldige med utdeling av foreldre.

Hans foreldre er veldig vanskelige, smålige, og de har egentlig lite kontakt, og han feirer jul med barna det annet hvert år av ren samvittighet for mora.

Jeg på min side har dessverre en familie som tidvis kan oppføre seg veldig dårlig, stygt, konfliktnivået er høyt, jeg har i perioder blitt første ut av min mor, far og søster.

Øvrig familie har enten snudd meg ryggen, eller lagt skylden på meg. Altså null støtte.

Dette har resultert i at jeg har blitt ordentlig syk, og slitt med å fungere.

Dersom vi alle stikker hodet i sanden og jeg godtar å bli behandlet relativt dårlig, eller som luft, så kan vi omgås.

Dette begynner dog å tære på meg, og jeg holder ut kun for barna... de går på barneskolen og i barnehagen.

Hvor langt strekker man seg?

Jeg har av plikt og samvittighet opprettholdt kontakt, bedt i bursdag, kommet i bursdag, gjort som forventet.

Jeg blir uvel av tanken på at barna plutselig ikke får det klassiske familieselskapet de alltid har hatt, samtidig blir jeg kvælt av tanken på å ha med hele familien min å gjøre lenger.

Eksen har som nevnt ingen familie heller, så det er vanskelig å vite hvilke valg jeg skal ta - for de angår barna mine i aller høyeste grad.

Hva gjør man?? Det er virkelig opprivende med tanken på at barna også rives vekk fra familien kun basert på mine valg.

Anonymkode: db014...95c

[AnonymBruker]

Hvordan er de med barna? 

Jeg har ingen familie da jeg har kuttet de ut. Det er sårt, men jeg har jo i utgangspunktet aldri hatt familie kun en falsk forestilling om at jeg har det. Moren min og søsteren min er i tillegg slem mot barnet mitt, så et enkelt og riktig valg. Vi klarer oss bedre uten dem enn med dem. 

Hvis du klarer å distansere deg fra dem mentalt og de er god med barna så kan du jo prøve. Men ser du at du ikke takler det så er det nok best å la vær. Da kan man skape sin egen lille familie med hyggelige tradisjoner og annet. 

Anonymkode: 55b4c...887