Ung og UTBRENT

[Gjest meg selv]

hei har vært ganske sliten i det siste, og samlivet har heller ikke vært på topp, og merket plutselig en dag at jeg var fryktelig sliten i kroppen, ble ikke uthvilt selv om jeg sov leeeenge og mye, og hadde bare lyst til å hvile hele tiden.

Det høres rart ut, men en 2 åring i trassalder og en samliv preget av kranglinger hver dag, tar på......

Samlivet er LITT bedre nå, og er ikke så opptatt av å rekke og alt, slik som husarbeid og slikt.

Samboeren min har ikke tatt meg alvorlig og sier at det er egentlig hadde som burde vært utbrent, og har ikke noen empati med meg i det hele tatt, noe som fører til at jeg blir deppa bare av den grunn....

:veldigsur:

jeg har lært at jeg må hvile meg litt mer, for nå sier bare kroppen stopp...har skamfølelse over at jeg er utbrent, jeg er for stolt til å nevne det til noen også... legen sa nemlig at hun trodde jeg hadde en depresjonsfølelse, og det stemmer , når man er utbrent sklir man også inn i en depresjon.noen som har tips for hvordan man ikke blir utbrent? tusen takk! har det litt bedre nå da...................

[Twigi]

Å bli utbrent handler egentlig ikke så mye om å være fysisk sliten, men mer om å ikke synes at man rekker over alt. Hvis du setter store krav til deg selv, så øker sjansen for at det "butter". Hvis du ikke synes du får til noenting, enten det er på jobb eller hjemme, da kan du føle deg utbrent.

Hvis samboeren din ikke fortstår deg, så kan det være fordi han (for eksempel) synes at huset er rent nok, ungen får nok oppmerksomhet etc. Du føler deg maktesløs og sliten fordi du ikke synes at det blir bra nok - du ser på vinduene som er skitne, haugen med stryketøy, genseren som ikke er ferdig strikket enda, skuffen med barnetøy som skulle vært sortert.....

Det er bare du som kan komme over dette, ved å bestemme deg for hva som er viktig, og hva som kan få seile sin egen sjø. Bestem deg for hva du ønsker å oppnå - men sørg for at det er realistisk.

Gå turer, få frisk luft, kos deg med familien - det kan være viktigere enn den fire timene ekstra søvn (som antagelig bare gjør deg mer sliten, fordi timene forsvinner og du rekker enda mindre enn du hadde tenkt!)

Hilsen en som er tett på den samme følelsen....

[Gjest meg selv]

hmmmm ja men jeg greier ikke å kose meg så mye med familien, ungen min er jeg kjempeglad i, men han gjør meg sååååååååå utslitt av og til..... og samboeren min koser jeg meg ikke med noe særlig, han bare hakker og kritiserer meg, derfor er det sånn at jeg bare har lyst til å reise langt vekk til en øde øy og ikke gjøre noen som helst ting, ikke kritisering, ikke husarbeid og ikke en unge som konstant maser om ett eller annet.. misforstå meg rett, jeg er kjempeglad i dem begge to, men føler at jeg må bare litt langt vekk fra alt...............

tror ikke du forstår den følelsen... og enkelte dager er jeg totalt utslitt og orker nesten ikke tanken på å rydde når jeg kommer hjem fra jobb, føler meg helt utmattet da.......... de dagene vi kranglet som verst og husarbeidet hoper seg opp, jeg gjør alt husarbeidet også..

[Twigi]

tror ikke du forstår den følelsen... og enkelte dager er jeg totalt utslitt og orker nesten ikke tanken på å rydde når jeg kommer hjem fra jobb, føler meg helt utmattet da.......... de dagene vi kranglet som verst og husarbeidet hoper seg opp, jeg gjør alt husarbeidet også..

Tror nok mange kan kjenne seg igjen i den følelsen. Poenget er vel hva du gjør med det.

I utgangspunktet må du selv sette grenser for deg selv - hvor mye mas orker du, hva finner du i deg av hakking fra samboeren - du må prate med ham, slik at dere finner bedre måter å snakke sammen på.

Hvis ikke du klarer å gjøre noe med situasjonen selv, så må du få hjelp, og samboeren din bør jo være nærmest til det.

Jeg er likevel ganske sikker på at det ikke bare er ytre ting som gjør at du blir sliten, men også hvordan du takler disse ytre tingene.

Vil du vekk for bestandig? Neppe. Men hvis du får en pause - blir det noe bedre når du kommer tilbake - hvis ikke du gjør noe med hverdagen din?

Men, ok, du har kanskje ikke egentlig bedt om råd, så da skal ikke jeg leke "ekspert" som forteller deg hva du skal gjøre.

Lykke til, ihvertfall, du har det åpenbart ikke bra slik situasjonen er nå.