Invitere alle utenom far til Jul.

[AnonymBruker]

Da var det tid for Jul igjen, og igjen står jeg/vi oppi det å måtte velge fordi foreldrene våre ikke kommer overens. Det ble slutt for over 7 år siden, men vår far har enda ikke kommet over bruddet og klarer ikke å la være å bruke slike anledninger til forsøke å få til en samtale med vår mor. Vi kan ikke ha dem begge invitert i samme selskap. Han har nå nylig demonstrert dette i en dåp hvor han fikk klar beskjed om at han ikke skulle henvende seg til henne i dåpen, men trosset dette og gjorde det likevel.

Nå er vi lei av at denne konflikten mellom dem ligger på våre skuldre og at vi alltid må drive og organisere ting på deres vilkår (som f.eks. feire annenhvert år med dem), og vi er lei av å gi ham utallige nye sjanser som gang på gang blir brutt. Det er han som er problemet fordi han ikke klarer å legge jakten død, og det urettferdig at dette skal gå utover vår mor (siden dette er "far"-året). Vår mor er ikke vanskelig og ønsker bare å få være i fred og slippe å bli huket fatt i av ham for en slik samtale. Hun har sagt sitt og er "ferdig".

Også på samboers side av familien, er ikke mor og far lengre sammen. Men de kommer begge to og klarer helt fint å være i samme selskap fordi de er anstendige mennesker som har klart å legge bruddet bak seg, ikke har noe uoppgjort, og klarer dermed å være i samme selskap på en vennskapelig måte.

På en annen side synes vi det er synd av vår far skal sitte alene eller å bli ekskludert fra selskapet. Men samtidig så er det han som må ta et tak og gjøre en endring med seg selv, for vi har virkelig strukket oss langt tidligere. Vi ønsker å synliggjøre dette for ham nå, og vise at det ikke lengre er noe nåde nå etter vi har gitt ting så lang tid. Han må forstå at det han gjør, får konsekvenser, og at han må ta de konsekvensene.

Er vi urimelige?

Anonymkode: 84c64...9ca

[AnonymBruker]

Hva er det han sier som er så forferdelig for din mor da? han må jo få lov til å snakke med henne. Han har jo tross alt barn sammen med henne. Kanskje faren din har behov for å snakke skikkelig ut med din mor og hun er avvisende? Synes dere er de urimelige slik du beskriver over.

Anonymkode: 2a632...3ba

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det han sier som er så forferdelig for din mor da? han må jo få lov til å snakke med henne. Han har jo tross alt barn sammen med henne. Kanskje faren din har behov for å snakke skikkelig ut med din mor og hun er avvisende? Synes dere er de urimelige slik du beskriver over.

Anonymkode: 2a632...3ba

Det høres ut som om han prøver på noe sånt ja, ikke akkurat småprat om været. Og det er da veldig slitsomt for alle andre, midt i juleselskap eller andre sosiale sammenkomster. Ingen orker være vitne til andres "oppgjør" etter et havarert forhold.

Det er ikke tid og sted for sånt!

Anonymkode: 6a710...ec4

[AnonymBruker]

Far har sikkert behov for å snakke ut. Mor har behov for å ikke gjøre dette. Hvorfor skal hans behov være viktigst, spesielt når det lager dårlig stemning i det som skulle være en hyggelig anledning?

Anonymkode: 13b7a...460

[AnonymBruker]

Da synest jeg du skal be din mor snakke med din far skikkelig FØR julaften slik at de får snakket ut og kan oppføre seg som folk. Høres ut som det er like mye din mors «skyld» hvis hun nekter å snakke med han. 

Anonymkode: 150c1...14f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det han sier som er så forferdelig for din mor da? han må jo få lov til å snakke med henne. Han har jo tross alt barn sammen med henne. Kanskje faren din har behov for å snakke skikkelig ut med din mor og hun er avvisende? Synes dere er de urimelige slik du beskriver over.

Anonymkode: 2a632...3ba

Jeg er ikke ts, men kjenner flere eks-par der den ene parten griper en hver anledning til å gnåle om bruddet/eks til sin eks: Feks; slengkommentarer om  har du det så mye bedre nå liksom enn da vi var sammen? Jaja, sølvtøyet du grabba til deg hadde vært kjekt å ha nå. Ser den nye kona di ikke klarer å stryke skjorte heller.... 

Det er dessverre slik at noen aldri klarer å komme seg skikkelig over et brudd, og bare synet av eksen trigger dette, og dermed kommer kommentarene. 

Det er dessverre bare en ting å gjøre; sette dere ned sammen med faren deres og si rett ut at han skaper dårlig stemning og at alle går på nåler når han og moren deres skal være i sammen rom. Dere må også si at dere skjønner at han ikke takler bruddet så bra, og at han har behov for å snakke ut, men familiesammenkomster er ikke det rette stedet. 

Anonymkode: 1e8f8...400

[AnonymBruker]

Dere er ikke urimelige.

Jeg kan for øvrig delvis forstå problemstillingen. Her er det skilte foreldre både hos min mann og meg. Det er tøft, men min far har heldigvis holdt de bitre kommentarene til anledninger der kun mine søsken og jeg har vært til stede, og ikke andre personer. Forstår likevel følelsen av å skulle invitere begge parter, og å være usikker på om dette kommer til å gå bra, eller om det kommer til å bli krangel. Bruddet hos et av de nevnte parene er relativt ferskt her. Vi har likevel invitert begge parter samtidig, fordi de ikke ryker i tottene på hverandre, men også fordi at vi sier dette til dem "Vi inviterer begge, begge er velkomne da og da. Dere får selv finne ut hvordan dere skal omgås hverandre. Vi er glade i begge to." De vet også at jeg ikke er redd for å kaste ut en av dem, hvis det skulle bli trøbbel. Man må nok ha litt bein i nesa i slike situasjoner.

Anonymkode: dfe2d...5f4

[Nymerïa]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da var det tid for Jul igjen, og igjen står jeg/vi oppi det å måtte velge fordi foreldrene våre ikke kommer overens. Det ble slutt for over 7 år siden, men vår far har enda ikke kommet over bruddet og klarer ikke å la være å bruke slike anledninger til forsøke å få til en samtale med vår mor. Vi kan ikke ha dem begge invitert i samme selskap. Han har nå nylig demonstrert dette i en dåp hvor han fikk klar beskjed om at han ikke skulle henvende seg til henne i dåpen, men trosset dette og gjorde det likevel.

Nå er vi lei av at denne konflikten mellom dem ligger på våre skuldre og at vi alltid må drive og organisere ting på deres vilkår (som f.eks. feire annenhvert år med dem), og vi er lei av å gi ham utallige nye sjanser som gang på gang blir brutt. Det er han som er problemet fordi han ikke klarer å legge jakten død, og det urettferdig at dette skal gå utover vår mor (siden dette er "far"-året). Vår mor er ikke vanskelig og ønsker bare å få være i fred og slippe å bli huket fatt i av ham for en slik samtale. Hun har sagt sitt og er "ferdig".

Også på samboers side av familien, er ikke mor og far lengre sammen. Men de kommer begge to og klarer helt fint å være i samme selskap fordi de er anstendige mennesker som har klart å legge bruddet bak seg, ikke har noe uoppgjort, og klarer dermed å være i samme selskap på en vennskapelig måte.

På en annen side synes vi det er synd av vår far skal sitte alene eller å bli ekskludert fra selskapet. Men samtidig så er det han som må ta et tak og gjøre en endring med seg selv, for vi har virkelig strukket oss langt tidligere. Vi ønsker å synliggjøre dette for ham nå, og vise at det ikke lengre er noe nåde nå etter vi har gitt ting så lang tid. Han må forstå at det han gjør, får konsekvenser, og at han må ta de konsekvensene.

Er vi urimelige?

Anonymkode: 84c64...9ca

Jeg vil endre det uthevede sitatet til at det er urettferdig ovenfor deg og eventuelle søsken. Det er faktisk dere dette er mest leitt for når deres foreldres brudd blir deres problem i den grad det gjør her at dere skal gå rundt og organisere annethvert år og passe på at far ikke snakker med mor. Dette skal ikke være deres problem.

Jeg har barn selv og jeg håper inderlig at jeg aldri lar dem ta ansvar for mine problemer sånn som dine foreldre gjør. Og at jeg ikke lar meg hindre i å dra til et arrangement med barn og barnebarn på grunn av en eks.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Da synest jeg du skal be din mor snakke med din far skikkelig FØR julaften slik at de får snakket ut og kan oppføre seg som folk. Høres ut som det er like mye din mors «skyld» hvis hun nekter å snakke med han. 

Anonymkode: 150c1...14f

Han har ikke noe krav på henne. De er ikke sammen mer! Vil hun ikke snakke så lar hun være. Det kan det være gode grunner til.

Anonymkode: 13b7a...460

[AnonymBruker]

Siden dere har bestemt dere for annenhvert år, og det er fars år i år, ville jeg bedt ham. Moren din kan også bes, men velger da selv å komme, eller snakke med ham på forhånd og appellere til ham om å la henne være i fred. Eller hun kan la være å komme. Det er først og fremst hennes problem, ikke ditt. 

Anonymkode: dff6b...a02

[AnonymBruker]

Dere er urimelige. Ja han kunne vært mer voksen, men hvor ideologiske skal dere være da?

Anonymkode: 127f1...ddf