Hvordan håndtere et menneske som kun er ute etter bråk?

[AnonymBruker]

Jeg har en person i nær familie som jeg rett og slett er drit sliten av. Vi ses kanskje en gang i mnd og vedkommende kan være hyggelig 1/5 av gangene og dermed gi meg litt håp om at det kanskje er i ferd med å bli hyggelig. Men jeg har innsett at det ikke er tilfelle og har sluttet å håpe. 

Problemet er at vedkommende er slu og manipulerende og vet akkurat hvilke knapper hen skal trykke på. Om jeg velger taktikken om å ikke delta i samtalen får jeg kommentarer og spørsmål om jeg er sur og sint. Noe jeg ikke er. Jeg bare holder klokelig kjeft fordi jeg vet at om jeg sier noe blir jeg forsøkt driti ut. Hen er superblid og hyggelig, men mot meg er det stadige stikk. Alt ifra klærne mine, jobben min, utseende, interiør stil etc.

Jeg vet bedre enn å ta dette opp fordi det alltid blir til at jeg er psyk og nærtagende og lager problemer. Det er alltid jeg som blir stående igjen med svarteper og blir beskyldt for det ene og det andre. 

En eneste gang har et annet medlem i slekta sagt hen imot på at jeg er sint, da ruslet hen slukøret vekk fordi hen ikke oppnådde ønsket effekt. Men det er virkelig sjeldent noen tar meg i forsvar.

Om jeg snakker med en annen person og vi diskuterer saklig blander hen seg inn og sier at jeg er sint, noe jeg ikke er. 

Jeg blir så lei meg! Og sliten. Problemet er, hvordan skal jeg te meg på disse sammenkomstene med hen? Jeg gir ikke opp andre gode relasjoner pga et menneske. Men jeg orker ikke bli behandlet så stygt lengre. Så, hva er i veien med hen og hvordan håndterer jeg det? 

Anonymkode: 14ff3...a8f

[visp]

Du trenger ikke si "hen". Det er ingen mann som kritiserer interiør og stil:)

Det sliter nok på, men syns du gjør mye riktig allerede: å ikke gå i konflikt. Prøv å slit ut personen med å konsekvent svare "Ja, jeg liker det sånn" eller lignende. Det kunne kanskje vært sunt for deg å bygge opp litt sinne også og begynne å ta personen hver gang det kommer stikk. Spør rett og slett hvorfor hun (/han) snakker sånn til  deg. Gang på gang på gang.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, visp skrev:

Du trenger ikke si "hen". Det er ingen mann som kritiserer interiør og stil:)

Det sliter nok på, men syns du gjør mye riktig allerede: å ikke gå i konflikt. Prøv å slit ut personen med å konsekvent svare "Ja, jeg liker det sånn" eller lignende. Det kunne kanskje vært sunt for deg å bygge opp litt sinne også og begynne å ta personen hver gang det kommer stikk. Spør rett og slett hvorfor hun (/han) snakker sånn til  deg. Gang på gang på gang.

Problemet er at stikkene er så godt kamuflerte, og ofte kamuflert som humor. Så de gangene jeg har forsøkt denne taktikken så er det blitt vridd til at jeg er hårsår og uten humor, og det er jeg virkelig ikke. Vil egentlig bare være i fred og kunne snakke med andre familiemedlemmer uten at hen hopper inn i samtalen, tar over og sier "Kari, dette har vel ikke du kompetanse på?" Når jeg uttaler meg om noe samfunnsaktuelt som ligger nært opptil mitt fagområde (har en master, og er aldri bastant, men vedkommende skal ha det til at mitt fagområde bare er søppel og drit) 

Anonymkode: 14ff3...a8f

[AnonymBruker]

https://www.e-counseling.com/mental-health/what-is-the-grey-rock-method/

Anonymkode: 37fbb...8d4

[visp]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er at stikkene er så godt kamuflerte, og ofte kamuflert som humor. Så de gangene jeg har forsøkt denne taktikken så er det blitt vridd til at jeg er hårsår og uten humor, og det er jeg virkelig ikke. Vil egentlig bare være i fred og kunne snakke med andre familiemedlemmer uten at hen hopper inn i samtalen, tar over og sier "Kari, dette har vel ikke du kompetanse på?" Når jeg uttaler meg om noe samfunnsaktuelt som ligger nært opptil mitt fagområde (har en master, og er aldri bastant, men vedkommende skal ha det til at mitt fagområde bare er søppel og drit) 

Anonymkode: 14ff3...a8f

Jeg tror vi alle har møtt på sånne mennesker og det er lett å sitte og gi råd over tastaturet, men sannheten er vel at man er stuck med dette mennesket og vet at samværet blir redusert med familien så lenge denne personen er til stede.

Jeg tror at jeg hadde snakket med en av de andre som er tilstede, utenom denne samkomsten, og sagt at du føler det ubehagelig og trenger litt hjelp til at folk forsvarer deg litt. Kanskje den ene som forsvarte deg den gangen? Jeg er helt sikker på at de andre føler det ubehagelig å være vitne til.

Eller så hadde jeg bedt om en tomannsprat med dette mennesketet og latt alle sluser åpne seg og si at du har fått nok og krever en endring.

Eller kjøre taktikken og overse alt hun/han sier. Mumle et eller annet, jatte med, la være å se på personen. Det blir nok ikke bra så lenge personen er der, men du kan kanskje føle det litt bedre inni deg.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

https://www.e-counseling.com/mental-health/what-is-the-grey-rock-method/

Anonymkode: 37fbb...8d4

Syns det virker veldig fornuftig, men når vedkommende beskylder meg for å være sur og sint, skal jeg bare være helt stille? Hen plager meg nesten til jeg blir sint..  

Anonymkode: 14ff3...a8f

[AnonymBruker]

Akkurat nå, visp skrev:

Jeg tror vi alle har møtt på sånne mennesker og det er lett å sitte og gi råd over tastaturet, men sannheten er vel at man er stuck med dette mennesket og vet at samværet blir redusert med familien så lenge denne personen er til stede.

Jeg tror at jeg hadde snakket med en av de andre som er tilstede, utenom denne samkomsten, og sagt at du føler det ubehagelig og trenger litt hjelp til at folk forsvarer deg litt. Kanskje den ene som forsvarte deg den gangen? Jeg er helt sikker på at de andre føler det ubehagelig å være vitne til.

Eller så hadde jeg bedt om en tomannsprat med dette mennesketet og latt alle sluser åpne seg og si at du har fått nok og krever en endring.

Eller kjøre taktikken og overse alt hun/han sier. Mumle et eller annet, jatte med, la være å se på personen. Det blir nok ikke bra så lenge personen er der, men du kan kanskje føle det litt bedre inni deg.

Dette har pågått i årevis. Om vedkommende gir meg en gave i bursdag feks og jeg smiler og takker så får jeg kritikk for at jeg ikke er glad nok!!? Åå, er så sliten. Problemet her er jo at hen er så sjarmerende og snill med alle andre så de forstår jo ikke.. 

Anonymkode: 14ff3...a8f

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Syns det virker veldig fornuftig, men når vedkommende beskylder meg for å være sur og sint, skal jeg bare være helt stille? Hen plager meg nesten til jeg blir sint..  

Anonymkode: 14ff3...a8f

Denne personen høres helt forferdelig ut ts, jeg hadde gjort det jeg kunne for å unngå vedkommende. Når hen beskylder deg for å være sur og sint hadde jeg kanskje bare svart "nei det er jeg ikke" og hvis hen fortsetter så hadde jeg kanskje bare smilt og sagt "ok" eller "javel" og prøvd å fått samtalen over på noe annet. Har helt ærlig ikke noen gode råd å gi deg, men du har virkelig min medfølelse i denne situasjonen!

Anonymkode: 37fbb...8d4

[AnonymBruker]

Har du noen mulighet for å unngå å treffe denne personen? Sånn jeg forstår er det et familiemedlem, men kan du skaffe deg en hobby som kan gjøre at du blir mindre tilgjengelig og må skippe noen ganger?

Anonymkode: 37fbb...8d4

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er at stikkene er så godt kamuflerte, og ofte kamuflert som humor. Så de gangene jeg har forsøkt denne taktikken så er det blitt vridd til at jeg er hårsår og uten humor, og det er jeg virkelig ikke. Vil egentlig bare være i fred og kunne snakke med andre familiemedlemmer uten at hen hopper inn i samtalen, tar over og sier "Kari, dette har vel ikke du kompetanse på?" Når jeg uttaler meg om noe samfunnsaktuelt som ligger nært opptil mitt fagområde (har en master, og er aldri bastant, men vedkommende skal ha det til at mitt fagområde bare er søppel og drit) 

Anonymkode: 14ff3...a8f

Kan du ikke da spørre "hva mener du?".

Hvis hun da svarer at det ikke er ditt fagfelt e.l. så er det vel bare å svare at du synes det er interessant.

På meg virker det som om den stadige kritikken er sjalusi, og det at hun tydelig vil terge deg, og så legge alt over på deg og du blir den store stygge ulven. Sånn at alle kan se at du er problemet.

Det verste du kan gjøre mot henne er å ikke bry deg. Prøv å ignorere. Prøv å svare så enkelt som mulig. Og sier hun "du blir sint du" så er det også mulig å bare se på henne litt spørrende og si "ok..", trekke på skuldrene og fortsette samtalen, eller du kan snu deg mot han/henne du diskuterer med og si "å mente da ikke å høres sint ut, ble bare litt engasjert" og fortsette samtalen. Den andre vil antageligvis bekrefte at du ikke virket sint. Hvis ikke så kan du fortsette samtalen og det at du var så "sint" ble forklart som engasjement og det ble ikke noe mer ut av den situasjonen som hun kan kommentere uten at det er tydelig at hun plukker på deg.

Mulig hun gir seg hvis hun ser du ikke bryr deg, og at hun ikke får en reaksjon som hun kan "bruke" mot deg og stille deg i et dårlig lys. De andre vil antageligvis gå lei og si noe. Ellers er de andre veldig klar over hva som skjer og ønsker ikke å være skyteskiva hennes.. Mange feige folk!

Jeg skjønner det er slitsom, men du må bare tenke at problemet ligger faktisk hos henne. Det er ikke normalt å hele tiden kritisere andre mennesker for utdannelse/jobb/ interiør osv og spesielt ikke når de "jakter"på en person.

Anonymkode: 09482...fda

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en person i nær familie som jeg rett og slett er drit sliten av. Vi ses kanskje en gang i mnd og vedkommende kan være hyggelig 1/5 av gangene og dermed gi meg litt håp om at det kanskje er i ferd med å bli hyggelig. Men jeg har innsett at det ikke er tilfelle og har sluttet å håpe. 

Problemet er at vedkommende er slu og manipulerende og vet akkurat hvilke knapper hen skal trykke på. Om jeg velger taktikken om å ikke delta i samtalen får jeg kommentarer og spørsmål om jeg er sur og sint. Noe jeg ikke er. Jeg bare holder klokelig kjeft fordi jeg vet at om jeg sier noe blir jeg forsøkt driti ut. Hen er superblid og hyggelig, men mot meg er det stadige stikk. Alt ifra klærne mine, jobben min, utseende, interiør stil etc.

Jeg vet bedre enn å ta dette opp fordi det alltid blir til at jeg er psyk og nærtagende og lager problemer. Det er alltid jeg som blir stående igjen med svarteper og blir beskyldt for det ene og det andre. 

En eneste gang har et annet medlem i slekta sagt hen imot på at jeg er sint, da ruslet hen slukøret vekk fordi hen ikke oppnådde ønsket effekt. Men det er virkelig sjeldent noen tar meg i forsvar.

Om jeg snakker med en annen person og vi diskuterer saklig blander hen seg inn og sier at jeg er sint, noe jeg ikke er. 

Jeg blir så lei meg! Og sliten. Problemet er, hvordan skal jeg te meg på disse sammenkomstene med hen? Jeg gir ikke opp andre gode relasjoner pga et menneske. Men jeg orker ikke bli behandlet så stygt lengre. Så, hva er i veien med hen og hvordan håndterer jeg det? 

Anonymkode: 14ff3...a8f

Bare unngå dette mennesket. De andre i familien kan du velge å ha kontakt med. Sånne folk ødelegger så mye, det blir så mye frustrasjon, at det er gjerne ikke verdt det. Jeg snakker av erfaring. Bare blokker denne personen fra ditt liv, og konsentrer deg om personer og ting som gir glede og mening. Hvor mange ganger skal man bli tråkket på før man går??

Anonymkode: ab7c7...753

[Gjest Alkoholist]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en person i nær familie som jeg rett og slett er drit sliten av. Vi ses kanskje en gang i mnd og vedkommende kan være hyggelig 1/5 av gangene og dermed gi meg litt håp om at det kanskje er i ferd med å bli hyggelig. Men jeg har innsett at det ikke er tilfelle og har sluttet å håpe. 

Problemet er at vedkommende er slu og manipulerende og vet akkurat hvilke knapper hen skal trykke på. Om jeg velger taktikken om å ikke delta i samtalen får jeg kommentarer og spørsmål om jeg er sur og sint. Noe jeg ikke er. Jeg bare holder klokelig kjeft fordi jeg vet at om jeg sier noe blir jeg forsøkt driti ut. Hen er superblid og hyggelig, men mot meg er det stadige stikk. Alt ifra klærne mine, jobben min, utseende, interiør stil etc.

Jeg vet bedre enn å ta dette opp fordi det alltid blir til at jeg er psyk og nærtagende og lager problemer. Det er alltid jeg som blir stående igjen med svarteper og blir beskyldt for det ene og det andre. 

En eneste gang har et annet medlem i slekta sagt hen imot på at jeg er sint, da ruslet hen slukøret vekk fordi hen ikke oppnådde ønsket effekt. Men det er virkelig sjeldent noen tar meg i forsvar.

Om jeg snakker med en annen person og vi diskuterer saklig blander hen seg inn og sier at jeg er sint, noe jeg ikke er. 

Jeg blir så lei meg! Og sliten. Problemet er, hvordan skal jeg te meg på disse sammenkomstene med hen? Jeg gir ikke opp andre gode relasjoner pga et menneske. Men jeg orker ikke bli behandlet så stygt lengre. Så, hva er i veien med hen og hvordan håndterer jeg det? 

Anonymkode: 14ff3...a8f

Bare be denne personen om å dra til helvete. Du trenger ikke å snakke med vedkommende, bare ignorer. 

[AnonymBruker]

Støtter grey rock som nevnt over! Hun er helt tydelig ute etter en følelsesmessig reaksjon fra deg. Ikke reager! Ikke forsvar deg! Bare svar helt kjedelig. Ikke avkreft at du er sur. De andre ser jo at du ikke er sur. Heksen ser at du ikke er sur, men sier det for at du skal forsvare deg! 

Anonymkode: d01df...39b

[AnonymBruker]

Bare unngå personen. Vi har en sånn i familien vi også, vi kommer ikke lenger hvis han blir bedt, dessverre. Vi prøvde å si fra, først forsiktig, det tålte han ikke og klikket, så da klikket vi tilbake og resultatet er at han snakker folk trill rundt og slikker de oppover ryggen for at folk skal ta hans parti, noe noen dessverre gjør. De fleste har dog gjennomskuet han og de viktigste vennene våre støtter oss. Han jeg snakker om er narcissist, ekstremt smiskete og fasadegrei mot de han vil og ekstremt stygg mot de han ikke liker. Grøss og gru, blir kvalm bare jeg hører navnet hans. 

Anonymkode: 232e5...d86

[AnonymBruker]

18 timer siden, visp skrev:

Du trenger ikke si "hen". Det er ingen mann som kritiserer interiør og stil:)

Det sliter nok på, men syns du gjør mye riktig allerede: å ikke gå i konflikt. Prøv å slit ut personen med å konsekvent svare "Ja, jeg liker det sånn" eller lignende. Det kunne kanskje vært sunt for deg å bygge opp litt sinne også og begynne å ta personen hver gang det kommer stikk. Spør rett og slett hvorfor hun (/han) snakker sånn til  deg. Gang på gang på gang.

Oh well, han jeg snakker om (ikke TS) kristiserer interiør, stil, hus, bil, ALT.. Det handler ikke om interesse hos den som kritiserer, det handler om å kritisere deg for noe. Hva som helst! Finne et sårt punkt hos deg. Si det så innpakka at de andre kanskje ikke reagerer, men du skjønner at det var diss. Feks «Fin sofa.. ja, når man tjener så dårlig at man må handle på Ikea.. Min er fra *kremt*... Slettvoll» eller «er det ikke rart at sønnen (han selv) tjener bedre enn faren, det pleier jo å være motsatt.. eller?» Sagt kun for å gjøre det ubehagelig for faren sin foran andre og for legge inn selvskryt og å få skryt fra de som er tilstede. Og hvis noen svarer noe oppgitt til han, ja det er det liksom den andre som er så vanskelig og er ute etter å «ta han». For han har jo aaaaldri ment noe annet enn godt. Jeg spyr!!🤮

Anonymkode: 232e5...d86