AnonymBruker Skrevet 1. desember 2019 #1 Skrevet 1. desember 2019 Jeg har to gutter på 9 år og 3,5 år. Eldstemann klarer ikke å ha innestemme i det hele tatt. Har sjekket hørselen hans fler ganger, siden både bhg og skole har reagert på det samme. Han klarte ikke å hviske før han var ganske stor. Han sier også mye "hæ", men det er ingenting gale med hørselen hans utenom at han hører litt dårligere enn gjennomsnittet. Likevel er han innenfor normalen. Han kan også brøle flere ganger. Type "vræææææææ" bare på gøy - det høyeste han klarer. Må dempe han overalt hvor vi er siden han ikke klarer å sitte i ro samtidig som han snakker/skriker høyt. Blir så innmari sliten av det. Det tapper meg fullstendig for energi. Lillebror tar selvsagt etter og skriker han og når storebror gjør det. Han er en kjempepopulær gutt og har venner med seg hjem hver eneste dag samtidig som han har overnattingsbesøk i helgene, så det er ikke til hinder for det sosiale (enn så lenge). Likevel er guttungen kaputt klokken 1800 på kvelden og jeg mistenker at han må bli sliten selv av alt levenet han lager. Jeg har mistenkt at han har adhd i fler år, men skolen har rådet meg til å avvente med utredning fordi han fungerer så godt ellers. Han har store problemer med å være i ro hjemme og kan klatre på bord, vegger, dører etc. Han kan reise seg opp, riste fra seg og slenge ut armer og brøle. Han er en utrolig høflig gutt ellers og utrolig omsorgsfull, men dette med brølingen/skrikingen tar knekken på meg snart. Noen som har barn i lignende situasjon? Anonymkode: b0d32...501
AnonymBruker Skrevet 1. desember 2019 #2 Skrevet 1. desember 2019 Eldstemann her er sånn. Han er seks. Og vi er i gang med utredning for adhd. Læreren ser det samme vi gjør. Han fungerer godt sosialt, og hun har funnet måter å få han til å sitte rolig i klassen. Men hun er bekymret for framtida hvis han ikke får hjelpemidler for å roe ned alle "utbruddene". For det er greit at seksåringer godtar det, men det er verre når man kommer i tenårene og enda er sånn. Den skrikingen og lydnivået her hjemme er til tider så intenst at jeg bare blir sur av det hele, og fryktelig sliten i hodet. Anonymkode: 63517...d4f 1
AnonymBruker Skrevet 1. desember 2019 #3 Skrevet 1. desember 2019 Synes overhodet ikke at man skal vente lenger med utredning her.... Tenk om barnet kan få hjelp "i tide", og unngå å få stempelet som "rar". Jo eldre barn blir jo mer legger de jo merke til sånt. Anonymkode: 27f32...0e4 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå