Snakker for mye, folk går lei og mister poenget - tips?

[AnonymBruker]

Sliter veldig med det at jeg snakker for mye, og folk går lei og mister poenget jeg prøver å få frem/spørre om, spesielt i jobbsammenheng. Skjer forholdsvis ofte, men spesielt i situasjoner der jeg enter er veldig engasjert, har mye å si på kort tid, eller er stresset. 

Er ofte og veldig god på å assosiere og det avspore samtaler. Er heller ikke alltid så god på å plukke opp signaler fra folk jeg ikke kjenner så godt, så innser det dessverre først i ettertid at jeg burde fokusert mer på å gjøre samtalen kort og ikke begynne å bable om alt mulig. Er ofte slik at om om noen f.eks sier: "Oj, det var mye sne i dag altså" så kan jeg svare og begynne å bable i det vide og brede om at"ja, det var så mye sne at jeg måtte x og y og i fjor z og o også var det jo i går da a og b"... Men jeg kunne jo egentlig bare svart helt kort at "ja! det er det virkelig!" eller ett eller annet... er egentlig plagsomt hehe.

Hvilke tips finnes for å håndtere dette? Er jo sjeldent folk tør å si fra, men innser det selv i ettertid. 

Anonymkode: 8456f...de1

[AnonymBruker]

er utrolig bra bare at du innser det selv! tror neppe jeg kjenner et eneste menneske som har slik selvinnsikt. trening, trening og atter trening nå som du vet dette

Anonymkode: 95845...c8c

[AnonymBruker]

Jeg kjenner noen som er slik. Å henge med på deres tankesprang er som å se en flue surre på et vindu. Jeg synes de virker ufokuserte, distraherer seg selv med å hoppe rundt, virker som de ikke vet hva de prøver å si. Det går bedre når de er forberedt, da holder de fokus mye bedre og går mer i en retning med hva de skal kommunisere. Er du litt slik? Kanskje prøve å ta en fot i bakken for hva du egentlig vil få frem?

Anonymkode: b299d...4dc

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

er utrolig bra bare at du innser det selv! tror neppe jeg kjenner et eneste menneske som har slik selvinnsikt. trening, trening og atter trening nå som du vet dette

Anonymkode: 95845...c8c

Så bra, håper jeg vil kunne klare å bli bedre på dette etterhvert 🙂

Anonymkode: 8456f...de1

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner noen som er slik. Å henge med på deres tankesprang er som å se en flue surre på et vindu. Jeg synes de virker ufokuserte, distraherer seg selv med å hoppe rundt, virker som de ikke vet hva de prøver å si. Det går bedre når de er forberedt, da holder de fokus mye bedre og går mer i en retning med hva de skal kommunisere. Er du litt slik? Kanskje prøve å ta en fot i bakken for hva du egentlig vil få frem?

Anonymkode: b299d...4dc

Ja, tror nok det er omtrent akkurat slik jeg er, dessverre. Hehe, uff. Det høres så fornuftig ut inne i hodet og jeg tenker at jeg har oversikt og fokus på det jeg vil si, og poenget jeg vil frem til. Men når jeg åpner munnen og begynner å snakke så innser jeg som oftest at dette gir ikke mening i det hele tatt, som regel etter at jeg har fått svar fra personen(e) jeg snakker med eller i ettertid.

Når det skjer blir jeg stresset og aner ikke hvordan jeg skal formulere meg annerledes for å få frem poenget og at folk skal skjønne, ender da ofte med at jeg/samtalen bare går videre til noe annet uten at jeg får svar på det jeg spør om o.l. Er og virker nok ofte som at jeg ikke vet hva jeg prøver å si, er ufokusert og har mange tankesprang. Som nok stemmer ganske ofte og da jeg kan begynne å snakke før jeg har en ferdig setning/konklusjon/spørsmål i hodet. Kan og ende opp med å stille flere spørsmål i ett, så folk aner ikke hva jeg egentlig spør om. Sliter ofte med å ha fokus på én ting om gangen.

Kan og ofte begynne setninger midt i noe, fordi jeg glemmer å tenke over at personen kanskje ikke vet det jeg vet, som f.eks hvis kaffemaskinen ble ødelagt i forrige uke og personen ikke var der kan jeg begynne med å si "ja, også fikk jeg jo ikke kaffe ut av den maskinen da så ble ingen kaffe på fredag" og personen da egentlig ikke aner hva det er snakk om fordi h*n ikke vet om at den ble ødelagt 😅Er jo bare rot egentlig. Er nesten utrolig at folk holder ut med dette/meg... 

Men som du sier er det heldigvis bedre de gangene jeg er forberedt, verste er å bli satt i nye/ukjente situasjoner eller få uventete svar eller situasjoner.

Det verste er at det ofte oppstår mange misforståelser som aldri blir oppklart. Sånn som for noen uker siden jobbet jeg på noe sammen med ett par kollegaer og vi skulle ha ett møte med en annen person ang. dette. Spurte jeg han ene om når det passet for han og da tror jeg han egentlig tenkte at jeg var veldig kritisk eller noe annet feil? For han svarte at han ikke brydde seg om dette møtet så vi andre kunne bare møtes uten han (selv om det han var den som først tok initiativ til dette prosjektet og å møtes). Så prøvde jeg jo å avklare om han virkelig mente dette eller om det var noe annet som lå bak men da jeg er så rotete og dårlig på kommunikasjon som jeg er tror jeg egentlig han ble ennå mer irritert og tok opp det at jeg har hatt fravær fra jobb siste ukene og det har han ikke hatt, og vi har liksom aldri fått fikset opp i dette, og ting har egentlig bare gått videre. Så har ikke fått forklart at jeg ikke mente det slik.... 

Anonymkode: 8456f...de1

[AnonymBruker]

Godt du vil ta tak i det, for det er ganske slitsomt å være samtalepartner av og til med noen som hopper fra det ene temaet til det andre i rekordfart. Du har det ikke travelt i en samtale, så du kan fint prosessere det som blir sagt og tenke litt før du åpner munnen og kommer med et svar. 

Anonymkode: 7a4c9...93f

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

er utrolig bra bare at du innser det selv! tror neppe jeg kjenner et eneste menneske som har slik selvinnsikt. trening, trening og atter trening nå som du vet dette

Anonymkode: 95845...c8c

Mange av de jeg kjenner som er slik, bruker så vanvittig mange ord på å komme til poenget i tillegg? 

Åherregud, ts! Du må jobbe med deg selv. Det går ikke ann å holde en samtale med slike som deg, for man slipper aldri gjennom. Og 90% av det som blir sagt er ikke interessant. For din degen del. Slutt å fortelle ting.

Heng en lapp på døra som du leser hver gang du skal ut der drt står; ingen har lyst til å høre alt du har lyst å fortelle. 

Anonymkode: a2c7d...b2e

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sliter veldig med det at jeg snakker for mye, og folk går lei og mister poenget jeg prøver å få frem/spørre om, spesielt i jobbsammenheng. Skjer forholdsvis ofte, men spesielt i situasjoner der jeg enter er veldig engasjert, har mye å si på kort tid, eller er stresset. 

Er ofte og veldig god på å assosiere og det avspore samtaler. Er heller ikke alltid så god på å plukke opp signaler fra folk jeg ikke kjenner så godt, så innser det dessverre først i ettertid at jeg burde fokusert mer på å gjøre samtalen kort og ikke begynne å bable om alt mulig. Er ofte slik at om om noen f.eks sier: "Oj, det var mye sne i dag altså" så kan jeg svare og begynne å bable i det vide og brede om at"ja, det var så mye sne at jeg måtte x og y og i fjor z og o også var det jo i går da a og b"... Men jeg kunne jo egentlig bare svart helt kort at "ja! det er det virkelig!" eller ett eller annet... er egentlig plagsomt hehe.

Hvilke tips finnes for å håndtere dette? Er jo sjeldent folk tør å si fra, men innser det selv i ettertid. 

Anonymkode: 8456f...de1

Du må se deg selv fra utsiden, kontrollere deg selv. Selvinnsikt er fint det, men svært få har det.

Tenk heller over hvordan du er selv, oppdag deg selv. Merk at du selv må stoppe i tide.

Anonymkode: 29803...4cf

[Snowbrigade]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange av de jeg kjenner som er slik, bruker så vanvittig mange ord på å komme til poenget i tillegg? 

Åherregud, ts! Du må jobbe med deg selv. Det går ikke ann å holde en samtale med slike som deg, for man slipper aldri gjennom. Og 90% av det som blir sagt er ikke interessant. For din degen del. Slutt å fortelle ting.

Heng en lapp på døra som du leser hver gang du skal ut der drt står; ingen har lyst til å høre alt du har lyst å fortelle. 

Anonymkode: 

Har du tenkt over at det kanskje er en grunn til at folk blir sånn også?

Jeg kan også legge ut i det vide og brede om ting hvis jeg ikke tenker meg om, fordi jeg hater smalltalk og prøver å få samtalen bort fra trege og overfladiske temaer. Jeg er fullt klar over at det jeg da kommer med ikke alltid er like interessant, men det er da vitterlig ikke ting som "for et vær vi har ute idag da dere " eller "noen som skal noe gøy i helga heller". Typisk høflighetsfraser hvor den som spør virker totalt uinteressert, men bare spør for å ha noe å snakke om. Da blir jeg så ille berørt at jeg sliter med å være stille. 

Såklart kan man hele tida moderere seg, og det gjør man jo naturlig når man merker folk ikke henger med, men samtidig virker det jo faktisk som mange setter pris på samtaler med litt mer fart og vendinger i, selv om man såklart ikke skal prate 90 % av tida (men andre må jo da ikke vente 5 min før de svarer heller).

Samtidig kjenner jeg noen som er helt ekstremt sånn og aldri lar noen andre slippe til, og bruker 5 min på en "setning", det er ganske ille, men er man så ille antar jeg at man ville ha moderert seg for lengst om man har TS sin mengde selvinnsikt. Det ser ikke han jeg kjenner ut til å ha.

Mitt tips, TS, er å få deg venner som er.som deg selv, så dere kan spinne videre på hverandres tankerekker og være enige.om at det er greit å.avbryte hverandre når man forstår hva den andre vil si, så man slipper å holde seg til ett tema bare for at "vanlige folk" skal klare å henge med. Da blir det lettere å delta i kjedeligere samtaler også uten å ta de over

[Snowbrigade]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Godt du vil ta tak i det, for det er ganske slitsomt å være samtalepartner av og til med noen som hopper fra det ene temaet til det andre i rekordfart. Du har det ikke travelt i en samtale, så du kan fint prosessere det som blir sagt og tenke litt før du åpner munnen og kommer med et svar. 

Anonymkode: 7a4c9...93f

Det går jo to veier. På samme måte kunne jeg sagt "det er vel ikke livsviktig at alt er gjennomtenkt, så du kan si noe uten å måtte vente i et helt minutt før du svarer". Folk er forskjellige når det gjelder det meste, også samtaler, og det er jo fint, men det er synd om det å.være for treg skal bli sett på som mye bedre enn å være for rask - begge deler kan jo være slitsomt for motparten. Kanskje heller en idé at alle tilpasser seg litt til tempoet til den de snakker med?