Hvorfor valgte DU å bli sykepleier?

[AnonymBruker]

Var det lønna? Stabil jobb? Ønske å jobbe med mennesker og yte omsorg? Praktisere medisin?

og: ville du valgt det om igjen?

Anonymkode: 83418...3ce

[AnonymBruker]

Her jeg sitter på nattevakt: vet ikke om jeg hadde valgt det igjen 😂 men jeg valgte det fordi jeg syns sykdomslære og det å jobbe med mennesker er interessant. Å føle meg nyttig. 

Anonymkode: 616a3...1c6

[AnonymBruker]

Jobbe med mennesker, «redde verden» ide.. Lønnen var det i hvert fall ikke! 😂

Nei; omskolerer meg nå. Dyrt, men nødvendig. 

Anonymkode: 3d59d...de8

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jobbe med mennesker, «redde verden» ide.. Lønnen var det i hvert fall ikke! 😂

Nei; omskolerer meg nå. Dyrt, men nødvendig. 

Anonymkode: 3d59d...de8

Hvor lenge har du jobbet som sykepleier før du ble lei? Hva liker du mest og minst med jobben?

jeg kjenner rm familie hvor nesten alle er sykepleiere. Det ligger kanskje i blodet? Men turnusarbeid må jo slite på kroppen etterhvert. 

Anonymkode: 83418...3ce

[Purple_Pixiedust]

Ville først bli jordmor, men så fikk jeg interesser for psykiatri. Synes det er veldig spennende. Har dessverre vært lite i jobb på grunn av egen sykdom. Om jeg ville valgt det samme igjen kommer an på om jeg klarer å komme meg ut i jobb som sykepleier igjen, men det må jeg jo satse på at jeg kan. Kommer ikke på noe annet jeg vil bli, men jeg ønsker ikke jobbe på en travel sykehusavdeling. Det klarer jeg ikke i lengden. 

[AnonymBruker]

Noen dager er mildt sagt grusomme og jeg kommer hjem fra jobb og tenker at jeg kunne blitt noe annet enn sykepleier, men så tenker jeg meg om og tenker at det er faktisk ingenting annet jeg kunne tenke meg å jobbe med. 

Jeg ville egentlig bli ingeniør da jeg gikk på VGS, men så begynte jeg å jobbe på sykehjem om somrene og det var så givende at jeg valgte sykepleien i stedet. Jeg skulle egentlig bli jordmor, og har kommet inn på masterprogrammet, men valgte å takke nei. Jeg valgte en annen master i stedet.

Noen dager hater jeg at det er så hektisk, men så hadde jeg kjedet meg ihjel om jeg hadde en jobb uten action. Jeg er i mitt ess når jeg jobber med akutt og kritisk syke, men så kan jeg også synes det er fint å dulle med de gamle sykehjemspasientene som vi en sjelden gang har også. Det er selvsagt veldig fint at man vet man aldri vil være arbeidsledig i dette yrket, men det er ikke derfor jeg ble sykepleier. 

Anonymkode: 282c6...50f

[AnonymBruker]

Jeg valgte det fordi jeg interesserte meg for helse, anatomi og medikamenter og jeg ønsket å hjelpe andre. Lønn og turnus tenkte jeg dessverre ikke over da jeg valgte sykepleien i en alder av 19 år, hadde jeg gjort det hadde jeg nok ikke valgt det. 

Anonymkode: 41bd7...339

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg valgte det fordi jeg interesserte meg for helse, anatomi og medikamenter og jeg ønsket å hjelpe andre. Lønn og turnus tenkte jeg dessverre ikke over da jeg valgte sykepleien i en alder av 19 år, hadde jeg gjort det hadde jeg nok ikke valgt det. 

Anonymkode: 41bd7...339

Glemte å svare på om jeg ville valgt det igjen, svaret er nei. Jeg omskolerer meg nå. Orker ikke lenger hverken helsemessig eller på grunn av barn å jobbe turnus og er sliten av ekstremt mye stress og nedbemanninger og det psykiske aspektet av å hjelpe mennesker som er syke, som er i krise og som er døende. Jeg synes det er for slitsomt å yte omsorg hjemme for egne barn og yte omsorg på jobb i tillegg. Skal jobbe med noe som gir bedre lønn og som ikke sliter sånn på kropp og psyke. Har jobbet som sykepleier i 10 år. 

Anonymkode: 41bd7...339

[AnonymBruker]

Lett å komme inn og gjennomføre studiet. Tok videreutdanning etterpå og jobber som noe annet i dag. 

Anonymkode: b71e3...63f

[AnonymBruker]

Valgte det litt tilfeldig fordi jeg hadde et par jobber i hjemmetjeneste og sykehjem før jeg skulle velge retning. Valgte først et akademisk studie på universitetet, var dritkjedelig. Valgte deretter å bytte til sykepleie fordi det var litt mer praktisk anlagt og hadde hatt foten litt innenfor omsorgsyrket før. Startet å jobbe på kirurgisk avdeling med intermediær/postop på et stort sykehus etter dette, og elsket spenningen og «detektivarbeid» med dårlige postop-pasienter, og adrenalinet man får. Har jobbet der i 6 år nå og skal starte på videreutdanning i operasjon nå.

Selvfølgelig er det kjipe dager av og til, tror alle har det sånn i ulike yrker. Men jeg tror jeg var heldig som fikk 100% fast jobb på en avdeling med god bemanning, økonomi og ledelse. 

Anonymkode: 3a1ba...7f2

[AnonymBruker]

Fordi jeg ville ha en aktiv jobb der jeg kunne hjelpe andre, det var hvertfall ikke lønna. 

Anonymkode: b997b...1c5

[melatonin]

Valgte det forde jeg var god på sykdomslære, anatomi, jeg var omsorgsfull og ansvarsfull. Sykepleier var og er perfekt for meg. Desverre ødelegger budsjettet til kommunen for mine ambisjoner, dårlig ledelse, kollegaer som ikke setter pasienten først. Jeg fikk en redde verden holdning jeg og, som noen nevnte over her. Nå vil jeg bare vekk fra yrket. 

Endret 1. desember 2019 av melatonin
Skrivefeil.

[Eevee]

Har alltid likt å jobbe med mennesker. Ønsket var i utgangspunktet psykologi, og å jobbe mentalt med mennesker. Kroppsvæsker, stell, det intime og basale gjorde at jeg aldri ville bli sykepleier. «Jobbe på gulvet» tenkte jeg var en primitiv jobb. Men så endte jeg tilfeldig opp på sykepleiestudiet og ble kastet ut i sykehjemspraksis - hatet det. Hva har jeg gjort. Hjemmesykepleiepraksis - hatet livet enda litt mer, selv om samtalene med ensomme, eldre var svært givende (misforstå meg rett). Og så kom sykehuspraksksene med medisinsk og kirurgisk - hatet fortsatt studentrollen og det å være «flink student/pike», men likte svært god stresset, oppgavene, ansvaret. 

I dag vet jeg at det er dette jeg vil gjøre i lang, lang tid  Jobber med kirurgi og står i situasjoner med sårbare mennesker som har fått livet snudd på hodet, og jeg liker det svært godt. Jeg liker turnuslivet, jobbe kveldsvakter og nattevakter gladelig og klisje som det er - jeg tar gjerne litt lavere lønn mot høyere livskvalitet subjektivt. Jeg ser ikke på klokka, teller ikke timer før jeg skal hjem og sier gjerne ja til en ekstravakt på tross av 100% stilling. Jobber man med noe man virkelig trives med blir jobb mer enn jobb, det blir en hobby og en del av hverdagen min  Jeg gruer meg nesten til den dagen jeg skal ut i mammaperm og ikke får dra på jobb på flere måneder 😂 

Hadde jeg flaks med valg av yrke - definitivt. Hadde jeg valgt igjen, ja! 

[Nuttery]

Da jeg skulle søke meg inn på studier endte til slutt sykepleie på toppen, helt på tampen, fordi jeg følte det ga meg mange muligheter uten at jeg trengte å bestemme meg med en gang. Jeg hadde flere yrker jeg var interessert i, blant annet barnevernspedagog, sosionom, politi, lege osv - men felles for dem alle var det at jeg ønsket å jobbe med mennesker.

I retrospekt er jeg glad for at jeg valgte det mest "praktiske" av dem. Da jeg var yngre trodde jeg nok at jeg likte kontorarbeid mer enn jeg gjør, og jeg stortrives på beina hver dag. Det var selvfølgelig også et pluss å vite at jeg alltid har mulighet til å ha en stabil jobb, og at yrket mitt ikke kommer til å utfases i løpet av kort tid. Lønna er ikke noe å skryte av, men den er grei nok - det jeg egentlig savner er flere kolleger å dele arbeidsmengden med! 

Jeg er nok mer sikker på yrkesretningen min i dag enn det jeg var da jeg søkte. Jeg syntes det er en flott jobb, og jeg har vokst inn i rollen. Jeg syntes det er en fin blanding mellom omsorg og fag, og jeg føler jeg får brukt meg selv som menneske hver dag. Ikke minst får jeg brukt hodet; man må holde tunga rett i munn, samtidig som man sjonglerer mange baller på en gang.

Det er mye negativt å si om helsevesenet, men jeg trives godt som sykepleier. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Glemte å svare på om jeg ville valgt det igjen, svaret er nei. Jeg omskolerer meg nå. Orker ikke lenger hverken helsemessig eller på grunn av barn å jobbe turnus og er sliten av ekstremt mye stress og nedbemanninger og det psykiske aspektet av å hjelpe mennesker som er syke, som er i krise og som er døende. Jeg synes det er for slitsomt å yte omsorg hjemme for egne barn og yte omsorg på jobb i tillegg. Skal jobbe med noe som gir bedre lønn og som ikke sliter sånn på kropp og psyke. Har jobbet som sykepleier i 10 år. 

Anonymkode: 41bd7...339

Jeg er glad jeg ikke gikk for sykepleier. Det blir for vanskelig å kombinere med dårlig helse. Da hadde jeg satt meg i en vanskelig situasjon når det ikke gikk lenger. 

Anonymkode: 83418...3ce