Sønnen min vil bare til faren

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt på 8 år ca 50/50. Han sier ofte når han er her at han vil til faren, vil ringe han, snakke på FaceTime med han. I dag kom han hit etter å ha vært noen dager hos faren, og vi har vært på kino, pyntet til advent, og hatt det koselig. Men så sier han at han vil til faren. Jeg får så vondt inni meg, prøver å gjøre det koselig for han når han er her, men faren har mer penger, gir han mer usunn mat osv. I tillegg er han sikkert "kulere" enn meg og. Jeg sliter med ganske dårlig selvtillit fra før som jeg prøver å jobbe med, er singel, og har vært det i 4 år selv om jeg har datet alle disse årene. Føler meg aldri god nok. Har slitt med depresjon og, og når mitt eneste barn ikke vl være hos meg engang, kjenner jeg bare at jeg har lyst å grave meg ned. noen som har noen tips eller gode ord?

Anonymkode: af579...bd6

[AnonymBruker]

Har barnefaren fått ny dame?

Anonymkode: 101e1...1ce

[AnonymBruker]

Nei.

Anonymkode: af579...bd6

[Svigermor]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en gutt på 8 år ca 50/50. Han sier ofte når han er her at han vil til faren, vil ringe han, snakke på FaceTime med han. I dag kom han hit etter å ha vært noen dager hos faren, og vi har vært på kino, pyntet til advent, og hatt det koselig. Men så sier han at han vil til faren. Jeg får så vondt inni meg, prøver å gjøre det koselig for han når han er her, men faren har mer penger, gir han mer usunn mat osv. I tillegg er han sikkert "kulere" enn meg og. Jeg sliter med ganske dårlig selvtillit fra før som jeg prøver å jobbe med, er singel, og har vært det i 4 år selv om jeg har datet alle disse årene. Føler meg aldri god nok. Har slitt med depresjon og, og når mitt eneste barn ikke vl være hos meg engang, kjenner jeg bare at jeg har lyst å grave meg ned. noen som har noen tips eller gode ord?

Anonymkode: af579...bd6

Det kan jo like gjerne være det at han har en annen tilknytning til fare, at de kommuniserer bedre, har bedre kjemi seg imellom? Penger og usunn mat og kulhet kommer man ikke så langt med som forelder i lengden. Jeg skjønner at det er sårt, men jeg synes ikke du skal tillegge gutten denslags motiver heller.

[AnonymBruker]

Ja det kan godt være det. Men føler jeg mister han på en måte. Jeg har ingen familie her, ingen kjæreste, alle vennene er opptatt med mann og barn. Føler meg bare så verdiløs.

Anonymkode: af579...bd6

[Zienna]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja det kan godt være det. Men føler jeg mister han på en måte. Jeg har ingen familie her, ingen kjæreste, alle vennene er opptatt med mann og barn. Føler meg bare så verdiløs.

Anonymkode: af579...bd6

Tar jeg feil når jeg synes å oppfatte at du er på søken etter en ny mann?  At dette er viktig for at du skal føle deg verdifull og som "alle de andre"?   
Når foreldre treffer ny partner gjør det ofte livet vanskeligere for barn.  Hva kommer det av at du mener det vil gjøre forholdet til barnet ditt bedre?

[Gjest ana0603]

4 minutter siden, Zienna skrev:

Tar jeg feil når jeg synes å oppfatte at du er på søken etter en ny mann?  At dette er viktig for at du skal føle deg verdifull og som "alle de andre"?   
Når foreldre treffer ny partner gjør det ofte livet vanskeligere for barn.  Hva kommer det av at du mener det vil gjøre forholdet til barnet ditt bedre?

Foreslår du at hun forblir alene? 

Endret 30. november 2019 av ana0603

[AnonymBruker]

Får vondt av deg.

Tviler på at mer penger, mer usunn mat er noe som gjør at sønnen din foretrekker far. Men du virker jo veldig deprimert? Kanskje sønnen sin merker det? Må være tungt for et barn å skulle være den som holder mor sammen, hvis du føler at alt annet i mivet er fælt.

Kan du snakke med noen? Få en henvisning til psykolog? Er ikke godt for hverken deg eller barnet å ha det sånn.

 

Anonymkode: 37ba4...ab0

[Zienna]

Akkurat nå, ana0603 skrev:

Foreslår du at hun forblir alene? 

Kan ikke forstå at det skal være viktig i forhold til barnet sitt i hvert fall. 

[AnonymBruker]

Nå høres sikkert jeg ut som en kynisk jævel, men barnet har ikke valgt å ikke få se mamman og pappan sin hver dag, han har ikke valgt 50/50 og annenhver uke flytting. Hvis han er på et sted i livet hvor han ønsker å tilbringe mer tid med far og uttrykker at han ønsker mer tid med han, syns jeg det skal tas på alvor og la han få ønsket sitt? ☺️ Dere har et laaangt liv foran dere sammen som mor og sønn, er han i en periode nå hvor mer nærvær med far føles riktig for han, så la han.

Anonymkode: 36d4d...10a

[ntrane]

TS: selv om barnet ditt sier dette, så vil han være hos deg også. ikke ta det så alvorlig med hva han sier, skal tippe 100% at han gleder seg til å se deg og være hos mamman sin igjen. Unger sier mye rart. Slapp helt av. Han har kost seg og hatt det helt flott, du virker forøvrig som en god mor.

[Zienna]

Forstår at du sliter på mange vis.  Da er det viktig at barnefar forstår situasjonen og støtter opp om deg som forelder når han snakker med sønnen sin.  Du bør fortelle far om hvordan du har det. 
Jeg synes du skal kontakte fastlegen din slik at du kan få bistand for de problemene du sliter med.  I en slik periode er det viktig at far spiller på lag med deg.  Kanskje vil det riktige være at dere snakker om dette på familievernkontoret? 

 

[Gjest ana0603]

19 minutter siden, Zienna skrev:

Kan ikke forstå at det skal være viktig i forhold til barnet sitt i hvert fall. 

Hun er i depresjon og mangler selvtillit, om det å finne en mann hadde fått henne i orden mentalt ville det selvfølgelig ha vært positivt for barnet :-) Forresten så er hun ikke ung og tiden renner ut, med hvert år som passerer blir det større og større sjanse for at hun forblir alene, og det hadde vært trist.

Endret 30. november 2019 av ana0603

[Zienna]

2 minutter siden, ana0603 skrev:

Hun er i depresjon og mangler selvtillit, om det å finne en mann hadde fått henne i orden mentalt ville det selvfølgelig ha vært positivt for barnet :-) Forresten så er hun ikke ung og tiden renner ut, med hvert år som passerer blir det større og større sjanse for at hun forblir alene, og det hadde vært trist.

Jeg tenkte meg det.  Men stadig søken og dater med nye forhåpninger, med atter nye skuffelser, er ødeleggende for selvtilliten hennes.  Derfor mener jeg at det beste vil være å samtale med fagfolk.  De vil kunne hjelpe og vise henne veien til selvtillit.  For ett er sikkert - den går ikke gjennom en ny mann i livet! 
 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg har en gutt på 8 år ca 50/50. Han sier ofte når han er her at han vil til faren, vil ringe han, snakke på FaceTime med han. I dag kom han hit etter å ha vært noen dager hos faren, og vi har vært på kino, pyntet til advent, og hatt det koselig. Men så sier han at han vil til faren. Jeg får så vondt inni meg, prøver å gjøre det koselig for han når han er her, men faren har mer penger, gir han mer usunn mat osv. I tillegg er han sikkert "kulere" enn meg og. Jeg sliter med ganske dårlig selvtillit fra før som jeg prøver å jobbe med, er singel, og har vært det i 4 år selv om jeg har datet alle disse årene. Føler meg aldri god nok. Har slitt med depresjon og, og når mitt eneste barn ikke vl være hos meg engang, kjenner jeg bare at jeg har lyst å grave meg ned. noen som har noen tips eller gode ord?

Anonymkode: af579...bd6

Her handler det mye om deg og dine følelser, ser jeg. Det har litt lett for å bli sånn når man sliter med depresjon. Det er ikke din feil, men det kan kanskje være greit å være litt bevisst på det. Det å dele tiden sin 50/50 mellom mor og far er en stor belastning for mange barn. Jeg tror du vil tjene på å la ham velge litt selv, så han ikke føler seg tvunget til å være hos deg, eller føler han må være hos deg for å ikke såre deg. Det er mye å legge på et barn. Pappa er ofte helten i livet når gutter er små, men det gjør deg ikke mindre viktig. Det at du har slitt med depresjon kan til og med bli en styrke for deg som mor, hvis han en dag begynner å slite med depresjon selv. Tenårene kan jo føre med seg ganske tunge følelser for mange. Håper dette går seg til for dere, lykke til!

Anonymkode: 35cdc...a05

[AnonymBruker]

Jeg ville også bare til pappaen min da mine foreldre ble skilt. Som voksen Vet og skjønner jeg at jeg ville til pappa, snakke med han osv pga at han gav meg dårlig samvittighet for å være hos mamman min. Kan det være noe som skjer hos dere? at pappaen ikke oppmuntrer han til å være hos deg? Kanskje han sier han ikke har det noe godt nær sønnen ikke er der osv? Ikke tenk at det wr deg det er noe galt med 🙂

Anonymkode: bd232...704

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen. Jeg har slitt litt psykisk opp gjennom tidene, og det hjelper ikke å ikke finne en kjæreste som liker meg for den jeg er, og at sønnen min vil være mindre hos meg. Det gjør det bare enda tyngre. Jeg synes jeg er en god mor på mange måter, og viser mye kjærlighet. Har god kontakt med faren hans, og han støtter meg og. Men for meg som ikke har en god psyke er dette tungt, føler meg veldig ensom og rett og slett ikke god nok, uansett hva jeg gjør.

Anonymkode: af579...bd6

[AnonymBruker]

Hvorfor vil dere ikke leve sammen som en familie. Du, faren og gutten? 
Dere har god kontakt, og ingen har nye. Hvorfor ikke være sammen igjen?

Anonymkode: 83338...5e1

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville også bare til pappaen min da mine foreldre ble skilt. Som voksen Vet og skjønner jeg at jeg ville til pappa, snakke med han osv pga at han gav meg dårlig samvittighet for å være hos mamman min. Kan det være noe som skjer hos dere? at pappaen ikke oppmuntrer han til å være hos deg? Kanskje han sier han ikke har det noe godt nær sønnen ikke er der osv? Ikke tenk at det wr deg det er noe galt med 🙂

Anonymkode: bd232...704

Dette opplever jeg med mine barn. De er hos faren sin annenhver helg og det har i hovedsak fungert bra, men i perioder der faren deres ikke har det så bra (han sliter med diverse), har jeg inntrykk av at han gir ungene dårlig samvittighet for å "forlate" ham. Ikke nødvendigvis bevisst, men ved å være tydelig trist når de drar, fortelle ungene at "pappa er lei seg", "pappa er ensom", "pappa er fattig" osv. (ungene har fortalt at han sier dette). Ungene er ofte bekymra for hvordan faren har det. De er aldri det med meg, og jeg tror ikke det betyr at de er mindre glade i meg, men at de ser på meg som en trygg omsorgsperson de ikke trenger å bekymre seg over. 

At unger tilsynelatende foretrekker én forelder, handler ikke alltid om at de har et bedre forhold til denne, det er mange forhold som spiller inn.

Anonymkode: 82586...c99

[Zienna]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar alle sammen. Jeg har slitt litt psykisk opp gjennom tidene, og det hjelper ikke å ikke finne en kjæreste som liker meg for den jeg er, og at sønnen min vil være mindre hos meg. Det gjør det bare enda tyngre. Jeg synes jeg er en god mor på mange måter, og viser mye kjærlighet. Har god kontakt med faren hans, og han støtter meg og. Men for meg som ikke har en god psyke er dette tungt, føler meg veldig ensom og rett og slett ikke god nok, uansett hva jeg gjør.

Anonymkode: af579...bd6

Du høres ut som et fint og reflektert menneske.  Jeg synes du er modig som tør å si det som du gjør.  Mange ville ikke turt.