Psykolog bekymringsmelding til bv

[AnonymBruker]

Altså. Jeg spurte psykolog på meld. om hvordan ting var ang innleggelse. Hun svarte å dra til legen etc. Svarte henne ei på d. Så sendte hun meld til moren min. Ringte to tre ganger til meg og moren min. Jeg svarte ikkje for jeg ville ikkje. Moren min svarte ikkje fordi hun ikkje er noe for sånne psyke greier. Sendte meld hva hun ville siden hun ringte etter 3 dager. Hun sa hun sendt bekymringsmelding til bv?? Hva vil skje nå?? 

Anonymkode: 3ac51...650

[Superbobla]

Er du namna eller er denne bekymringsmeldingen anngående deg som datter?

 

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Superbobla skrev:

Er du namna eller er denne bekymringsmeldingen anngående deg som datter?

 

Jeg vet ikkje. Fikk meld av psykolog at hun hadde sendt bekymringsmelding d var d...

Anonymkode: 3ac51...650

[AnonymBruker]

Er det du som er mindreårig eller har du et barn? Det psykologen er ute etter er at hvem enn som er barnet: er ivaretatt. Når ingen av dere svarer så må psykologen kontakte barnevernet. 

Anonymkode: 7934f...299

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er det du som er mindreårig eller har du et barn? Det psykologen er ute etter er at hvem enn som er barnet: er ivaretatt. Når ingen av dere svarer så må psykologen kontakte barnevernet. 

Anonymkode: 7934f...299

Jeg er barnet, 17 år. Skrev en meld mandag fikk svar på mandag. Blir spurt om å snakke tirsdag svarer ikkje. Hun kontakter min mor. Onsdagen kommer og hun ringer en eller to ganger til jeg svarene ikkje. Sender meld og spør hva d er. Får svar tilbake torsdag at hun har sendt bekymringsmelding til bv. Moren min ringte henne tilbake en gang uten svar også. Det var på onsdag ettermiddag tror keg. 

Anonymkode: 3ac51...650

[AnonymBruker]

Dum av dere å ikke svare da. 

Anonymkode: 0a181...ce7

[AnonymBruker]

Hvis psykolegen er bekymret for deg så sender hun bekymringsmelding. Når både du og moren din unngår å ta tlf fra psykolegen er det noe som er feil. At moren din ikke bryr seg  din psykiske helse er bekymringsfullt. Noe jeg ville varslet bv om. 

Anonymkode: 7cfbf...22e

[AnonymBruker]

Det er flott at psykologen kontaktet barnevernet!

Og det er synd at du har måttet leve så lenge med en mor som har holdninger som det du sier din har "min mor er ikke for sånne psyke-greier" jamfør HI.

Din mor trenger å ta det innover seg at ingen velger å bli psykisk syk. Hun trenger også å ta innover seg hvor bredt spekter det finnes av psykiske sykdommer. Og hun trenger å ta det innover seg at hvis hennes datter trenger innleggelse for å bli frisk, da er det er tiltak man seriøst må vurdere. Det nytter ikke å feie psykisk sykdom under teppet.

Jeg ønsker deg god bedring, ts, for det må være trist å gå inn i voksenlivet som syk. Det beste er å kunne bli frisk, og da behøver man av og til gode fagfolk rundt seg.

❤️ 

 

Anonymkode: 821d7...05f

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Altså. Jeg spurte psykolog på meld. om hvordan ting var ang innleggelse. Hun svarte å dra til legen etc. Svarte henne ei på d. Så sendte hun meld til moren min. Ringte to tre ganger til meg og moren min. Jeg svarte ikkje for jeg ville ikkje. Moren min svarte ikkje fordi hun ikkje er noe for sånne psyke greier. Sendte meld hva hun ville siden hun ringte etter 3 dager. Hun sa hun sendt bekymringsmelding til bv?? Hva vil skje nå?? 

Anonymkode: 3ac51...650

Forstår at ikke du svarer. Men moren din? Hun er voksen og kan selvsagt ikke la være å snakke med psykologen din bare fordi hun ikke er «noe for slike sykegreier». Det er foreldres plikt å ta seg av de tingene som må til for at du som barn skal ha det bra. Når psykologen din ringer, må derfor foreldre svare. 

Jeg forstår psykologen og hvorfor hun er bekymret. Det er ikke pga deg, men hun er redd for at du ikke får den hjelpen du trenger hos moren din. Jeg tenker på om moren din kanskje er syk selv, og du derfor har blitt syk pga henne? 

Kjære deg, du har det tydeligvis vanskelig både med deg selv og mamma. Som sagt er det nok moren din- ikke du- som er ansvarlig for at du skal ha det godt nok.

når meldingen kommer fram til bv, vil de ta kontakt med deg for å høre hvordan du har det. Så vil de snakke med deg og moren din sammen, med moren din alene og med faren din hvis han er tilstede. De vil også komme på besøk hjemme hos deg for å se hvordan du har fet hjemme. Så får de informasjon fra skole, psykolog, lege, nav og andre du og mammaen din har vært i kontakt med. IKKE fra venner og familie da- de får ikke vite noe. 

Når de har gjort alt dette (tar ca 3 mnd), vil de foreslå hvilken hjelp du og mammaen din trenger for å få det bedre. Så hjelper de dere å gå den hjelpa. Det kan være alt fra at en voksen snakker med moren din, slik at hun skal bli bedre til å ta vare på deg (Det kalles veiledning og er samtaler som likner samtalene du går til hos psykologen. Bare at mor får masse råd). 

Hjelpen kan også handle om å få psykolog til mor, så hun blir bedre istand til å passe på deg. Eller møter der alle som vil deg vel blir med for å snakke om hva de kan gjøre for å hjelpe deg. Med på et slikt møte kan for eksempel være du, mamma, psykolog, barnevern, lege, lærer og nav. Det kalles en ansvarsgruppe. Hjelpen kan også være å få penger til ting du trenger eller penger til å bli med på en fritidsaktivitet . En sjelden gang er det så fælt for barn å bo hjemme, og da kan det hende at barnevernet sier at du skal få bo et sted der andre snille voksne skal passe på deg til du blir 18. Noen bor også lenger borte, men etter fylte 18 år, kan du selv bestemme om du vil ha hjelp. 

Barnevernet kan altså hjelpe deg på veldig mange måter. Du kan hjelpe dem med å gi deg rett hjelp ved å fortelle ærlig om hvordan du har det med deg selv, og om hvordan du har det sammen med mamma/pappa.

Kjære deg: ta imot hjelpen. Barnevernet er veldig snille voksne som kan mye om hva som er best for barn. Det samme er psykologen din. Så ta telefonen nå de ringer, eller send svar på melding samme dag (ikke la det gå dagesvis, da blir de bekymret for hvordan du har det). 

Anonymkode: 95c6a...524

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Forstår at ikke du svarer. Men moren din? Hun er voksen og kan selvsagt ikke la være å snakke med psykologen din bare fordi hun ikke er «noe for slike sykegreier». Det er foreldres plikt å ta seg av de tingene som må til for at du som barn skal ha det bra. Når psykologen din ringer, må derfor foreldre svare. 

Jeg forstår psykologen og hvorfor hun er bekymret. Det er ikke pga deg, men hun er redd for at du ikke får den hjelpen du trenger hos moren din. Jeg tenker på om moren din kanskje er syk selv, og du derfor har blitt syk pga henne? 

Kjære deg, du har det tydeligvis vanskelig både med deg selv og mamma. Som sagt er det nok moren din- ikke du- som er ansvarlig for at du skal ha det godt nok.

når meldingen kommer fram til bv, vil de ta kontakt med deg for å høre hvordan du har det. Så vil de snakke med deg og moren din sammen, med moren din alene og med faren din hvis han er tilstede. De vil også komme på besøk hjemme hos deg for å se hvordan du har fet hjemme. Så får de informasjon fra skole, psykolog, lege, nav og andre du og mammaen din har vært i kontakt med. IKKE fra venner og familie da- de får ikke vite noe. 

Når de har gjort alt dette (tar ca 3 mnd), vil de foreslå hvilken hjelp du og mammaen din trenger for å få det bedre. Så hjelper de dere å gå den hjelpa. Det kan være alt fra at en voksen snakker med moren din, slik at hun skal bli bedre til å ta vare på deg (Det kalles veiledning og er samtaler som likner samtalene du går til hos psykologen. Bare at mor får masse råd). 

Hjelpen kan også handle om å få psykolog til mor, så hun blir bedre istand til å passe på deg. Eller møter der alle som vil deg vel blir med for å snakke om hva de kan gjøre for å hjelpe deg. Med på et slikt møte kan for eksempel være du, mamma, psykolog, barnevern, lege, lærer og nav. Det kalles en ansvarsgruppe. Hjelpen kan også være å få penger til ting du trenger eller penger til å bli med på en fritidsaktivitet . En sjelden gang er det så fælt for barn å bo hjemme, og da kan det hende at barnevernet sier at du skal få bo et sted der andre snille voksne skal passe på deg til du blir 18. Noen bor også lenger borte, men etter fylte 18 år, kan du selv bestemme om du vil ha hjelp. 

Barnevernet kan altså hjelpe deg på veldig mange måter. Du kan hjelpe dem med å gi deg rett hjelp ved å fortelle ærlig om hvordan du har det med deg selv, og om hvordan du har det sammen med mamma/pappa.

Kjære deg: ta imot hjelpen. Barnevernet er veldig snille voksne som kan mye om hva som er best for barn. Det samme er psykologen din. Så ta telefonen nå de ringer, eller send svar på melding samme dag (ikke la det gå dagesvis, da blir de bekymret for hvordan du har det). 

Anonymkode: 95c6a...524

Jeg skjønner jo dem bil hjelpe, men ser ikkje meningen å lage en «sak» ut av noe så lide. Er 18 i feb. Så tre måneder er jo ikkje vits velger dem bort etter det uansett. Så hvorfor ikkje gi hjelpa til noen som trenger d. Hun er en god mor. Ser ikkje meningen i å rive hun ned fordi dem mener noe annet. Har droppet ut så

lærerer ekkje i bildet. Nav er ikkje i bildet. Hekkje no spess m legen heller er der i ny og ned. Hun psykologen har jeg snakket med litt i 1-2 år for 2 år SIDEN!! 

Anonymkode: 3ac51...650

[AnonymBruker]

Ring tilbake til psykologen din du og spør hva det dreier seg om😊. Du er 17 år, så det kan du jo gjøre. Bedre enn å spekulere her når du likevel kan få svar direkte der

Anonymkode: ac8fd...0c9

[AnonymBruker]

Hva skulle hun gjort, tenker du? En tidligere pasient ringer for å spørre om innleggelse. Hun prøver å kontakte foreldrene uten å få svar.

Skulle hun bare latt det ligge?

Moren din trenger veiledning og du trenger behandling 

Anonymkode: 61d2a...43f

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

At moren din ikke bryr seg  din psykiske helse er bekymringsfullt. 

Anonymkode: 7cfbf...22e

Dette er vel svaret på hvorfor psykologen er bekymret. Moren din skal ta vare på deg om du sliter psykisk. Du snakker jo om innleggelse. Det at du har droppet ut av skolen er også veldig synd, da du risikerer å falle ut av arbeidslivet senere, om du ikke får hjelp med psyken og får utdannelse. 

Anonymkode: 63d07...833

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Altså. Jeg spurte psykolog på meld. om hvordan ting var ang innleggelse. Hun svarte å dra til legen etc. Svarte henne ei på d. Så sendte hun meld til moren min. Ringte to tre ganger til meg og moren min. Jeg svarte ikkje for jeg ville ikkje. Moren min svarte ikkje fordi hun ikkje er noe for sånne psyke greier. Sendte meld hva hun ville siden hun ringte etter 3 dager. Hun sa hun sendt bekymringsmelding til bv?? Hva vil skje nå?? 

Anonymkode: 3ac51...650

Er moren din fra en annen etnisitet? Enkelte folkegrupper har ikke samme tilnærmelse til psykologer som folk i vesten.

Anonymkode: 727af...0c1

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg skjønner jo dem bil hjelpe, men ser ikkje meningen å lage en «sak» ut av noe så lide. Er 18 i feb. Så tre måneder er jo ikkje vits velger dem bort etter det uansett. Så hvorfor ikkje gi hjelpa til noen som trenger d. Hun er en god mor. Ser ikkje meningen i å rive hun ned fordi dem mener noe annet. Har droppet ut så

lærerer ekkje i bildet. Nav er ikkje i bildet. Hekkje no spess m legen heller er der i ny og ned. Hun psykologen har jeg snakket med litt i 1-2 år for 2 år SIDEN!! 

Anonymkode: 3ac51...650

Men hva i alle dager driver du med om dagene da? Du trenger jo helt klart oppfølging...

Anonymkode: 60c2f...6a5

[AnonymBruker]

Du er over 16, så da kan du si at du nekter din mor innsyn i din sykdom. Bv kommer ingen vei da

Anonymkode: ed761...463

[AnonymBruker]

Hvorfor tar du kontakt med psykologen hvis du ikke ønsker å snakke med henne? 

Så lenge du ikke er myndig er det dine foreldre som har ansvar for deg. Om din mor ikke er interessert i å snakke med psykologen din når du sliter er bekymringsverdig. 

Hvis du tenker innleggelse er det tegn på at du har det veldig dårlig. 

Mer tips er å ta en tlf til psykologen, snakk med henne om hva som er vanskelig, og ta imot hjelp fra henne, eller evt noen andre. 

Anonymkode: d81ad...007

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor tar du kontakt med psykologen hvis du ikke ønsker å snakke med henne? 

Så lenge du ikke er myndig er det dine foreldre som har ansvar for deg. Om din mor ikke er interessert i å snakke med psykologen din når du sliter er bekymringsverdig. 

Hvis du tenker innleggelse er det tegn på at du har det veldig dårlig. 

Mer tips er å ta en tlf til psykologen, snakk med henne om hva som er vanskelig, og ta imot hjelp fra henne, eller evt noen andre. 

Anonymkode: d81ad...007

Ikje medisinsk ansvar etter 16 

Anonymkode: ed761...463

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner jo dem bil hjelpe, men ser ikkje meningen å lage en «sak» ut av noe så lide. Er 18 i feb. Så tre måneder er jo ikkje vits velger dem bort etter det uansett. Så hvorfor ikkje gi hjelpa til noen som trenger d. Hun er en god mor. Ser ikkje meningen i å rive hun ned fordi dem mener noe annet. Har droppet ut så

lærerer ekkje i bildet. Nav er ikkje i bildet. Hekkje no spess m legen heller er der i ny og ned. Hun psykologen har jeg snakket med litt i 1-2 år for 2 år SIDEN!! 

Anonymkode: 3ac51...650

Var det ikke du som tidligere skrev et innlegg om at du trengte hjelp? Du beskrev at du hadde hatt masse problemer og at du hadde avsluttet behandling hos psykolog før du var ferdigbehandlet? 

Nå har du sjansen til å ta imot et tilbud  og da nytter det vel lite å stritte imot ? 

Det du fortalte var ganske omfattende og alvorlig . Tenk deg godt om og gjør en innsats for deg selv. Du trenger det og fortjener det ! ❤❤

Anonymkode: 075c6...d35

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikje medisinsk ansvar etter 16 

Anonymkode: ed761...463

Jo, foreldrene dine har ansvaret for ditt liv og din helse til du er 18, men har ikke innsyn i din journal eller behandling etter 16, med mindre det gjelder liv eller alvorlige ting.

Anonymkode: 156f1...319