du dro, og tok livet mitt med deg..

[Gjest gjuest]

det var det verste - at livet mitt forsvant sammen med deg og tingene dine. det verste, at jeg oppdaget at livet mitt var bygd opp omkring deg. hverdagene våre, jeg trengte ikke mer. de var helt ok.

familien min - langt borte.

jobben min - helt okei, men ingenting jeg brenner for.

få kolleger.

venner - de har jeg mista, til deres barnefamilietilværelser.

søndager, 17 mai, ettermiddagene, utrolig ensomt. ensomhet er mitt store tabu.

hva står igjen? tvn...amerikanske serier durer og går. mitt smil, utenpå, min sorg, inni.

nå vil jeg ha deg tilbake, for å kunne fortsette på livsløgnen min - at mitt liv ikke er noe verdt uten deg. jeg kan ikke gå ut og finne meg noen ny, det er håpløst, jeg er for gammel, over 30 jo, er jo høvelig desperat.

uroen banker i hjertet mitt, jeg trenger noen å lene meg mot, kanskje har jeg en avhengig personlighet, kanskje er jeg ingenting verdt, kanskje ett null.

KG - hva skulle jeg gjort uten forumet her?

har prøvd, har gått på dansekurs med et utenpåklistret smil og en verkende sorg i hjertet, alene, alene - hvorfor er jeg alltid alene, er jeg en loner, gråter i dusjen, når vannstrålen overdøver mine hulk, ser meg bare bakover, aldri fremover, får ikke sove, hvor lenge varer denne tilstanden, hvordan skal jeg plutselig skaffe meg ett nytt liv, gud så vanskelig....

[Gjest Hel]

Skjønner veldig godt hvordan du har det.

Jeg bygde hele livet mitt rundt eksen min og da han gjorde det slutt forsvant hele livet mitt og nå sitter jeg her igjen uten mye.

Det er veldig vanskelig å bygge ting opp igjen men jeg har tro på at det kan gå. Selvom det er skummelt.

Hvor lenge siden er det at det ble slutt?

:trøste:

[Gjest digital]

Nå er jeg sikkert slem med deg, men jeg synes dette begynner å bli for patetisk. Skjønner at ting føles fryktelig ille, men de er da ikke det?

Du skal ha kreditt for at du innser at du har levd på en livsløgn, men selv om livsløgnen er borte er det bare en del av livet ditt. Og selv om du ikke klarer å se framover, bare bakover, må du prøve å leve litt i nåtiden. Det er så mange ting som er verdt å leve for bortsett fra en kjæreste.

Lurer nesten på om det er jeg som er rar i forhold til deg. Jeg har kanskje en for uavhengig personlighet. Selvfølgelig er det hyggelig med en kjæreste, men det er da ikke grunnpilaren for å ha det godt i livet??

Hvis du likevel tror at en kjæreste er den eneste nøkkelen til et lykkelig liv, er vel håpet ditt at du skal finne en ny eller komme sammen med eksen? Vel, i såfall er jeg 100 prosent overbevist om at du ikke får det til ved å sitte å synes synd på deg selv. Forhåpentligvis vil målet om en ny kjæreste gi deg energi til å begynne å leve igjen. Ingen vil være sammen med en som gråter og lever i fortiden.

Sett deg et mål om at du ikke skal være alene på f. eks. nyttårsaften og lag deg en skikkelig plan for hva du kan gjøre for å realisere denne drømmen.

Helt konkret: Snu alle fortegnene ved det å være alene til noe positivt, så ser du hva slags muligheter livet har å tilby deg.

[Nelle]

Med fare for å virke kynisk, hvilket jeg ikke er, må jeg si meg helt enig med digital. Jeg skriver under på Digital sitt innlegg. Se fremover! Slutt å synes synd på deg selv!

Nelle

[Usikker]

Innlegget til trådstarter bare underskriver på et av mine grunnleggende prinsipper i et parforhold: Man må også ha et eget liv selv om man er i et forhold. Man kan ikke leve livet sitt på andres premisser hele tiden.

Ønsker trådstarter lykke til videre - du klarer det

[Gjest Gjesta]

Med fare for å virke kynisk, hvilket jeg ikke er, må jeg si meg helt enig med digital. Jeg skriver under på Digital sitt innlegg. Se fremover! Slutt å synes synd på deg selv!

Nelle

Slutt å vær så harde jenter. Enkelte av oss er en mere personlighet som knytter oss veldig til kjæresten. Det er vanskeligere for oss å komme videre. Jeg er også sånn, og jeg sliter skikkelig nå.. Vi er alle forskjellige , og bruker alle forskjellig tid på å komme over neo sånt. En stro klem til trådstarter, det er flere som har det sånn som deg

[Gjest enig]

Slutt å vær så harde jenter. Enkelte av oss er en mere personlighet som knytter oss veldig til kjæresten. Det er vanskeligere for oss å komme videre. Jeg er også sånn, og jeg sliter skikkelig nå.. Vi er alle forskjellige , og bruker alle forskjellig tid på å komme over neo sånt. En stro klem til trådstarter, det er flere som har det sånn som deg

Helt enig!! Jeg og, sliter fælt med å komme meg videre etter x`n Det å riste på trusen å gå videre til neste er ikke min stil..

[Kakemonster]

I stedet for å lete etter en ny mann bør du vel bygge opp et nytt liv rundt deg selv.

Å finne en ny mann bare for å få seg en bedre hverdag tror jeg er dumt.

[Gjest Hudormen]

Det var et fint skrevet innlegg. Sårt.

Men livssituasjonen din kan og skal forandre seg. Vidd du ønsker deg en ny mann er det at du er over 30 absolutt ingen hindring. Skillsmisser er blitt vanlig og mange finner nye partnere og kjærester i alderen du er nå. Kanskje du kunne prøve internett?

[Gjest tante]

ja, du vil ha meg tibake eller starte på nytt.

Nei

Hører du ikke?

[Gjest Izobel]

Unnskyld men altså, vet det er sårt og bli alene. Men du sier du er for gammel til og finne deg ny siden du er 30 år gammel! Hallo i luken. Livet har så vidt begynt. Jeg var samboer fra jeg var 23 til 32 år. Mitt liv stoppa ikke ha det ble slutt. Man må stable seg på beina og starte på nytt. det er tøft, det vet jeg, men du kan ikke sitte der og synes synd på deg selv resten av livet. Du må bare komme i gang igjen. Er forresten snart 40 og har jammen ikke deppa over eksen i 8 år.... :o