Mistrives på jobb... aldri opplevd noe lignende....

[AnonymBruker]

Heisann! 

Ønsker gjerne få støtte/råd til tross for at dette er en sårbar tid for meg. 

Er en ung og nyutdannet spesialpedagog på sitt 3. år og jobber i barneskolen. 

Startet med å jobbe på min 2. barneskole i august og merker at arbeidsplassen ikke er noe jeg så for meg etter at jeg var på jobbintervju. 

Opplever at det er mye frustrasjon og klaging fra lærerne på skolen, noe jeg forstår godt til tross for nedbemanning. Mange har vært sykmeldte og arbeidshverdagen har ikke vært lett. Jeg har oftest blitt omplassert i assistent roller de gangene assistentene/lærerne er borte, ikke minst hjulpet kontaktlærere med å hente ting til undervisningen. På grunn av omplasseringen har det vært vanskelig å følge opp elevene mine - noe som har vært frustrerende for kontaktlærerne og jeg merker at frustrasjonen går utover meg de gangene jeg må si fra om omplasseringen. 

På jobbintervjuet ble det lovet at jeg skulle følge opp 3-4 elever, men nå følger jeg opp flere enn planlagt (antar at dette er vanlig praksis i barneskoler der endringer skjer). Dette påvirker selvfølgelig hvordan jeg organiserer undervisningen min og at jeg må gjøre endringer i timeplanen. Når jeg formidler denne beskjeden til kontaktlærerne reagerer de med sinne og negativitet. Jeg blir sammenlignet med den spesialpedagogen som jobbet der før meg om hvor flink hun var osv. I tillegg hadde jeg også en uheldig episode der en lærer på teamet kjeftet på meg for å ikke ha fulgt opp elevene ordentlig og at atferden deres hadde blitt verre og hvordan spesialpedagogen hadde gitt tett oppfølging. Ble truet med avvik for hver time jeg ikke dukket opp (mye av dette var pga omplassering).

For øyeblikket opplever jeg at jeg ikke blir ordentlig verdsatt og at kollegaene mine har svært høye forventninger til meg - i forhold til at jeg skal gi elevene full oppfølging (noe som ikke går siden jeg har full timeplan). Det er mye klaging/dårlig stemning blant lærerne, lovbrudd og ikke minst en rektor som ikke følger tett opp.

Jeg har aldri hatt sånne utfordringer på en tidligere arbeidsplass før og merker veldig at det går utover privaten. Jeg gråter hverdag Jeg studerer ved siden av, har eksamen om en uke... og jeg får ikke lest noe som helst på grunn av de episodene. Føler at jeg ikke får mestret arbeidsoppgavene når det konstant skjer mye endringer på arbeidsplassen og mye omplassering. Heller har jeg ikke en kollega som jeg stadig kan støtte meg på når jeg trenger noen å snakke med... så føler meg ganske alene der. 

Dere som er spesialpedagoger, har dere opplevd noe lignende i samarbeid med kontaktlærerne? 

Anonymkode: fd9c9...4e5

[AnonymBruker]

TS igjen: Håper dere kan gi meg noen råd om hvordan jeg kan takle dette 😊

Anonymkode: fd9c9...4e5

[AnonymBruker]

Du utleverer litt for mye informasjon her.

Anonymkode: ae594...9e8

[AnonymBruker]

Sånn skal det ikke være. Bytt jobb.

Klem, fokuser på eksamen nå. En ting om gangen. En dag av gangen.

Anonymkode: 553b4...cfb

[AnonymBruker]

Bytt jobb! 
 

Syns ikke du utleverer mye info. Det kan nok bare være på hvilken som helst skole det du opplever. 

Anonymkode: e35d0...b41

[AnonymBruker]

Dette må vel være et stjerneeksempel på problemet med dagens unge voksne, som aldri har lært å takle motgang...

Anonymkode: 582a0...b0c

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen fra jeg selv som sosiaøfaglig jobbet i skolen for mange år siden. Det var en klagekultur fra mange av lærerne uten like, og når man var i klasserommet, ble man brukt som assistent («kan du følge Kari til helsesøster»? « kan du bli inne med per i friminuttet, for jeg har noe jeg må gjøre»-vanligvis gå på do eller drikke kaffe, «kan du gå ut i storefri for meg for jeg må bare forbrede meg til neste time»? Sånn var det hver dag. Har vært på mange skoler, og det ser ut som om tendensen er lik på mange skoler. Når man i tillegg er flink ogpliktoppfyllende, raser oppgavene inn. Men desverre er de sjelden oppgaver som ligger til stillingsinstruksen.

kan forstå at det er «deilig» for lærerne å endelig ha en annen voksen å støtte seg på. Men det fører til en overflødiggjøring av andre roller i skolen. Fagmiljøet blir kun rettet mot læring, det er hjelp til læreren som ses som viktigst.

Mange rektorer er dessuten svake: de tørr ikke stå opp mot klagende lærere, så de gir etter. Da ender det opp med at høyskoleutdannet sosialarbeidere får hjelpeassistent- funksjon, og ikke får benyttet sin kompetanse. Skjer gang på gang. Fordi lærerne av en eller annen grunn ikke forstår verdien av å ha mer enn en voksen ute i storefri, blir jo «assistenten» ofte nødt til å følge enkelte barn i garderobesituasjon. Har ikke tall på alle de gangene rektor spurte meg om jeg ikke skulle spise lunch med resten av personalet. Jo da, jeg var jo egentlig veldig sulten jeg også- hadde ofte vært der lenger enn lærerne (fra SFO kl 0730), men jeg fikk meg jo ikke til å gå, når barna med spesielle behov utagerte i gangen, noe som resulterte i mobbesituasjoner fra de andre elevene. Hvor var lærerne? I god prat på det varme og lune pauserommet, i full gang med bounding med kollegaer. Mens jeg brukte hele friminutt til konflikthåndtering. 

Og i mangel på voksne ute, strømmet det barn til: «kan du hjelpe meg med å lukke denne glidelåsen?». «Per har slått seg,» «Kari og Mette krangler»... alt dette mens jeg var alene og det skjedde daglig. Inspeksjonslæreren kom gjerne ut 5 min etter inspeksjon, og holdt seg på bestemte steder. Ingen aktiv forebygging av mobbing eller konflikter. 

Lærerne har så mye fri. De tror de trenger det fordi de «har så mye å gjøre». Men sannheten er at de ikke har mer å gjøre enn andre yrkesgrupper, og at det bare har blitt en klagekultur. Med en gang et trinn får en ekstra voksen, (mis)brukes denne for det det er verdt. Unntaket tenker jeg er sosiallærer, men det er bare fordi en slik rolle har mer status i skolen- de er tross alt lærere de og. Sosialarbeidere er som oftest null verdt: «supert at vi har en sånn i klassen. Nå kan jeg få fred til å undervise».

skolen og lærerne er så inngrodde og gammeldags, at det er LENGE til sosialarbeidere faktisk reelt kan få benyttet seg av sin kompetanse. Før det skjer, må rektorer rundt omkring tørre å være tydelig på hva de ulike rollene skal være. De må også kreve av lærerne at de er mer tilstede i overganger og i friminutt.

Det er en gjengs oppfatning om at «lærerne har det så ille, at hverken ferie eller pauser må røres». Sannheten er at de fleste lærere jobber akkurat like lite/mye som alle andre yrkesgrupper, og den massive «overtiden» de hele tiden snakker om, er helt uforståelig. Har jobbet i off etater, og der er overtid noe «alle» gjør, matpauser er et unntak, og «frivillig» kveld- helgearbeid skjer ukentlig for å komme den store arbeidsmengden til livs. Selvfølgelig helt uten lønn eller lange faste perioder med ferier. 

Så ja, Ts, jeg forstår deg! Og det gjør alle andre som har jobbet i skolen også (som ikke er lærer). Særlig gjelder dette SFO. De stakkars hardtarbeidende folka som jobber mye mer enn lærerne, som er der hele dager fra morgen til kveld, som aldri har fri og som i tillegg må leve med de evinnelige klagene fra lærerne om at «de ryddet ikke godt nok», « de må komme tidligere/senere», « SFO må endre på...». De og «assistentene» (uavhengig av utdanningsbakgrunn) er de virkelige heltene. 

Hilsen en som har sett dette på nært hold i mange år.

Anonymkode: b47e1...ddd

[AnonymBruker]

Dette hørtes ikke ut som en god arbeidshverdag når ledelsen er så passiv at det har blitt en klagekultur og underbemanning over tid går utover arbeidet. Første punkt tenker jeg er å bli litt streng med kontaktlærerne som klager på deg: si til dem at du blir omorganisert og at du derfor ikke har mulighet til å følge opp på samme måte - dette er en konsekvens av organisering gjort av ledelse og ikke noe om hvordan du utfører arbeidet ditt, de hjelper ikke å klage på deg når dere alle blir preget av underbemanning. 

Mest sannsynlig klager de på deg siden de vet det er nytteløst å gå til den lavtfungerende ledelsen. I tillegg ville jeg sagt i fra til rektor for å ha det på det tørre, i tilfelle noen prøver seg på at «du ikke greide å følge opp arbeidet»

Nå vet ikke jeg hvilken instans man må gå til når rektor ikke fungerer, eller hva som kan gjøres hvis det er mye sykemeldinger og man ikke får tak i vikarer. Uansett så høres det ikke ut som en varig arbeidplass, og man bør søke nye jobber. 

Anonymkode: 92925...803

[AnonymBruker]

Jeg er ikke spesialpedagog, men er lærer. Opplever litt av det samme. Mye sykemeldinger på huset, så jeg blir kastet rundt som en ball. Får plutselig beskjed i 2.time om at jeg må være på et annet trinn neste time. Mister tolærere og assistenter. Spesialpedagoger har vi ikke, da. Eller, vi har, men de brukes til alt mulig annet. Har fått inn en ekstra pedagog på en elev, men det er én time i uka, OM hn ikke må være et annet sted. Også blir timeplanen endra. Den blir endra faen meg hele tida pga en umulig kabal som må gå opp. Ledelsen har til og med glemt meg i blant. Timeplanen ble endra en gang fordi en lærer kom tilbake fra sykemelding. Hn tok derfor over noen av mine timer, men jeg fikk ingen nye. Må liksom passe på selv. 

Det tok kaka den gangen jeg måtte være vikar en dag på et annet trinn. Jeg måtte skrive vikaropplegg for min vikar, OG lage opplegg for vikartimene jeg selv skulle ta. 

Vi får aldri tid til samarbeid. Alle er sykemeldte eller har ikke tid pga andre oppgaver. 

Flere vikarer har blitt leie også. De orker ikke takke ja til ekstra timer. Jeg har begynt å takke nei til vikartimer også (har ikke full stilling). 

Folk kjefter ikke så mye på hverandre her, men det er mye hvisking i gangene om ledelsen og krevende foreldre. Lærere bruker mye tid på å få ut frustrasjon til hverandre.

Jeg har grått flere ganger etter jobb. Det er så slitsomt. 

Har også jobbet på andre skoler, og det har ikke vært sånn der.

Anonymkode: c9a25...7ec

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg igjen fra jeg selv som sosiaøfaglig jobbet i skolen for mange år siden. Det var en klagekultur fra mange av lærerne uten like, og når man var i klasserommet, ble man brukt som assistent («kan du følge Kari til helsesøster»? « kan du bli inne med per i friminuttet, for jeg har noe jeg må gjøre»-vanligvis gå på do eller drikke kaffe, «kan du gå ut i storefri for meg for jeg må bare forbrede meg til neste time»? Sånn var det hver dag. Har vært på mange skoler, og det ser ut som om tendensen er lik på mange skoler. Når man i tillegg er flink ogpliktoppfyllende, raser oppgavene inn. Men desverre er de sjelden oppgaver som ligger til stillingsinstruksen.

kan forstå at det er «deilig» for lærerne å endelig ha en annen voksen å støtte seg på. Men det fører til en overflødiggjøring av andre roller i skolen. Fagmiljøet blir kun rettet mot læring, det er hjelp til læreren som ses som viktigst.

Mange rektorer er dessuten svake: de tørr ikke stå opp mot klagende lærere, så de gir etter. Da ender det opp med at høyskoleutdannet sosialarbeidere får hjelpeassistent- funksjon, og ikke får benyttet sin kompetanse. Skjer gang på gang. Fordi lærerne av en eller annen grunn ikke forstår verdien av å ha mer enn en voksen ute i storefri, blir jo «assistenten» ofte nødt til å følge enkelte barn i garderobesituasjon. Har ikke tall på alle de gangene rektor spurte meg om jeg ikke skulle spise lunch med resten av personalet. Jo da, jeg var jo egentlig veldig sulten jeg også- hadde ofte vært der lenger enn lærerne (fra SFO kl 0730), men jeg fikk meg jo ikke til å gå, når barna med spesielle behov utagerte i gangen, noe som resulterte i mobbesituasjoner fra de andre elevene. Hvor var lærerne? I god prat på det varme og lune pauserommet, i full gang med bounding med kollegaer. Mens jeg brukte hele friminutt til konflikthåndtering. 

Og i mangel på voksne ute, strømmet det barn til: «kan du hjelpe meg med å lukke denne glidelåsen?». «Per har slått seg,» «Kari og Mette krangler»... alt dette mens jeg var alene og det skjedde daglig. Inspeksjonslæreren kom gjerne ut 5 min etter inspeksjon, og holdt seg på bestemte steder. Ingen aktiv forebygging av mobbing eller konflikter. 

Lærerne har så mye fri. De tror de trenger det fordi de «har så mye å gjøre». Men sannheten er at de ikke har mer å gjøre enn andre yrkesgrupper, og at det bare har blitt en klagekultur. Med en gang et trinn får en ekstra voksen, (mis)brukes denne for det det er verdt. Unntaket tenker jeg er sosiallærer, men det er bare fordi en slik rolle har mer status i skolen- de er tross alt lærere de og. Sosialarbeidere er som oftest null verdt: «supert at vi har en sånn i klassen. Nå kan jeg få fred til å undervise».

skolen og lærerne er så inngrodde og gammeldags, at det er LENGE til sosialarbeidere faktisk reelt kan få benyttet seg av sin kompetanse. Før det skjer, må rektorer rundt omkring tørre å være tydelig på hva de ulike rollene skal være. De må også kreve av lærerne at de er mer tilstede i overganger og i friminutt.

Det er en gjengs oppfatning om at «lærerne har det så ille, at hverken ferie eller pauser må røres». Sannheten er at de fleste lærere jobber akkurat like lite/mye som alle andre yrkesgrupper, og den massive «overtiden» de hele tiden snakker om, er helt uforståelig. Har jobbet i off etater, og der er overtid noe «alle» gjør, matpauser er et unntak, og «frivillig» kveld- helgearbeid skjer ukentlig for å komme den store arbeidsmengden til livs. Selvfølgelig helt uten lønn eller lange faste perioder med ferier. 

Så ja, Ts, jeg forstår deg! Og det gjør alle andre som har jobbet i skolen også (som ikke er lærer). Særlig gjelder dette SFO. De stakkars hardtarbeidende folka som jobber mye mer enn lærerne, som er der hele dager fra morgen til kveld, som aldri har fri og som i tillegg må leve med de evinnelige klagene fra lærerne om at «de ryddet ikke godt nok», « de må komme tidligere/senere», « SFO må endre på...». De og «assistentene» (uavhengig av utdanningsbakgrunn) er de virkelige heltene. 

Hilsen en som har sett dette på nært hold i mange år.

Anonymkode: b47e1...ddd

TS her:

Tusen takk for at du delte din historie! Veldig trist å høre om dine opplevelser med lærere på arbeidsplassen. Da er jeg ikke den eneste som har opplevd disse tingene. Ja, SFO er virkelig de store heltene gjennom arbeidsdagen. På min arbeidsplass ser jeg et godt samhold blant SFO-ansatte til tross for tøffe arbeidsforhold og de står veldig på for å skape trivsel for elevene. 

Anonymkode: fd9c9...4e5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke spesialpedagog, men er lærer. Opplever litt av det samme. Mye sykemeldinger på huset, så jeg blir kastet rundt som en ball. Får plutselig beskjed i 2.time om at jeg må være på et annet trinn neste time. Mister tolærere og assistenter. Spesialpedagoger har vi ikke, da. Eller, vi har, men de brukes til alt mulig annet. Har fått inn en ekstra pedagog på en elev, men det er én time i uka, OM hn ikke må være et annet sted. Også blir timeplanen endra. Den blir endra faen meg hele tida pga en umulig kabal som må gå opp. Ledelsen har til og med glemt meg i blant. Timeplanen ble endra en gang fordi en lærer kom tilbake fra sykemelding. Hn tok derfor over noen av mine timer, men jeg fikk ingen nye. Må liksom passe på selv. 

Det tok kaka den gangen jeg måtte være vikar en dag på et annet trinn. Jeg måtte skrive vikaropplegg for min vikar, OG lage opplegg for vikartimene jeg selv skulle ta. 

Vi får aldri tid til samarbeid. Alle er sykemeldte eller har ikke tid pga andre oppgaver. 

Flere vikarer har blitt leie også. De orker ikke takke ja til ekstra timer. Jeg har begynt å takke nei til vikartimer også (har ikke full stilling). 

Folk kjefter ikke så mye på hverandre her, men det er mye hvisking i gangene om ledelsen og krevende foreldre. Lærere bruker mye tid på å få ut frustrasjon til hverandre.

Jeg har grått flere ganger etter jobb. Det er så slitsomt. 

Har også jobbet på andre skoler, og det har ikke vært sånn der.

Anonymkode: c9a25...7ec

TS her: Huff, stakkars deg! Føler med deg ❤️ 

Er du faglærer eller kontaktlærer? Er overrasket over at dere ikke får tid til samarbeid - noe som er svært viktig. Uansett, synes det er tøft av deg å takke nei til vikartimer! 

Håper det virkelig ordner seg for deg! 

 

 

Anonymkode: fd9c9...4e5

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

TS her: Huff, stakkars deg! Føler med deg ❤️ 

Er du faglærer eller kontaktlærer? Er overrasket over at dere ikke får tid til samarbeid - noe som er svært viktig. Uansett, synes det er tøft av deg å takke nei til vikartimer! 

Håper det virkelig ordner seg for deg! 

 

 

Anonymkode: fd9c9...4e5

Jeg er bare faglærer, men føler jeg får mer ansvar og jobb enn det jeg skal ha. Ofte jobber jeg fra 8.30 og ut skoledagen hver dag, uten «kontortid». 

Kjipt når det er så lite ressurser på skolene. Det går ut over elevene.

Anonymkode: c9a25...7ec

[Hatsumomo]

Hva er forskjellen på faglærer og kontaktlærer?

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Hatsumomo said:

Hva er forskjellen på faglærer og kontaktlærer?

En faglærer er ikke kontaktlærer. Kalles også timelærer. Underviser bare i fag, men har ikke elevsamtaler, kontakt med foreldre, PPT osv. Jeg har likevel måttet ha mye kontakt med bla PPT og sosiallærer, og ha elevsamtaler fordi kontaktlærerne aldri har tid eller er sykemeldte. 

Anonymkode: c9a25...7ec