Normalt å være ukomfortabel/redd for foreldrene sine?

[AnonymBruker]

Hei!

Kunne aldri snakket med foreldrene mine og sagt sånn: "jeg er kjempe stressa/bekymra/redd for x..." eller delt mitt indre sjeleliv. Men det er lettere med broren min/søstra mi.

 

Er dette normalt? Hva er normalt å snakke med foreldrene sine om?

 

Mann, 24.

Anonymkode: a8eee...893

[AnonymBruker]

Ukomfortabel ja, redd nei.

Anonymkode: a8678...c95

[AnonymBruker]

Synes begge deler høres trist ut, og jeg håper det ikke er vanlig. Mamma og pappa er de første jeg ringer når noe skjer, når jeg har det tøft eller når jeg trenger råd. Og jeg er gift, mor selv og 35 år. 

Du hadde kanskje en vanskelig oppvekst? Kanskje du burde få hjelp til å sortere "bagasjen" din hos en psykolog? ❤️

Anonymkode: 5c3e4...a20

[Gjest kruspersilletaco]

Vet ikke hva som er normalt? Men snakker ikke med foreldrene mine om personlige ting. Har alltid løyet til dem for å slippe mas og klaging, som igjen gjør at jeg føler meg skikkelig råtten når jeg har vært med dem for lenge eller for ofte. Sier ikke til dem hvis det er noe jeg syns er vanskelig.

Går til psykolog og prater om det.. 

[Eneri]

Er helt avslappet sammen med mine foreldre. Og definitivt aldri redd!! Hvis jeg skal innom dem bare en snartur, ender det nesten alltid med at vi prater om alt og ingenting i timesvis. Kan prate veldig fortrolig med dem, og enda mer fortrolig om vanskelige ting med søstra mi og tildels broren min 💕

Trist at du ikke har et nærere forhold til dem. Har du opplevd dem som svært kritiske til dine livsvalg? Bra du har søsken du kan prate med, det er gull verdt! Har dine søsken samme forhold til foreldrene deres som det du har? 

Endret 29. november 2019 av Eneri

[Nixlife]

Tilknytnignsproblem?

Endret 29. november 2019 av Nixlife

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Synes begge deler høres trist ut, og jeg håper det ikke er vanlig. Mamma og pappa er de første jeg ringer når noe skjer, når jeg har det tøft eller når jeg trenger råd. Og jeg er gift, mor selv og 35 år. 

Du hadde kanskje en vanskelig oppvekst? Kanskje du burde få hjelp til å sortere "bagasjen" din hos en psykolog? ❤️

Anonymkode: 5c3e4...a20

50 minutter siden, Eneri skrev:

Er helt avslappet sammen med mine foreldre. Og definitivt aldri redd!! Hvis jeg skal innom dem bare en snartur, ender det nesten alltid med at vi prater om alt og ingenting i timesvis. Kan prate veldig fortrolig med dem, og enda mer fortrolig om vanskelige ting med søstra mi og tildels broren min 💕

Trist at du ikke har et nærere forhold til dem. Har du opplevd dem som svært kritiske til fine livsvalg? Bra du har søsken du kan prate med, det er gull verdt! Har ditt søsken samme forhold til foreldrene deres som det du har? 

Ja. Min yngre bror(5år yngre) og søster(6år eldre) har et godt forhold, snakker åpenlyst om følelser og alt mulig rart Men jeg og han andre broren min(1år elde enn meg) går alltid gjennom min bror(5år yngre) eller søster(6år eldre), som da tar opp det med foreldrene mine. Vi er ikke komfortable med å snakke fritt med dem. Også kan vi dele følelser med min bror og søster, men jeg kan ikke dele følelser med samme bror(1år eldre), som også er ukomfortabel med foreldrene våre.

Anonymkode: a8eee...893

[AnonymBruker]

Jeg snakker med min pappa om alt. Alt mellom himmel og jord. Hva som er normalt eller ikke, vet jeg ikke. 

Anonymkode: f25e7...51e

[AnonymBruker]

Jeg har et litt problematisk forhold til foreldrene mine når det kommer til følelser og kan ikke snakke med dem om så veldig mye. Jeg er glade i dem og ønsker dem alt godt, men faren min har alltid vært sint og utålmodig, og moren min har en irriterende tendens til å fordumme seg selv eller sette seg i offerrollen. Det har videre komplisert alle mine andre forhold, til absolutt alle jeg møter på veien i livet. 

Anonymkode: 777d0...bb8