Når blir det fint å være mamma?

[AnonymBruker]

Tidenes drittmamma, det veit jeg. Jeg vil være en glad mor. Det er jeg nok også for det aller meste sånn utenpå, men ganske sjeldent inni meg. 

To barn. En på 2,5 og en baby på 8 mnd. Eldstemann inntraff trassen ei stund før baby ble født, og det er rasierutbrudd og intens hyling når han ikke får viljen sin. Av og til roper jeg også, men jeg prøver å unngå det. Han ser at jeg blir sint, og han blir sint. Han er god med lillebror. Vi skryter mye av han - hans væremåte. Omsorgsfull, trøstende og beskyttende. Men mye sint. Kan finne på å slenge et slag i mot pappan, men ikke mot meg eller andre. (Bhg sier at han kan rope eller virke sinna om han ikke får vilja si, men er aldri fysisk der). 

Eldstemann sover fremdeles ikke natta gjennom, og både jeg og far får vel rundt 4-5 timer på natta, tross at vi legger oss 21.00. Baby 8 mnd våkner mye, ammes ca hver time gjennom natta. Har forsøkt mye der, og skrikekur er ikke et alternativ. 

Jeg vet ikke om jeg egentlig ønsker råd. Jeg er bare så sinnsykt lei. Det å være trøtt, eller fysisk sliten er ikke det verste. Det verste er at jeg er så lei av å være så uegoistisk. Vet at dette høres veldig egoistisk ut, men jeg føler at jeg har mistet meg selv. Jeg er liksom ikke noe annet enn mamma nå lengre. Avlastning nytter ikke før baby tar flaske, og han blånekter. 

Jeg elsker de to små så høyt, men føler en sånn skam av å si at jeg er drittlei. Drømmer om å stikke av liksom. Få meg hus og jobb i et annet land, med helt ny identitet, og forbli alene uten barn for resten av livet🙈 Neida, jeg ville ikke ha hatt det sånn, men jeg ville absolutt ha hoppet 5 år fram i tid! Jeg ønsker at barna mine blir større, NÅ! Ser sånn fram til at jeg og kidsa kan gjøre moro ting sammen. Være ute å leike, bake, male, dra på tivoli, kinoturer, gåturer osvosv. Nå er faktisk ingen aktiviet trivelig mer enn i 10 minutter fordi 2åringen blir sur av ett eller annet, eller fordi han stikker av, og ler. Uansett hvor konstant vi er, så «lærer» han ikke. Jeg har båret han ut av butikker, uten at han har fått vilja si, SÅ mange ganger fordi han stikker av og ler. Vi snakker om det, han skal høre etter, mister tålmodigheten etter 5 min, og begynner da å forsøke få meg til å skal «ta han». Hyling og anger når han forstår at han blir båret ut i bilen, og hyling hele veien hjem, uten varer. Men samme dritten hver gang. Det tar bare aldri slutt. 

Maler vi så maler han på bordet/stolen etter 5 min. Malinga blir tatt bort, gråting og hyling. Forklarer hva som skjedde, han angrer, men får ikke male videre. Raserianfallet varer i noen minutter. Men lærer han til neste gang? Neeeei. Aaah! Jeg blir gal av å bare skrive dette. 

Hva kan man gjøre liksom? Når blir det fint å være forelder? Høres fælt ut. Er jo fint i blant nå også, men mer sjeldent. Føler meg så mislykka som syns småbarn er såppas tussig. Tenk om lillebror også skal bli så uprøvende. Og hvor lenge skal det vare liksom? 😩

Hilsen fortvila. 

Anonymkode: 177a3...a61

[AnonymBruker]

Vil bare legge til at han alltid får advarsel. Hvis han f.eks maler på stolen med vilje (og med lurt glis), så sier vi første gang «vi maler på 

Anonymkode: 177a3...a61

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Vil bare legge til at han alltid får advarsel. Hvis han f.eks maler på stolen med vilje (og med lurt glis), så sier vi første gang «vi maler på 

Anonymkode: 177a3...a61

Ble posta for tidlig.. 

«Vi maler på papiret». 

Skjer det to ganger «Det er ikke greit å male på møblene. Neste gang du gjør det med vilje så tar pappa/mamma bort malingen. 

3dje gang tar vi malinga. 

Anonymkode: 177a3...a61

[AnonymBruker]

Jeg er alenemor og de 3-4 første månedene hadde ungen min kolikk. Senere ble hun rolig og glad når kolikken ga seg og som 1-åring er hun veldig flink til å aktivisere seg selv og leker rolig. Du må bare prøve å se det positive i det ❤️ alle barn har faser, for alt jeg vet så er trassen rett rundt hjørnet, men det viktigste er å kose seg mens du kan. 

Anonymkode: fc9bd...2bc

[AnonymBruker]

Hold ut! Det blir bedre!

Mine er nå 3 og 4 år og jeg synes det nå begynner å bli litt overkommelig (selv om minste er i selvstendighetsalderen så det synger etter). Bit sammen tennene og hold ut. Snaaaart får du drikke varm kaffe, gå på do alene og kanskje spise middagen mens den er varm.

Anonymkode: d250f...ff3

[AnonymBruker]

Det blir bedre når de slutter med bleier. 

Anonymkode: 78604...9e7

[AnonymBruker]

Jeg tipper du vil få det litt lettere når eldste nærmer seg 3 år. Vi har en som fyller 3 i januar og baby på 6 mnd. Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Men største her har mange flere gode perioder nå hvor det er minimalt med trassing og vil ikke. Så har han et par dårlige dager innimellom. 
 

Ta deg pauser når du kan. Gå en tur med en venninne når begge er lagt, la mannen stå opp med begge to og sov lenge i helgene, ta en lunsj. Selv om du ammer så får du vel mulighet for 2-3 timer fri innimellom? Det gjør underverker! 

Anonymkode: b2550...d1d

[Sunnfjording]

Vi er mange som har vært akkurat der du er og det er helt forferdelig, kjenner helt nøyaktig følelsen du beskriver.

 

Om et halvt år er minstemann inne i magiske 1-2 års alderen og kanskje eldstemann har en litt bedre periode?

 

Da vil nok ting være mye bedre!

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er alenemor og de 3-4 første månedene hadde ungen min kolikk. Senere ble hun rolig og glad når kolikken ga seg og som 1-åring er hun veldig flink til å aktivisere seg selv og leker rolig. Du må bare prøve å se det positive i det ❤️ alle barn har faser, for alt jeg vet så er trassen rett rundt hjørnet, men det viktigste er å kose seg mens du kan. 

Anonymkode: fc9bd...2bc

Det virker som TS har en litt tung periode nå og da er det heilt greit å ikke kose seg.

Anonymkode: 04e65...682

[AnonymBruker]

Det stopper jo ikke der, med det å ikke lære/bry seg. De kommer til å søle på gulvet uten å tørke opp etter seg, la fat og glass stå overalt, samle skittentøy på rommet for så å lesse ned vaskerommet. ta snarveier ved alle plikter, og raserianfallene kommer på nytt i tenårene. Forskjellen er at innen det vet de hva som sårer deg mest, og de bruker det.

Er du heldig så blir du kvitt dem etter videregående.

Anonymkode: 46821...7c8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det stopper jo ikke der, med det å ikke lære/bry seg. De kommer til å søle på gulvet uten å tørke opp etter seg, la fat og glass stå overalt, samle skittentøy på rommet for så å lesse ned vaskerommet. ta snarveier ved alle plikter, og raserianfallene kommer på nytt i tenårene. Forskjellen er at innen det vet de hva som sårer deg mest, og de bruker det.

Er du heldig så blir du kvitt dem etter videregående.

Anonymkode: 46821...7c8

Blir kvitt dem etter videregående faktisk.. jeg håper ikke at det er mange som deler det synet på sine barn.

Anonymkode: fc9bd...2bc

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Sunnfjording skrev:

Vi er mange som har vært akkurat der du er og det er helt forferdelig, kjenner helt nøyaktig følelsen du beskriver.

 

Om et halvt år er minstemann inne i magiske 1-2 års alderen og kanskje eldstemann har en litt bedre periode?

 

Da vil nok ting være mye bedre!

Åh takk for påminnelsen om den perioden  1-2 år alderen var faktisk helt magisk 😂 Hadde helt glemt hvor fantastisk vi hadde det da🙈 Huff, får dårlig samvittighet. Det ER jo ikke hans feil for at hverdagen føles så vanskelig, men humøret hans påvirker oss noe veldig. Alt er liksom en krangel. En morgen her hylskreik han kl 05.00 fordi han ikke fikk dra i barnehagen enda🙄 Han orket liksom ikke høre når vi forklarte at barnehagen var stengt enda. Han hyyyylte. Naboene må jo tro sitt😩🙈

Anonymkode: 177a3...a61

[AnonymBruker]

Min erfaring er at dette går veldig i bølger? 

Her er de 2 og 3år. De dagene de ikke krangler og er fysiske mot hverandre er ting veldig bra. Selv om 2-åringen virkelig tar mye tid og energi. Høres ganske lik ut som din. Ett voldsomt temperement og en voldsom energi. Kan sjelden gjøre noe lenger enn ditt barn. Det er veldig frustrerende da 3-åringen er veldig flink til å sitte og pusle med sitt i en lang stund. Men toåringen ødelegger jo for treåringen så fort det er sjangs. Så jeg må være på vakt hele tiden. Jeg er som deg, skulle gjerne spolt fram litt. Tror det bedrer seg når de blir rundt 3-4 år...

Anonymkode: 269e9...bd1

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Blir kvitt dem etter videregående faktisk.. jeg håper ikke at det er mange som deler det synet på sine barn.

Anonymkode: fc9bd...2bc

Og jeg håper at ikke alle har så laber humoristisk sans som deg.

Anonymkode: 46821...7c8

[Gjest Anonymus Notarius]

Jeg synes tida mellom 1 og 2 var den verste, men den synes jo TS var "helt magisk" (jfr. innlegg over), så det kommer nok veldig an på ungene. 

Etter 2-3 år har det gått gradvis oppover, synes jeg.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Anonymus Notarius skrev:

Jeg synes tida mellom 1 og 2 var den verste, men den synes jo TS var "helt magisk" (jfr. innlegg over), så det kommer nok veldig an på ungene. 

Etter 2-3 år har det gått gradvis oppover, synes jeg.

Samme her, og så hadde vi en god periode mellom 2-3 og nå er det maksimal selvstendighetstrass på 3,5 år og en ny baby i huset som det ikke er gøy å dele oppmerksomheten med. 

Anonymkode: e4acc...35e

[AnonymBruker]

Er det lov for en litt voksnere dame å komme med tips? Du er aaaltfor tålmodig med eldstemann. Det dere gjør er jo nesten å invitere til maktkamp. Det du burde gjøre er jo å ta vekk malingen med EN gang han begynner å søle. Sånn, da er vi ferdig. Han er ikke så dum som du tror! Det er ingen motsetning mellom å være kjærlig og å være bestemt. Samme med yngste. Babyen er 8 måneder og trenger ikke  mat hver eneste time . Vis hvem som er sjef og du vil få roligere og. Er tilfredse  barn,  jeg lover!

Anonymkode: 3bf00...69e

[AnonymBruker]

Ett tips fra meg er at du gjør noe alene med den eldste noen ganger, at bare dere to drar i badeland, ake eller på biblioteket f.eks. At ikke alltid babyen er med. Dette gjør du sikkert fra før, men ekstra oppmerksomhet og god oppmerksomhet kan gjøre underverker

Har en treåring, og en periode som toåring var han kjempeslitsom. Men bare øs ut med all din godhet på han, det vil snu!!!  De har jo ikke så stort ordforråd heller til å si hva de føler, og det kan være vanskelig for dem! Prøv å slappe av. Du trenger ikke ta alle kampene bare du vinner de du tar. 😌

Anonymkode: 565d8...9b9

[Heisenberg]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det lov for en litt voksnere dame å komme med tips? Du er aaaltfor tålmodig med eldstemann. Det dere gjør er jo nesten å invitere til maktkamp. Det du burde gjøre er jo å ta vekk malingen med EN gang han begynner å søle. Sånn, da er vi ferdig. Han er ikke så dum som du tror! Det er ingen motsetning mellom å være kjærlig og å være bestemt. Samme med yngste. Babyen er 8 måneder og trenger ikke  mat hver eneste time . Vis hvem som er sjef og du vil få roligere og. Er tilfredse  barn,  jeg lover!

Anonymkode: 3bf00...69e

Det er lov å komme med tips men dine er utdaterte. Et barn på 2.5 år er ikke vanskelig for å jævlas men fordi det er en del av utviklingen. Det du foreslår er å kue barn til din vilje. Man kommer lenger med å snakke med barna sine samme hvor små de er. Det betyr ikke at de kommer til å lytte men små mennesker som utvikler selvstendigheten og personligheten sin trenger veiledning, ikke å bli vist at deres mening ikke teller. Jeg synes det høres ut som TS gjør ting helt rett men bare er inne i en periode der hverdagen er utfordrende. 

Endret 29. november 2019 av Heisenberg

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Heisenberg skrev:

Det er lov å komme med tips men dine er utdaterte. Et barn på 2.5 år er ikke vanskelig for å jævlas men fordi det er en del av utviklingen. Det du foreslår er å kue barn til din vilje. Man kommer lenger med å snakke med barna sine samme hvor små de er. Det betyr ikke at de kommer til å lytte men små mennesker som utvikler selvstendigheten og personligheten sin trenger veiledning, ikke å bli vist at deres mening ikke teller. Jeg synes det høres ut som TS gjør ting helt rett men bare er inne i en periode der hverdagen er utfordrende. 

Jeg er ikke den ab du svarer, men: Hvis de "nye" oppdragelsesmetodene er så utmerket, hvordan har vi endt med generasjon pilletrenger?

Anonymkode: 46821...7c8