Har du endret noe med deg selv for å bli bedre likt?

[AnonymBruker]

Har en "venn" (det vil si, vi er i samme omgangskrets så hender jeg møter på han), som jeg synes er så fryktelig irriterende. Han stammer litt, som i og for så er greit, han kan ikke noe for dette, men i tillegg til det skal han snakke så veldig lenge om gangen. Jeg kan godt høre på noen sitte og prate lenge hvis den personen har en morsom historie eller bare er underholdende og et naturlig sentrum, men når det er noen som snakker om uinteressante ting, snakker litt treigt, og i tillegg stammer, blir jeg lei. Har prøvd å runde av monologen hans og åpne for diskusjon ved å si ting som "okey, interessant, det visste jeg ikke", eller ", da lærte jeg noe nytt i dag", og av og til enda mer direkte som "Ja for Stine, du og opplevde vel det en gang?" osv. men han tar ingen hint og fortsetter bare å prate om akkurat samme tema, og det ender liksom opp med at vi rundt bare sitter og venter på at han skal bli ferdig å snakke hver gang han tar ordet.  Møtte han til helga og til slutt var jeg så lei at jeg måtte stoppe meg selv fra å slå til han hver gang han åpna munnen.

Har litt blandede følelser rundt dette. På en måte er det jo ikke hans feil at han er sånn, men på en annen side tenker jeg at når du stemmer, snakker treigt og kanskje ikke har de mest interessantet tingene å si burde du ikke snakke så veldig lenge om gangen, rett og slett. Selvfølgelig skal han få lov å snakke og delta i samtaler, tenker bare at han ikke trenger å snakke så lenge og fortelle så mye og heller bare kan komme med litt innspill til ting og spørsmål. 

Jeg f.eks er heller ikke noe naturlig sentrum og har merka at folk ofte kjeder seg når jeg prater lenge om noe.Hvis jeg skal fortelle om en morsom hendelse blir det liksom aldri morsomt, selv om jeg har hørt andre fortelle akkurat det samme og fått alle til å le, og hvis jeg skal gjenfortelle en historie merker jeg fort at folk mister litt fokus og av og til avbryter. Dette har jeg innsett om meg selv, jeg passer rett og slett ikke til å snakke lenge om gangen eller gjenfortelle detaljerte historier og hendelser, og prøver derfor å unngå å gjøre nettopp det så mye som mulig. Kan være litt kjedelig av og til for hender jeg kommer på en morsom historie eller lignende jeg har lyst til å dele, men holder meg fra det fordi jeg vet at jeg ikke klarer å gjenfortelle det morsomt og kommer til å kjede de andre med å prøve.

Dette høres kanskje feil ut å endre meg selv på denne måten for å få folk til å like meg, men jeg er rett og slett opptatt av å bli likt og villig til å gjøre det "offeret." Kanskje noen vil mene at man ikke burde endre seg for å få folk til å like deg og at hvis de ikke liker deg for den du er så er de ikke vennene dine uansett, men ta han personen jeg nevnte i eksemplet over her for eksempel: Sikkert en hyggelig fyr, men irriterer meg så grenseløst over det jeg skrev over her, og det eneste han hadde trengt å gjøre er å snakke litt mindre monolog.

Så, jeg lurer på, er det noen andre her som har endret noe ved dere selv for å bli bedre likt, og i så fall hva da? ☺️

Anonymkode: cd253...57d

[AnonymBruker]

Må forresten legge til at dette betyr ikke at jeg ikke snakker i sosiale settinger altså, jeg kommer ofte med tilleggskommentarer til det folk sier og får ofte folk til å le på den måten, og jeg er flink til å stille spørsmål  og delta i samtaler. Er bare akkurat det å snakke lenge om gangen jeg ikke er flink på

Anonymkode: cd253...57d

[AnonymBruker]

Som aspie (asperger) synes jeg hele livet består seg av å forandre seg. Du må bli mere og mindre hele tiden. 

Anonymkode: 460fa...acf

[Gjest Alkoholist]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Som aspie (asperger) synes jeg hele livet består seg av å forandre seg. Du må bli mere og mindre hele tiden. 

Anonymkode: 460fa...acf

Enig. Derfor har jeg sluttet å bry meg om hva folk mener om meg. Så lenge man er grei mot folk, så får det ikke hjelpe om man har noen "feil" eller mangler. 

[AnonymBruker]

7 hours ago, TotalAlkoholist said:

Enig. Derfor har jeg sluttet å bry meg om hva folk mener om meg. Så lenge man er grei mot folk, så får det ikke hjelpe om man har noen "feil" eller mangler. 

Samme her. Om jeg er for stille og usikker i større grupper, og ikke er så mye "på" ved å ta iniativ til å starte samtaler med fremmede får heller være.

Nevrotypiske får ta meg som den jeg er, da jeg ikke har de kognitive forutsetningene for å bygge meg et A4-liv med alt på stell, og mestre alt det de gjør i hverdagen som en del av samfunnet.

Anonymkode: 7b3ec...fde

[Gjest Alkoholist]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samme her. Om jeg er for stille og usikker i større grupper, og ikke er så mye "på" ved å ta iniativ til å starte samtaler med fremmede får heller være.

Nevrotypiske får ta meg som den jeg er, da jeg ikke har de kognitive forutsetningene for å bygge meg et A4-liv med alt på stell, og mestre alt det de gjør i hverdagen som en del av samfunnet.

Anonymkode: 7b3ec...fde

Bra 👍

[Gjest TheCatLady]

Tja, jeg prøver å smile litt mer og være bevisst på å ikke se så sur ut. Jeg er ikke sur, men vet at jeg kan bli oppfattet som det så derfor prøver jeg å være bevisst på det. I de tilfellene jeg ønsker at folk skal få et bedre inntrykk av meg eller jeg ønsker å være mer imøtekommende. 

Ellers så tror jeg aldri at jeg kommer til å bli godt likt blant de fleste. Jeg har nok ikke en personlighet som alle liker og i tillegg er jeg ganske sjenert. Det gir jo mange en god grunn til å mislike deg og tillegge deg holdninger og meninger du ikke har. Det er det jeg har erfart i hvert fall. 

På en måte så bryr jeg meg altfor mye om hva andre tenker om meg, men på en annen måte så er jeg egentlig ganske lei av andres meninger og holdninger om en. Så jeg tror ikke at det er alt som er verdt å forandre på, men hvis det er ting som kan gjøre ting lettere for en så kan det jo være en fordel. 

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samme her. Om jeg er for stille og usikker i større grupper, og ikke er så mye "på" ved å ta iniativ til å starte samtaler med fremmede får heller være.

Nevrotypiske får ta meg som den jeg er, da jeg ikke har de kognitive forutsetningene for å bygge meg et A4-liv med alt på stell, og mestre alt det de gjør i hverdagen som en del av samfunnet.

Anonymkode: 7b3ec...fde

Så det er ikke håp for oss med disse utfordringene... #glede 

Hva kan jeg egentlig forvente med denne diagnosen? 
Nter virker nesten som supermennesker. 
 

men jeg er så dritt lei! Det er feil uansett om jeg er blid, sliten eller nedfor. Er jeg blid er det falsk og needy. 
Er jeg tilbaketrukket er jeg uengasjert (uhøffelig) , er jeg nedfor er jeg bare kjip.

Anonymkode: 460fa...acf

[Zienna]

Det hender at jeg tier når jeg hører andre si sin mening.  Jeg gjør det ikke for å tekkes noen, men fordi jeg ser det som håpløst. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Så det er ikke håp for oss med disse utfordringene... #glede 

Hva kan jeg egentlig forvente med denne diagnosen? 
Nter virker nesten som supermennesker. 
 

men jeg er så dritt lei! Det er feil uansett om jeg er blid, sliten eller nedfor. Er jeg blid er det falsk og needy. 
Er jeg tilbaketrukket er jeg uengasjert (uhøffelig) , er jeg nedfor er jeg bare kjip.

Anonymkode: 460fa...acf

Det er håp, men det er en langvarig prosess og lære seg sosialisering for å komme opp på nters nivå.

For noen vil det gi bedre livskvalitet i form av mestringsfølelse, økt selvtillit og tillhørighet siden man finner seg til rette i flere forskjellige grupperinger.

Mens for andre vil det ikke være verdt det hvis en har sterke sanseforstyrrelser og det mentale energi-nivået tømmes fort i sosiale settinger..

 

Anonymkode: 7b3ec...fde

[AnonymBruker]

Tja, folk tilpasser jo seg alltids hverandre. Tipper ingen snakker likt med foreldrene sine som med vennene sine, f.eks.

Jeg prøver å være litt mer utadvent og tørre å prate litt om meg selv. Merker at andre, særlig typiske ekstroverte, misliker når folk ikke bidrar til liv og god stemning.

Siden jeg ikke er særlig morsom, pluss at jeg er jente, liker jeg å le en del. Har hørt at jeg har en smittsom latter og jeg tror folk elsker å få en "tilbakemelding" på at de er morsomme. Dette føler jeg har hjulpet mye og nå har jeg mange flere venner enn jeg trodde var mulig for ei sjenert, introvert jente.

Når det er sagt så aksepterer jeg at alle ikke kan like meg eller at jeg liker alle. Vil ikke tilpasse meg folk for en hver pris. Bare litt hos de jeg liker selv.

Anonymkode: 64a53...b72

[AnonymBruker]

Prøver å lytte mer, gi komplimenter og generelt være hyggelig.  Det handler ikke om å prøve å være en helt annen enn den jeg er, men å være litt obs på at alt ikke handler om meg. Jeg kan lett snakke som en foss, for jeg har mye på hjertet. Men det er  selvsagt andre enn meg som har ting de ønsker å få sagt. 

 

Anonymkode: b3679...b51

[Miramira95]

Jeg ville aldri endret noe ved meg selv for å bli likt av andre. Det blir bare feil.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ingen venner for 4 år siden, men slengte meg ut i all slags rart for å bygge meg et nettverk. Tror siden jeg var nærmest desperat så virket jeg veldig desperat for jeg ville folk skulle like meg

.De første to årene var mye å prøve uten å lyktes, men fikk masse erfaringer. Nå har jeg mange venner og en del bekjente. Er mye mer avslappet nå når jeg møter folk. Jeg ikke møter dem med en "agenda" så det er flere som faktisk kontakter meg. Mange som virker som de ser på meg for approval.

 

Anonymkode: 319f3...d7f

[AnonymBruker]

Jeg har endret meg litt ang det du nevner. Jeg prøver å følge med på om jeg tar litt mye plass med mitt og stiller spørsmål til andre isteden. Noen ganger glemmer jeg det, men prøver å forbedre meg hele tiden. 

Anonymkode: 97482...7e6

[Filosofisk]

Å bli likt er ikke noe mål i livet.

Vær den du er, ikke prøv å bli eller være noe annet.