Jente på 3 som kun vil være med mamma

[AnonymBruker]

Hei! 

Vi har en datter som snart fyller 3 år. Jeg har vært hjemme hele tiden med henne inntil hun begynte i barnehage i høst for å leke med andre barn på dagtid. Pappaen hennes jobber mye og kommer ofte sent hjem, noen dager rekker han ikke komme hjem før hun har lagt seg. Men den tiden han bruker med henne er han ordentlig tilstede. All fritiden hans går på oss som familie. 

Likevel vil hun aller helst være med meg. Hun vil aldri bli med han til butikken, jeg får ikke dra til butikken uten henne, han får ikke lov å legge henne, og når de faktisk er sammen, spiser hun ikke ordentlig og alt er liksom annerledes.. Og jeg vet at han "gjør det bra", han lager sunn mat og leker og prater masse med henne.. 

Jeg forstår det ikke, for jeg er en rolig person, vi leker selvsagt en del, og har mye rolige aktiviteter som maling, bygge klosser, perling, men vi gjør litt voksenting også som husarbeid og matlaging, og jeg kan helt ærlig ikke fatte og begripe hvorfor hun ikke vil bli med pappaen sin..? Hun er ei rolig jente, men hun liker å herje litt av og til, men jeg herjer ikke mye så vi går ut i steden😅

For å være ærlig, går det helt greit for min del, jeg elsker å være med henne og henter henne ofte tidlig fra barnehagen og tar mye fri sammen, men jeg ser at pappaen nå blir litt trist når hun ikke vil gi ham klem eller bli med ham på ting.. Og jeg vil jo så gjerne at de tilbringer mer tid sammen..

Har noen noe råd og erfaringer å komme med? Burde vi la henne bestemme eller burde de tilbringe mer tid for å styrke båndet? 

Anonymkode: 2aeaf...871

[AnonymBruker]

Hvis hun nesten ikke ser ham fem dager i uken er det ikke vanskelig å forstå at hun velger han bort.

Tror du må tre litt til siden og gi far mer plass så de kan styrke sitt forhold. Men far må også mer på banen. Har han mulighet til å komme tidligere hjem og evt jobbe etter leggetid? Leverer han i barnehagen? Kan dere få til at han henter en dag i uken? Kan få en lørdagsaktivitet de to gjør alene (svømming, tur på biblioteket) e.l? 

 

Anonymkode: 1a2ba...bad

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis hun nesten ikke ser ham fem dager i uken er det ikke vanskelig å forstå at hun velger han bort.

Tror du må tre litt til siden og gi far mer plass så de kan styrke sitt forhold. Men far må også mer på banen. Har han mulighet til å komme tidligere hjem og evt jobbe etter leggetid? Leverer han i barnehagen? Kan dere få til at han henter en dag i uken? Kan få en lørdagsaktivitet de to gjør alene (svømming, tur på biblioteket) e.l? 

 

Anonymkode: 1a2ba...bad

Han har ikke mulighet til å levere eller hente (han har prøvd å hente før, men da begynte hun å gråte) for han jobber ikke med stabile tider. Jeg foreslår for ham så mye de kan gjøre sammen, forklarer ham at han må være mer "på" i helgene, nettop pga dette, men han gir opp så fort. Han får henne med seg ut og kommer tilbake etter ti minutter fordi hun "sa hun ville hjem til deg". Og han skjuler ikke akkurat for henne at han blir lei seg eller skuffet, noe jeg synes er en uting.. I går spurte han henne om hun ville bli med ham til et sted, hun sier "nei, jeg vil være med mamma", og han sier "ikke sant.." på en skuffet måte. 

Jeg forstår godt at han blir lei seg, men dette er et lite barn og ikke hennes ansvar. Hun har valgt meg bort før, og selvom det svir i hjerterota setter man på et smil og enten sier "men nå må pappa på jobb, vi kan kose oss sammen oss to isteden", eller "det er greit jenta mi, ha det gøy dere to!". 

Samtidig skjønner jeg jo at det kanskje er vanskelig for ham, siden dette har vart over lang tid og "alltid vært sånn", og han er en som gir litt opp fort, men her er det så viktig å ikke la skipet synke..her må vi voksne samarbeide for at hun skal glede seg med begge, men han er jo kun enig i teorien, når det kommer i praksis gir han så fort opp.. 

Anonymkode: 2aeaf...871

[Gjest Dævendøtte]

Dette er prisen å betale hvis man prioriterer jobb før barnas oppvekst fra de er veldig små. Ikke umulig at dette er helt snudd på hodet om et par år og hun er skikkelig pappadalt. Så får man velge selv hva som føles riktig i sin situasjon.

Og han må også være på, være aktiv for at hun skal "få opp øynene" for ham. Hun er bare et barn, han må være pappa. 

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Dævendøtte skrev:

Dette er prisen å betale hvis man prioriterer jobb før barnas oppvekst fra de er veldig små. Ikke umulig at dette er helt snudd på hodet om et par år og hun er skikkelig pappadalt. Så får man velge selv hva som føles riktig i sin situasjon.

Og han må også være på, være aktiv for at hun skal "få opp øynene" for ham. Hun er bare et barn, han må være pappa. 

 

Jeg er egentlig enig, men en av oss må jo jobbe, eller så burde han finne seg en annen jobb. (han prøver på det). 

Helt enig med det andre du skriver

Anonymkode: 2aeaf...871

[Gjest Dævendøtte]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er egentlig enig, men en av oss må jo jobbe, eller så burde han finne seg en annen jobb. (han prøver på det). 

Helt enig med det andre du skriver

Anonymkode: 2aeaf...871

Og jeg mener det ikke som kritikk, har full forståelse for at det må bli sånn noen ganger. Har selv jobbet mye i perioder, og det har sikkert gått litt på bekostning av oppfølging hjemme. Samtidig har jobben min holdt hjulene i gang og sørget for mat på bordet og tak over hodet  

[AnonymBruker]

Han må forsøke å ikke ta det personlig og ikke gi opp så fort. Har de planlagt noe sammen så må de gjennomføre aktiviteten, ikke bare dra hjem etter 10 minutter. I tillegg til situasjonen dere er i så kan det også ha litt med alder å gjøre. Jeg tror det vil gå over med tiden. Stå på pappaen! ❤️

Anonymkode: 0f013...454

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Dævendøtte skrev:

Og jeg mener det ikke som kritikk, har full forståelse for at det må bli sånn noen ganger. Har selv jobbet mye i perioder, og det har sikkert gått litt på bekostning av oppfølging hjemme. Samtidig har jobben min holdt hjulene i gang og sørget for mat på bordet og tak over hodet  

Det vet jeg ❤️ og det er ikke alltid lett, særlig hvis man ikke har en fleksibel jobb med mulighet for å forhandle.. Må man så må man, og jeg har heldigvis hatt mulighet til å ha henne hjemme en del med meg:) 

Anonymkode: 2aeaf...871

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Han må forsøke å ikke ta det personlig og ikke gi opp så fort. Har de planlagt noe sammen så må de gjennomføre aktiviteten, ikke bare dra hjem etter 10 minutter. I tillegg til situasjonen dere er i så kan det også ha litt med alder å gjøre. Jeg tror det vil gå over med tiden. Stå på pappaen! ❤️

Anonymkode: 0f013...454

Takk 💖 han må bare gjennomføre

Anonymkode: 2aeaf...871

[Gjest Dævendøtte]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det vet jeg ❤️ og det er ikke alltid lett, særlig hvis man ikke har en fleksibel jobb med mulighet for å forhandle.. Må man så må man, og jeg har heldigvis hatt mulighet til å ha henne hjemme en del med meg:) 

Anonymkode: 2aeaf...871

Det aller viktigste er at barnet har det trygt og godt ❤️  Hun kommer garantert til å bli helt fortrolig med pappa også, bare gi det tid.

 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Vi har en datter som snart fyller 3 år. Jeg har vært hjemme hele tiden med henne inntil hun begynte i barnehage i høst for å leke med andre barn på dagtid. Pappaen hennes jobber mye og kommer ofte sent hjem, noen dager rekker han ikke komme hjem før hun har lagt seg. Men den tiden han bruker med henne er han ordentlig tilstede. All fritiden hans går på oss som familie. 

Likevel vil hun aller helst være med meg. Hun vil aldri bli med han til butikken, jeg får ikke dra til butikken uten henne, han får ikke lov å legge henne, og når de faktisk er sammen, spiser hun ikke ordentlig og alt er liksom annerledes.. Og jeg vet at han "gjør det bra", han lager sunn mat og leker og prater masse med henne.. 

Jeg forstår det ikke, for jeg er en rolig person, vi leker selvsagt en del, og har mye rolige aktiviteter som maling, bygge klosser, perling, men vi gjør litt voksenting også som husarbeid og matlaging, og jeg kan helt ærlig ikke fatte og begripe hvorfor hun ikke vil bli med pappaen sin..? Hun er ei rolig jente, men hun liker å herje litt av og til, men jeg herjer ikke mye så vi går ut i steden😅

For å være ærlig, går det helt greit for min del, jeg elsker å være med henne og henter henne ofte tidlig fra barnehagen og tar mye fri sammen, men jeg ser at pappaen nå blir litt trist når hun ikke vil gi ham klem eller bli med ham på ting.. Og jeg vil jo så gjerne at de tilbringer mer tid sammen..

Har noen noe råd og erfaringer å komme med? Burde vi la henne bestemme eller burde de tilbringe mer tid for å styrke båndet? 

Anonymkode: 2aeaf...871

Sto i taxikø en natt for noen år siden. Har stått i kø mange ganger og husker sjelden de jeg møter. Men EN husker jeg. En aldrende mann i merkedress og slik farge i ansiktet man bare kan få når man har levd et liv der det ikke har vært noen som helst bekymringer for økonomi , jevnlig hudpleie og hyppige reiser til eksotiske reisemål (og sol) .

vi kom i snakk og han var hyggelig. Men jeg bet meg merke i det han sa. «Ja, jeg har levd et godt liv, men jeg angrer på at jeg ikke var mer med ungene». Penger kan ikke kjøpe alt. 

Sett deg ned med mannen din . Ta en alvorsprat. Kan han bytte jobb? Redusere arbeidstid? Annet? Dette går ikke lenger. Jenta di viser at hun ikke har en trygg tilknytning til ham. Det er ikke bra. 

Så må du ta et tak selv. Dra på butikken. Bestill kino til dem, og si at du ikke kan være med. Gjør deg opptatt. Selvfølgelig vil hun reagere. Men det er ikke svikt i omsorg. Han er faren, og hun trenger ham. Døtre av jenter som har en fraværende far, har lettere for å søke inn i et forhold som er dårlig. Ta tak.

Anonymkode: ad083...97e