Vanskelig forhold til svigermor etter baby kom

[Gjest Anonymus Notarius]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men er det ikke rart å fortelle en nybakt mor at barnet hennes ligner på barnefar bestefar, når det ikke stemmer? 

Husker på sykehuset da jeg og min ene forelder sto å pratet om at mitt barn hadde samme føtter som oss. Hun ble helt perpleks, jeg så at hun ble stressa og at blikket hennes flakket. En ukjent jordmor klarte å se at barnet ligner meg. Samme nese, munn og kinn, som er litt spesielle trekk. F.eks si at om barnet hadde smilehull, så har mor smilehull. Da klarer farmor å si at hennes grandtante hadde smilehull, så da ligner barnet kun på de. 

Etter det besøket på sykehuset fikk jeg 10 bilder på mms. Av hvor lik barnet var barnefar.

Anonymkode: 96ae4...49d

Hvem en person ligner på er ikke en objektiv sannhet. Folk ser ulike ting i andres utseende. De fleste jeg kjenner synes f.eks jeg er mest lik min mor. Men et par gamle kamerater av faren min mener jeg er klin lik ham. Tror ikke de sier det for å være slemme  Men siden de har kjent faren min siden han var ung, er det dermed lettere for dem å se trekk fra ham i meg. Utseende er ikke en vitenskap. Akkurat som folk har forskjellig smak når det gjelder hva som er pent, har de forskjellige meninger om hvem folk ligner på. Tviler på at det er ondsinnet ment. Det handler ofte om tilhørighet, og å se f.eks sine egne foreldres trekk i sine barn eller barnebarn gir gjerne en sterk følelse av tilhørighet og mening for mange. Som sagt synes ofte den ene siden av familien at barnet ligner på dem, mens den andre siden synes at barnet ligner på dem. Er det virkelig noe å være fornærmet over? Jeg synes det er fascinerende og spennende. 

[AnonymBruker]

9 timer siden, Anonymus Notarius skrev:

Hvem en person ligner på er ikke en objektiv sannhet. Folk ser ulike ting i andres utseende. De fleste jeg kjenner synes f.eks jeg er mest lik min mor. Men et par gamle kamerater av faren min mener jeg er klin lik ham. Tror ikke de sier det for å være slemme  Men siden de har kjent faren min siden han var ung, er det dermed lettere for dem å se trekk fra ham i meg. Utseende er ikke en vitenskap. Akkurat som folk har forskjellig smak når det gjelder hva som er pent, har de forskjellige meninger om hvem folk ligner på. Tviler på at det er ondsinnet ment. Det handler ofte om tilhørighet, og å se f.eks sine egne foreldres trekk i sine barn eller barnebarn gir gjerne en sterk følelse av tilhørighet og mening for mange. Som sagt synes ofte den ene siden av familien at barnet ligner på dem, mens den andre siden synes at barnet ligner på dem. Er det virkelig noe å være fornærmet over? Jeg synes det er fascinerende og spennende. 

Barnefar og den det er snakk om er lys, fregner og lyst hår. Jeg er mørk i håret, mer gyllen i huden, bollekinn og rund nese. Når barnet har rund nese, bollekinn, gyllen hud, mørkt hår, ligner barnet da på barnefar familie?

Anonymkode: 96ae4...49d

[Gjest Anonymus Notarius]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnefar og den det er snakk om er lys, fregner og lyst hår. Jeg er mørk i håret, mer gyllen i huden, bollekinn og rund nese. Når barnet har rund nese, bollekinn, gyllen hud, mørkt hår, ligner barnet da på barnefar familie?

Anonymkode: 96ae4...49d

Det vet jo ikke jeg, som ikke har sett ungen  Men husk at du nevner bare noen av trekkene som du fokuserer på, de ser sikkert noen andre. Hvem man ligner på handler jo også om mer enn farger.

Virker som om du tar det som en personlig fornærmelse når noen sier at barnet ditt ligner på fars familie.

[AnonymBruker]

3 timer siden, Anonymus Notarius skrev:

Det vet jo ikke jeg, som ikke har sett ungen  Men husk at du nevner bare noen av trekkene som du fokuserer på, de ser sikkert noen andre. Hvem man ligner på handler jo også om mer enn farger.

Virker som om du tar det som en personlig fornærmelse når noen sier at barnet ditt ligner på fars familie.

Det er noe med måten ting ble gjort på, leste du det andre jeg skrev om at jeg var luft? Det viktigste var at hennes sønn hadde blitt pappa og at hun hadde blitt farmor. 

Anonymkode: 96ae4...49d

[AnonymBruker]

TS: du er IKKE urimelig!

Ang. hvem barnet likner på, så ser man det man vil se. Mannen min har ikke noe biologisk slektskap til sønnen vår, og får likevel MASSE kommentarer på at de er såååå like. Og jeg ser det jo selv også, til tross for at jeg VET at de biologisk ikke er i slekt. Sæddonor likner heller ikke på mannen min, så det kommer ikke derfra. Hvem unger likner på er rett og slett i stor grad et "trick of the mind".

Anonymkode: c3e71...9f6

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS: du er IKKE urimelig!

Ang. hvem barnet likner på, så ser man det man vil se. Mannen min har ikke noe biologisk slektskap til sønnen vår, og får likevel MASSE kommentarer på at de er såååå like. Og jeg ser det jo selv også, til tross for at jeg VET at de biologisk ikke er i slekt. Sæddonor likner heller ikke på mannen min, så det kommer ikke derfra. Hvem unger likner på er rett og slett i stor grad et "trick of the mind".

Anonymkode: c3e71...9f6

https://www.dailymail.co.uk/sciencetech/article-3475637/Can-babies-looks-mother-s-ex-lovers-Study-fruit-flies-suggests-chemicals-previous-partner-s-semen-lingering-effect.html?fbclid=IwAR2zLxXn6MUXzsE1WRQGiloI-Kpf7Uw4hLA92tYn7o-6K3eTbQWG5QJ2JBU

Jeg vet at disse artiklene ikke er et vitenskapelig bevis når det gjelder mennesker, men kan det være et snev av sannhet i det når barnet ligner på eksen eller på den mannen du er gift med istedet for donor far ?  Bare en interessent tanke om microchimerism. Kanskje de i fremtiden finner noen interessante svar på slike temaer.

Anonymkode: 39ed6...538

[Gjest WhisperingWind]

19 timer siden, Era Vulgaris skrev:

Jeg blir farmor om et halvt år, og gleder meg helt vilt! Når jeg leser sånne tråder, blir jeg veldig usikker på hvordan finne balansen i å være en støtte for de nybakte foreldrene, og rollen som bestemor. Husker selv at min svigermor var en plage da jeg fikk baby, og er veldig trygg på at jeg ikke blir som henne. Samtidig vil man hjelpe til, knytte bånd til barnebarnet, og få være bestemor. 

De fleste oppegående mennesker forstår vel hvor grensene går, og at man skal nærme seg med ydmykhet og støtte. Foreldrene er de viktigste, og det skal de være. Noen nybakte mødre bør kanskje tørre å snakke med svigermor om hvordan de føler det, i stedet for å bli såre, irriterte og nærmest stenge henne ute. Har man hatt et godt forhold, bør man kunne snakke sammen også etter at babyen er født. 

Spør og tilby. Ikke overkjør, ta deg friheter eller kom med utsagn som "Jeg har oppdratt 4 barn, så jeg vet hva jeg driver med". 

Respekter mor og innse at lærekurven er å prøve og feile. Det er en del av prosessen til en nybakt mor. 

Spør heller hvordan ting går og om det er noe hun lurer på eller trenger hjelp med. Vær til stede uten å invadere. 

Da tror jeg det kommer til å gå strålende. 

[AnonymBruker]

TS her! 

 

Oi, ser temaet mitt engasjerer og det er mange delte meninger. Tar til meg alle råd og all støtte, og skal vurdere min egen rolle som mor og svigerdatter og klare å si ifra mer fremover for å redde forholdet. Vi har egentlig alltid hatt et godt forhold, men nå synes jeg altså hun er blitt invaderende, hormonell som jeg er. 

Kan også fortelle at her om dagen skulle jeg trøste barnet mitt som lå i vogna, men svigermor dyttet meg vekk med en hand og sa med babystemme "jeg vil ikke høre på mamma nå, jeg er trøtt jeg". Altså? 😂 Klarte å ignorere det og sa ingenting tilbake. Trøstet baby og baby roet seg. 

Som sagt i HI er det flere slike situasjoner hver eneste gang hun er på besøk. Det er lov å irritere seg? 🤷🏻‍♀️ Til info har jeg aldri ekskludert hun på noen måte, og aldri sagt nei til besøk.. Så hindrer ikke at gutten min får kontakt med bestemora si. 

Anonymkode: 6fd0c...99f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS her! 

 

Oi, ser temaet mitt engasjerer og det er mange delte meninger. Tar til meg alle råd og all støtte, og skal vurdere min egen rolle som mor og svigerdatter og klare å si ifra mer fremover for å redde forholdet. Vi har egentlig alltid hatt et godt forhold, men nå synes jeg altså hun er blitt invaderende, hormonell som jeg er. 

Kan også fortelle at her om dagen skulle jeg trøste barnet mitt som lå i vogna, men svigermor dyttet meg vekk med en hand og sa med babystemme "jeg vil ikke høre på mamma nå, jeg er trøtt jeg". Altså? 😂 Klarte å ignorere det og sa ingenting tilbake. Trøstet baby og baby roet seg. 

Som sagt i HI er det flere slike situasjoner hver eneste gang hun er på besøk. Det er lov å irritere seg? 🤷🏻‍♀️ Til info har jeg aldri ekskludert hun på noen måte, og aldri sagt nei til besøk.. Så hindrer ikke at gutten min får kontakt med bestemora si. 

Anonymkode: 6fd0c...99f

Hvorfor i all verden snakker ikke mannen din med henne? Det er både nedverdigende og frekt å dytte deg vekk. Jeg hadde vært forbanna både på henne og mannen som tillater henne å holde på slik.

Anonymkode: 73d08...1d6

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Barnefar og den det er snakk om er lys, fregner og lyst hår. Jeg er mørk i håret, mer gyllen i huden, bollekinn og rund nese. Når barnet har rund nese, bollekinn, gyllen hud, mørkt hår, ligner barnet da på barnefar familie?

Anonymkode: 96ae4...49d

ei venninne av meg er opprinnelig kinnesisk, sammen med norsk gutt, de fikk et barn. Barnet har mørkt hår, brunne øyne, asiatiske. Men ellers er barnet unektelig lik far! sånn litt asiatisk versjon av, la oss kalle ham, Nils. 🤣 Det kan jo skje.

Anonymkode: d7b06...79d

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her! 

 

Oi, ser temaet mitt engasjerer og det er mange delte meninger. Tar til meg alle råd og all støtte, og skal vurdere min egen rolle som mor og svigerdatter og klare å si ifra mer fremover for å redde forholdet. Vi har egentlig alltid hatt et godt forhold, men nå synes jeg altså hun er blitt invaderende, hormonell som jeg er. 

Kan også fortelle at her om dagen skulle jeg trøste barnet mitt som lå i vogna, men svigermor dyttet meg vekk med en hand og sa med babystemme "jeg vil ikke høre på mamma nå, jeg er trøtt jeg". Altså? 😂 Klarte å ignorere det og sa ingenting tilbake. Trøstet baby og baby roet seg. 

Som sagt i HI er det flere slike situasjoner hver eneste gang hun er på besøk. Det er lov å irritere seg? 🤷🏻‍♀️ Til info har jeg aldri ekskludert hun på noen måte, og aldri sagt nei til besøk.. Så hindrer ikke at gutten min får kontakt med bestemora si. 

Anonymkode: 6fd0c...99f

Da må du sette henne på plass, vennlig og bestemt. Om hun dytter deg unna, så dytter du tilbake og sier noe "jeg er mamma, jeg bestemmer". 

På sykehuset med likhet på føttene, så burde du bare konfrontert på en OK måte "Er det et problem at barnet ligner meg? Det høres nesten sånn ut. Barnet har halvparten av sine gener fra meg, så det er helt naturlig at vi ligner en del"

Anonymkode: e42a0...f7a

[AnonymBruker]

På 1.12.2019 den 18.53, AnonymBruker skrev:

Mor som skal markere seg? Hallo, det er moren! Alt hun gjør er naturlig, ikke å markere seg. Hun kan jo ikke «markere seg» som mor, hun er jo moren!
Ja, de skal knytte bånd, men alt til sin tid. Dette er for tidlig. TS avgjør når det er på tide.

Anonymkode: 9ae75...18c

Nei, TS OG faren avgjør det. 

Anonymkode: 6dba2...e37

[Unicorn1337]

På 1.12.2019 den 17.13, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner jeg nesten gruer meg til å bli farmor, etter å ha vært på KG i noen år. Damn if you du, damn if you don't. 

Det er søren meg ikke lett å vite hva svigerdatter har bestemt seg for. 

Min svigermor bryr seg katta om barnabarna sine. Det er vondt det! Hadde hun vist litt interesse for dem, da hadde jeg vært storfornøyd. 

Jeg ser at det kan føles for mye, men da er kommunikasjon superviktig! Og ha i bakhodet att du vil sette stor pris på svigermor om noen år.

Anonymkode: c9510...2dc

Min svigermor spør meg. Barnet, det første barnebarnet kommer om kort tid, og hun har hele veien spurt meg hva jeg vil, hva jeg ønsker, hva jeg tenker - og så tilpasset seg. Der jeg ikke har now ønske eller plan svarer jeg gjerne «det er jeg usikker på. Hva tenker du?» eller lignende, for å vise at jeg inviterer henne til å dele av sin erfaring. Vi har strålende dialog og hun roser oss for å være så reflekterte og forberedte foreldre. 
 

Du kan vite hva svigerdatter ønsker. Spør henne. 

[AnonymBruker]

Hadde alle vært like heldige med en engasjert farmor.. 

Her har farmoren gitt en lang faen i hvordan jeg eller barnet har det. Aldri så mye som trillet tur eller skiftet en eneste bleie. Ikke snakk om å passe barnet en eneste gang (verken frivillig eller ved spørsmål). Nå er han 3 år gammel, like uinteressert. 
 

La farmoren dulle med babyen. Slapp av når hun er på besøk, det er bare for noen timer. Så unner du deg et par timer på øynene, en dusj eller gå deg en tur 😊 

Hvis du føler deg overkjørt så er det lovt å fortelle henne hva du føler. Mange glemmer hvordan det er å være nybakt mor. Man er i en veldig sårbar periode med mye hormoner i kroppen. 

Anonymkode: 285b7...8c9

[AnonymBruker]

On 11/29/2019 at 12:05 PM, AnonymBruker said:

Dette er så tull... 

Skulle bare mangle at nyfødte får bli kjent med din familie fra start. 

Anonymkode: b9dd5...528

Nei, det som ble sagt der er ikke tull i det heletatt. En nyfødt baby har ikke hukommelse til å huske hvem farmor er etter en uke. Så det tette bandet mellom baby og farmor er helt fullstendig unødvendig i starten. Det er foreldre og barn som skal ha en tilknytning og lære hverandre å kjenne. Øvrig familie kan skape relasjon på et senere tidspunkt (og med det så mener jeg ikke at babyen ikke kan overøses med kjærlighet fra andre en kjernefamilien - men å bli "kjent" er meningsløst) 

Anonymkode: 68225...d34

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnefar og den det er snakk om er lys, fregner og lyst hår. Jeg er mørk i håret, mer gyllen i huden, bollekinn og rund nese. Når barnet har rund nese, bollekinn, gyllen hud, mørkt hår, ligner barnet da på barnefar familie?

Anonymkode: 96ae4...49d

Har det noe å si??

Jeg fikk beskjed om at ungen min var PRIKK LIK sønnen til en inngift tante, og det blir gjentatt hver gang vi møtes. Jeg blir jo ikke fornærmet selv om de ikke er i slekt og dermed ikke ligner i mine øyne.

Kanksje far lignet på barnet da han var baby selv.

Jeg har en indisk venninne som har barn med en norsk mann, og selv om ungen ligner i farger og trekk på sin mor, er det hans far jeg ser i øynene og når han smiler. 

Anonymkode: 562cd...488

[AnonymBruker]

Herregud, dama må roe seg ned. Du må rett og slett si i fra. 

Anonymkode: 4e6d9...ba5

[AnonymBruker]

På 1.12.2019 den 15.39, AnonymBruker skrev:

Du lot kona di være irritert da mora di blanda seg inn i ting som ikke hun hadde noe med, f.eks amming. Hvorfor sa du ikke noe til mora di? Hvorfor lot du kona di kjenne på slike negative følelser? i vår familie har vi det sånn noenlunde harmonisk. Da jeg sa til mannen min at jeg synes at hans mor blander seg for mye med ting som stell, og at det irriterer meg, så tok han det opp med henne på eget initiativ. Besteforeldre kan hjelpe til med matlaging, husarbeid og pass av eldre søsken. Men når baby er nyfødt er det mor og far som skal ha førsterett på babyen, hvis de vil det selv.

Anonymkode: 73d08...1d6

Hvorfor siterer du meg? Tror du svarer noen andre?? Jeg er kvinne og har ingen kone....

Anonymkode: 3309b...e69

[AnonymBruker]

På 1.12.2019 den 18.55, AnonymBruker skrev:

Ja takk til at noen ordner alt i huset og ordner mat osv, hadde det vært slik så hadde det vært gull! Men all hjelp jeg får tilbud om er at de kan bysse barnet/leke med han/mate osv. Ingenting som hjelper meg 🤬 Og det gidder jeg ikke. Da vil jeg ikke ha hjelp.

Anonymkode: 9ae75...18c

Men det ville jeg gjerne ha hjelp til. Vi er forskjellige. Og folk er ikke tankelesere.

Anonymkode: 3309b...e69

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da må du sette henne på plass, vennlig og bestemt. Om hun dytter deg unna, så dytter du tilbake og sier noe "jeg er mamma, jeg bestemmer". 

På sykehuset med likhet på føttene, så burde du bare konfrontert på en OK måte "Er det et problem at barnet ligner meg? Det høres nesten sånn ut. Barnet har halvparten av sine gener fra meg, så det er helt naturlig at vi ligner en del"

Anonymkode: e42a0...f7a

Det der er ikke å si fra på en ok måte, det er frekt!

Som mange nå har påpekt er det ulikt hva folk ser i et ansikt. Jeg har i alle år fått høre at datteren min er sååå lik meg! Nei, hun er faktisk prikk lik farens familie....

Anonymkode: 3309b...e69