Vanskelig forhold til svigermor etter baby kom

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette er så tull... 

Skulle bare mangle at nyfødte får bli kjent med din familie fra start. 

Anonymkode: b9dd5...528

Hvorfor det? Hvem sine behov er det som ivaretas da? En nyfødt baby har ikke behov for å bli kjent med andre voksne, så dette er utelukkende en egoistisk tanke fra de voksne. Barn blir dessuten mye tryggere på besteforeldre og andre voksne etterhvert hvis de får lov til å bli trygg på verden i mammas armer før de tvinges til å være kasteball fra fang til fang og passes av bestemor før de er klare for det. Så at de har godt av å bli kjent med hele familien fra start er bare tull. 

Anonymkode: ec1ca...a49

[AnonymBruker]

På 29.11.2019 den 11.04, AnonymBruker skrev:

Denne problemstillingen er så klassisk at jeg virkelig ikke kan forstå hvorfor så mange svigermødre fremdeles går i fella. De første månedene etter fødsel handler om mor og barnet. Punktum. Det skulle virkelig bare mangle at ikke mors følelser er det som tas mest hensyn til etter 9 måneder svangerskap, krevende fødsel, hormoneksplosjon og den ekstremt emosjonelle omveltningen det er å føde et barn. Menn som ikke forstår dette og mener at mor skal undertrykke følelsene sine for å tekkes en utålmodig svigermor som lengter etter å leke farmor burde værsågod få prøve å gjennomgå det samme selv. Svigermor får all tid i verden til å være farmor etter hvert, men det dummeste hun kan gjøre er å prøve å hevde seg mens barnet er nyfødt. Et nyfødt barn har ikke behov for en farmor, det har behov for mammaen sin. Og en nybakt mor har behov for å ha kontroll over babyen sin og føle seg sett og anerkjent som mor. Å bryte inn i dette sterke biologiske båndet er virkelig å be om et trøblete forhold til svigerdatteren sin. 

Anonymkode: ec1ca...a49

Er så enig! Og blir så oppgitt over kommentarer om at familien MÅ knytte bånd fra dag en dersom det skal gå bra med barnepass senere. 
 

TS; snakk i alle fall med mannen din slik at dere står sammen. Dere bestemmer om dere vil mate, skifte bleie osv selv. Jeg tok etter hvert barnet ut av armene til svigermor når hun absolutt skulle trøste den gråtende babyen. Og jammen ble det stilt nesten med én gang, hver gang.  Forhåpentligvis finner svigermor rollen sin etter hvert, hun er farmor, ikke mamma...

Anonymkode: d1cf6...d8b

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig godt, min svigermor var nok temmelig lik din. Hun er slik enda, barnet er snart 3. 
Jeg følte det litt sårt i begynnelsen, men du aner ikke hvor godt det er å ha ei svigermor som kommer frivillig, passer, mater og skifter bleier med glede. Jeg tror nesten ikke jeg hadde klart meg uten henne innimella😅 
Kanskje du vil sette pris på det etterhvert? 🙂 

Anonymkode: 4b9c8...a76

[AnonymBruker]

På 29.11.2019 den 8.33, AnonymBruker skrev:

Det her er så klassisk...

Jeg er selv mann, og har vært opp i helt identisk situasjon. Altså helt likt der dere står nå, men at jeg står i mannen din sine sko. Når vi fikk barn, så tok mora mi en del "kontroll" i områder hun egentlig ikke skal kontrollere så mye. Det kunne være amming, bading, det å roe ned barnet når det gråt, legging, hvor lenge barnet skulle være våkent osv osv... Jeg så at kona mi blei irritert ved flere anledninger. Og vi snakket om det også.

Jeg forstod kona mi helt, men samtidig så er det snakk om min egen mor. Da blir det veldig vanskelig... Man vil ikke såre hverken det ene eller den andre. Vi valgte å bare å la det passere, selv om vi begge vart irritert.

Husk dette: Ut fra det du beskriver, så kan svigermor blir litt såret om dere sier det direkte til henne. Dessuten vil ikke hun forandre seg over natter når dere konfronterer henne. Jeg ville tatt tiden til hjelp, samtidig som at dere indirekte (ja.. både du og mannen din) viser på en måte at det er dere som bestemmer. Det vil ta litt tid før alle skjønner hvilken "posisjon" de har i familien og hvem som bestemmer hva.

Nå er dere i en litt sår periode med småbarn der det er en del hormoner i sving, lite søvn, en hel annen hverdag og lett å bli irritert. Jævig let tå bli irritert for alt mulig rart...

Jeg skjønner helt at du opplever svigermor som påtrengende nå, men hun mener ikke det vondt nødvendigvis. Tenk det også følgende situasjon: Tenk at du en dag skal bli svigermor, og at din egen sønn eller svigerdatter måtte si ifra om noe slikt? Sår ikke sant...

Ta tiden til hjelp, men vis samtidig at dere bestemmer dette med barnet. Ingen andre. Dere er foreldre og har ansvaret.   

Anonymkode: d2599...602

Her gjør du ikke jobben din. Jeg er selv mann og det er en selvfølge å støtte dama i slike situasjoner. Det viktigste er kanskje den åpne støtten som viser at dere er den nye familien og at din mor må respektere den nye kjernefamiliens grenser.

Anonymkode: 42f3b...0ee

[AnonymBruker]

På 29.11.2019 den 8.11, AnonymBruker skrev:

Etter jeg fikk gutten min for 1 måned siden har forholdet til svigermor endret seg helt for min del. Jeg er klar over at mye av det jeg reagerer på er overdrevet og urimelig fra min side, men likevel sitter jeg her med vonde følelser. 

Svigermor er en skikkelig hønemor og veldig opptatt av gutten min. Når hun besøker oss skal hun holde han hele tiden, hun skal mate og bytte bleier. Hvis jeg prøver å ta han, sier hun at dette klarer hun fint selv, hun som har oppdratt tre unger. Hvis han begynner å gråte skal hun trøste selv. Jeg kommer ikke til. I tillegg blir hun så sur hvis vi sier vi skal dra hjem. Som konfliktsky førstegangsmamma med sterkt morsinstinkt er det veldig vanskelig å godta dette. Jeg prøver å svelge noen kameler, fordi jeg tenker at jeg er urimelig. Men er det så urimelig av meg egentlig? 

Vi har også slitt med ammingen, og for noen uker siden bestemte vi oss sammen med jordmor for å kutte ut amming og begynne å pumpe og gi flaske. Dette var veldig sårt for meg, da jeg følte det var et stort nederlag.. Tenkte på nærheten og tilknytningen, og som hormonell barselkvinne hadde jeg mange tanker i hodet. Gråt mye i noen dager. Da vi fortalte dette til svigermor sa hun at "Ååå, så bra! Da kan jeg passe han enda tidligere, for da trenger ikke du å være der!".. Den svei skikkelig. 

Dette er bare deler av det jeg reagerer på. Jeg synes det er vanskelig å vurdere om jeg er urimelig som reagerer. Pr nå ønsker jeg egentlig ikke besøk av svigermor, fordi jeg sliter med at hun skal holde gutten min bare. Hva gjør jeg? Samboer ser hva jeg mener, men vil ikke såre mammaen sin. 

Anonymkode: 6fd0c...99f

Sett ned foten, kraftig! Og det med en gang! Jeg var prikklik deg og ble dyttet vekk av svigermor. 

Hun hadde oppdratt 3 barn og kunne dette best. Hennes sønn hadde blitt pappa, hun hadde blitt farmor, barnet mitt ligner kun på de og jeg var luft. Hun var på besøk daglig og godtok ikke noe annet enn å få gjøre alt på sin måte. Det verste var over tid så gikk det utover barnet mitt fordi hun gjorde faktisk ting feil. Hun fikk ikke til å mate han med flaske, så da trodde hun at han ikke var sulten. Jeg var for nervøs til å ta tak så med litt tid og et par runder rundt grøten fikk jeg tak i ungen min og gitt han mat. 

Hun klarte heller ikke å legge han da han var nærmere 9 måneder, han var jo så søt! Så hun dullet og lekte med han i stedet, han ble mer og mer våken. Hele neste dag ble ødelagt pga dette. 

Tilslutt satte jeg ned foten, men da fikk jeg virkelig store problemer. Det ble slutt mellom meg og barnefar da barnet var rundt 9 mnd, så heldigvis ser jeg lite til henne. 

Anonymkode: 96ae4...49d

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg veldig godt, har vært der selv, jeg lover deg. Men som mange andre her i tråden, og nå fem år senere, og vi har to små, som er nå 5 og 3.. Jeg er så glad at svigermor er der, og hjelper til, og kan alltid passe på, og ungene er kjempeglad i besteforeldrene, og har god tilknyting til de og er trygge på de. 

Uansett, ingen tips vil hjelpe deg nå, du må bare stå i det, og stå på ditt. Bare ikke brenn alle broer, som sagt, få år frem i tid, vil du kanskje være veldig glad i å få litt barnepass hos trygge personer. 

Anonymkode: d7b06...79d

[AnonymBruker]

Har ikke lest svarene her, men jeg hadde tatt en løgn og sagt at helsesøster anbefaler at kun mor eller far gir flaske til barnet på grunn av tilknytning. Om svigermor setter spørsmålstegn ved det, sier du bare at du må følge helsesøsters råd. Videre kan du også si at helsesøster anbefaler at barnet blir trøstet av mor eller far, og kan komme til andre når det er fornøyd. Ferdig snakka!

Anonymkode: 56abe...095

[Gjest Anonymus Notarius]

Hvis det hadde vært din egen mor som gjorde det samme - ville du reagert likt da? Hvis svaret er nei, bør du gå i deg selv. En dag blir du sannsynligvis selv svigermor, og kanskje farmor. Da kommer du til å være like stolt av og glad i barnebarnet ditt som hun er.

Vær glad du har en svigermor som er interessert i barnebarnet sitt! Kan love deg at det vil være gull fremover. Med mindre hun er hos dere flere timer daglig, ville jeg bare latt henne holde på. Hun kan ikke ta fra deg plassen din uansett.

[Rucula]

Heldiggris TS! 

Du kommer til å ha en unge som får et kjempe fint forhold til bestemoren sin og masse nyyydelig avlastning til deg! Tro meg, det vil du sette pris på senere. 

 

[AnonymBruker]

Har en psykisk syk svigermor... Jeg gruer meg enormt mye til barsel pga henne. Hun er en tikkende bombe, og en vet aldri hva hun kan finne på. Og hun har ikke fått noe diagnose, men datteren hennes bor med henne kun pga hun føler hun må passe på henne.. 

Så det er mange krisetanker og redsler knyttet til dette. Og noen påpeker at mannen må trå til å støtte kona si, men det er fanken ikke bare bare det heller. Min mann syns det er veldig vondt at moren hans er som hun er. Han har minimalt med henne å gjøre rett og slett fordi han blir så utslitt av henne.

Men tenk så vondt da? Syns oppriktig synd på dems relasjon..

Hadde svigermor bare vært litt skrullete men til å stole på. Ja, da hadde jeg syns det hadde vært helt topp. Nå har jeg ingen problemer med å sette ned foten å fortelle hvordan dette hjemme drives av mannen min og jeg.

 

Jeg tror du irriterer deg mest pga du er så konfliktsky.  Hadde du hatt litt ryggrad så hadde grensene falt mer naturlig og du hadde ikke brukt så mye energi på dette. 

 

Anonymkode: cb7a9...79a

[AnonymBruker]

Det er mannen din som må beskytte familien mot dette, på samme måte som du må beskytte mot din families innvadering! Så mange familier son blir ødelagt av invaderende foreldre! Huff!

Anonymkode: 42f3b...0ee

[Gjest kruspersilletaco]

På 29.11.2019 den 8.11, AnonymBruker skrev:

Etter jeg fikk gutten min for 1 måned siden har forholdet til svigermor endret seg helt for min del. Jeg er klar over at mye av det jeg reagerer på er overdrevet og urimelig fra min side, men likevel sitter jeg her med vonde følelser. 

Svigermor er en skikkelig hønemor og veldig opptatt av gutten min. Når hun besøker oss skal hun holde han hele tiden, hun skal mate og bytte bleier. Hvis jeg prøver å ta han, sier hun at dette klarer hun fint selv, hun som har oppdratt tre unger. Hvis han begynner å gråte skal hun trøste selv. Jeg kommer ikke til. I tillegg blir hun så sur hvis vi sier vi skal dra hjem. Som konfliktsky førstegangsmamma med sterkt morsinstinkt er det veldig vanskelig å godta dette. Jeg prøver å svelge noen kameler, fordi jeg tenker at jeg er urimelig. Men er det så urimelig av meg egentlig? 

Vi har også slitt med ammingen, og for noen uker siden bestemte vi oss sammen med jordmor for å kutte ut amming og begynne å pumpe og gi flaske. Dette var veldig sårt for meg, da jeg følte det var et stort nederlag.. Tenkte på nærheten og tilknytningen, og som hormonell barselkvinne hadde jeg mange tanker i hodet. Gråt mye i noen dager. Da vi fortalte dette til svigermor sa hun at "Ååå, så bra! Da kan jeg passe han enda tidligere, for da trenger ikke du å være der!".. Den svei skikkelig. 

Dette er bare deler av det jeg reagerer på. Jeg synes det er vanskelig å vurdere om jeg er urimelig som reagerer. Pr nå ønsker jeg egentlig ikke besøk av svigermor, fordi jeg sliter med at hun skal holde gutten min bare. Hva gjør jeg? Samboer ser hva jeg mener, men vil ikke såre mammaen sin. 

Anonymkode: 6fd0c...99f

Gikk gjennom akkurat det samme. Hadde et godt forhold til svigermor helt til første barnet kom. Hun ville være barnevakt i timesvis når baby var bare få uker gammel og bare ble ammet. Jeg skulle visst lære baby å ta flaske slik at hun kunne passe. Dette var før 6ukerskontrollen.. Ble sur og fornærmet når jeg sa nei. Fortsatte med å si nei til slike tulleting, selv om hun ble sur. Ble skikkelig dårlig stemning mellom oss i en god periode, men hun fikk komme på besøk så ofte hun ville. Når jeg så baby var trøtt og lei og ville til meg, sa jeg bare "oi se der, noen som er sultne" og tok med babyen inn på soverommet for amming og soving. Hun fikk IKKE lov til å vekke babyen feks, og syns jeg var sååå slem for stakkars henne ville jo være med babyen når den var våken. Trodde jeg skulle bli gal av henne, men sa bare fra så fint jeg kunne. 

Nå er barnet eldre og elsker besteforeldrene. Har vært på overnatting og blir hentet tidligere i barnehagen osv. Er glad for at jeg ikke ble så sint på henne som jeg egentlig var hjemme.... 

[AnonymBruker]

Husk at vi er forskjellige også. Hun er vel ikke tankeleser?

Da jeg fikk barn var jeg alene, og jeg var glad når andre holdt babyen litt. Bare det var en deilig avlastning, jeg hadde jo babyen 24/7 og det var godt i blant med frie hender. Det kan jo hende svigermor husker hvor godt det var å få en halvtimes avlastning, eller kanskje hun bare elsker babyer Husk også at en dag skal den babyen du elsker så høyt være en ung mann - som reiser ut og som har livet andre steder og bare kommer på besøk i blant. Det blir en tomhet da, familien krymper. Men når barnebarna kommer, får man noen å være nær og elske igjen. 

Anonymkode: 3309b...e69

[Gjest WhisperingWind]

Her må du ta et standpunkt og sette foten ned.

Det er DITT barn, dine regler og du bestemmer. Du må sette henne på plass og si at det faktisk er du som avgjør NPR og hvor mye du vil overlate babyen din til en annen.

Ungen er en måned. Det er klart at du er sårbar og trenger tid på å bli kjent med babyen din og styre hvor mye du vil overlate den til andre. 
 

Jeg hadde tatt den kampen og sagt at det er flott at hun er involert og ønsker å bidra, men det det skal skje på,dine premisser. Nei, nå skal jeg stelle babyen. Nå dal jeg mate babyen, flaske eller ei. Nei, du får ikke passe babyen min. Jeg trenger tid til å bli kjent med babyen og knytte bånd og pass og overnatting er ikke noe jeg trenger i dag. Når JEG er klar for pass så spør jeg deg.

Du er bestemor og jeg er glad du ønsker mye tid med barnebarnet ditt, men jeg er nybakt førstegangsmamma og ting på skje i min tid når JEG er klar for det.

Ferdig.

[AnonymBruker]

Her var det helt likt.

Jeg lot det gå, for jeg trodde det var jeg som overdrev. Nå er lille 15 mnd, og hu er like ille. Besøk hver helg og ekstremt kontrollerende. Jeg angrer som en hund på at vi ikke tok det med en gang, da lille var helt fersk. 

Anonymkode: dcb38...d15

[AnonymBruker]

På 29.11.2019 den 13.19, AnonymBruker skrev:

Hvorfor det? Hvem sine behov er det som ivaretas da? En nyfødt baby har ikke behov for å bli kjent med andre voksne, så dette er utelukkende en egoistisk tanke fra de voksne. Barn blir dessuten mye tryggere på besteforeldre og andre voksne etterhvert hvis de får lov til å bli trygg på verden i mammas armer før de tvinges til å være kasteball fra fang til fang og passes av bestemor før de er klare for det. Så at de har godt av å bli kjent med hele familien fra start er bare tull. 

Anonymkode: ec1ca...a49

Ikke meg du siterer, men jo en nyfødt baby har behov for å knytte bånd til de som blir ens familie. Kanskje ikke umiddelbart, men på sikt. Hvis babyen gir uttrykk for at den ikke liker det skal den selvsagt lyttes til, men det er noe litt annet. Det er selvsagt i barnets interesse å bygge gode relasjoner fra begynnelsen av. Det er definitivt ikke i barnets interesse å være gjenstand for en konflikt eller markeringsbehov - enten det er mor eller svigermor som har behov for å markere seg.

Anonymkode: 98dda...1ed

[AnonymBruker]

På 29.11.2019 den 8.33, AnonymBruker skrev:

Det her er så klassisk...

Jeg er selv mann, og har vært opp i helt identisk situasjon. Altså helt likt der dere står nå, men at jeg står i mannen din sine sko. Når vi fikk barn, så tok mora mi en del "kontroll" i områder hun egentlig ikke skal kontrollere så mye. Det kunne være amming, bading, det å roe ned barnet når det gråt, legging, hvor lenge barnet skulle være våkent osv osv... Jeg så at kona mi blei irritert ved flere anledninger. Og vi snakket om det også.

Jeg forstod kona mi helt, men samtidig så er det snakk om min egen mor. Da blir det veldig vanskelig... Man vil ikke såre hverken det ene eller den andre. Vi valgte å bare å la det passere, selv om vi begge vart irritert.

Husk dette: Ut fra det du beskriver, så kan svigermor blir litt såret om dere sier det direkte til henne. Dessuten vil ikke hun forandre seg over natter når dere konfronterer henne. Jeg ville tatt tiden til hjelp, samtidig som at dere indirekte (ja.. både du og mannen din) viser på en måte at det er dere som bestemmer. Det vil ta litt tid før alle skjønner hvilken "posisjon" de har i familien og hvem som bestemmer hva.

Nå er dere i en litt sår periode med småbarn der det er en del hormoner i sving, lite søvn, en hel annen hverdag og lett å bli irritert. Jævig let tå bli irritert for alt mulig rart...

Jeg skjønner helt at du opplever svigermor som påtrengende nå, men hun mener ikke det vondt nødvendigvis. Tenk det også følgende situasjon: Tenk at du en dag skal bli svigermor, og at din egen sønn eller svigerdatter måtte si ifra om noe slikt? Sår ikke sant...

Ta tiden til hjelp, men vis samtidig at dere bestemmer dette med barnet. Ingen andre. Dere er foreldre og har ansvaret.   

Anonymkode: d2599...602

Jeg er så glad for at jeg har en mann som har baller nok til å sette kona si foran sin mor. Som mener at det er viktigere å sørge for at kona har det bra, som nettopp har vært gjennom et svangerskap, fødsel og barsel, med hormoner som løper løpsk. Mannen turte å fortelle mora si hvor skapet skulle plasseres, selv om hun kom på besøk fra et annet land, og kun skulle være hos oss en uke én måned etter fødsel. Da hun viste tendenser til at hun ville «overta» barnet ved trøst, bleieskift og stell var han mann nok til å si til sin egen mor at akkurat nå er babyens mamma viktigst, deretter han selv, og etter det igjen besteforeldre. Så irriterende det må være å ha en tøflete mann som ikke tør å passe på at familien hans har det bra i en sårbar periode. Som svikter sin kone for å unngå å såre en godt voksen dame som ikke er midt oppi barselhelvete.

Anonymkode: 73d08...1d6

[AnonymBruker]

På 29.11.2019 den 11.04, AnonymBruker skrev:

Denne problemstillingen er så klassisk at jeg virkelig ikke kan forstå hvorfor så mange svigermødre fremdeles går i fella. De første månedene etter fødsel handler om mor og barnet. Punktum. Det skulle virkelig bare mangle at ikke mors følelser er det som tas mest hensyn til etter 9 måneder svangerskap, krevende fødsel, hormoneksplosjon og den ekstremt emosjonelle omveltningen det er å føde et barn. Menn som ikke forstår dette og mener at mor skal undertrykke følelsene sine for å tekkes en utålmodig svigermor som lengter etter å leke farmor burde værsågod få prøve å gjennomgå det samme selv. Svigermor får all tid i verden til å være farmor etter hvert, men det dummeste hun kan gjøre er å prøve å hevde seg mens barnet er nyfødt. Et nyfødt barn har ikke behov for en farmor, det har behov for mammaen sin. Og en nybakt mor har behov for å ha kontroll over babyen sin og føle seg sett og anerkjent som mor. Å bryte inn i dette sterke biologiske båndet er virkelig å be om et trøblete forhold til svigerdatteren sin. 

Anonymkode: ec1ca...a49

Helt enig! Veldig bra skrevet.

Anonymkode: 73d08...1d6

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her gjør du ikke jobben din. Jeg er selv mann og det er en selvfølge å støtte dama i slike situasjoner. Det viktigste er kanskje den åpne støtten som viser at dere er den nye familien og at din mor må respektere den nye kjernefamiliens grenser.

Anonymkode: 42f3b...0ee

Vel du kunne ikke ta mer feil... Det er viktig å huske på at ingen av oss er tankelesere. Og det er viktig å ta tiden til hjelp og la mennesker tilpasse seg hverandre. Til info så kan jeg fortelle deg at min mor og min kone har svært tett forhold idag. De ringes og prates kanskje 3-4 ganger i uken. Nesten så jeg blir litt overveldet av denne kvinnepraten.  Kona sier det rett ut til både meg og henne at hun har mye bedre forhold til min mor enn sin egen mor. 

Det å ha en besteforelder som bryr seg om barnebarna er gull verdt. Vi pleier å sende bort ungene til mine foreldre hver gang vi har mulighet. Jul, påske, vinterferie, høstferie og delvis sommerferie også. Ungene elsker det og vi får egentid... 😀🥳

Anonymkode: d2599...602

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så glad for at jeg har en mann som har baller nok til å sette kona si foran sin mor. Som mener at det er viktigere å sørge for at kona har det bra, som nettopp har vært gjennom et svangerskap, fødsel og barsel, med hormoner som løper løpsk. Mannen turte å fortelle mora si hvor skapet skulle plasseres, selv om hun kom på besøk fra et annet land, og kun skulle være hos oss en uke én måned etter fødsel. Da hun viste tendenser til at hun ville «overta» barnet ved trøst, bleieskift og stell var han mann nok til å si til sin egen mor at akkurat nå er babyens mamma viktigst, deretter han selv, og etter det igjen besteforeldre. Så irriterende det må være å ha en tøflete mann som ikke tør å passe på at familien hans har det bra i en sårbar periode. Som svikter sin kone for å unngå å såre en godt voksen dame som ikke er midt oppi barselhelvete.

Anonymkode: 73d08...1d6

"Baller nok". Herregud.

Hva slags krig er det i din familie, at mannen må ta parti? 

Tradisjonelt var det et kvinnefellesskap rundt barselkona, nabokvinnene kom med barselgrøt så hun skulle slippe å lage mat, hun skulle ligge til sengs de første par ukene mens andre kvinner gjorde hennes arbeid. Et gammelt ord for jordmor er nærkone.

Så at svigermor eller mor kommer for å hjelpe barselkvinnen, er en tradisjon som nok går tilbake til menneskets opprinnelse for mange mange tusen år siden.

Anonymkode: 3309b...e69