Vanskelig forhold til svigermor etter baby kom

[Maleficenta]

På 29.11.2019 den 8.11, AnonymBruker skrev:

Etter jeg fikk gutten min for 1 måned siden har forholdet til svigermor endret seg helt for min del. Jeg er klar over at mye av det jeg reagerer på er overdrevet og urimelig fra min side, men likevel sitter jeg her med vonde følelser. 

Svigermor er en skikkelig hønemor og veldig opptatt av gutten min. Når hun besøker oss skal hun holde han hele tiden, hun skal mate og bytte bleier. Hvis jeg prøver å ta han, sier hun at dette klarer hun fint selv, hun som har oppdratt tre unger. Hvis han begynner å gråte skal hun trøste selv. Jeg kommer ikke til. I tillegg blir hun så sur hvis vi sier vi skal dra hjem. Som konfliktsky førstegangsmamma med sterkt morsinstinkt er det veldig vanskelig å godta dette. Jeg prøver å svelge noen kameler, fordi jeg tenker at jeg er urimelig. Men er det så urimelig av meg egentlig? 

Vi har også slitt med ammingen, og for noen uker siden bestemte vi oss sammen med jordmor for å kutte ut amming og begynne å pumpe og gi flaske. Dette var veldig sårt for meg, da jeg følte det var et stort nederlag.. Tenkte på nærheten og tilknytningen, og som hormonell barselkvinne hadde jeg mange tanker i hodet. Gråt mye i noen dager. Da vi fortalte dette til svigermor sa hun at "Ååå, så bra! Da kan jeg passe han enda tidligere, for da trenger ikke du å være der!".. Den svei skikkelig. 

Dette er bare deler av det jeg reagerer på. Jeg synes det er vanskelig å vurdere om jeg er urimelig som reagerer. Pr nå ønsker jeg egentlig ikke besøk av svigermor, fordi jeg sliter med at hun skal holde gutten min bare. Hva gjør jeg? Samboer ser hva jeg mener, men vil ikke såre mammaen sin. 

Anonymkode: 6fd0c...99f

Hon er vel voldsom. Er da ditt barn. Høres jo ut som hun nesten vil adoptere gutten. Hun tar jo over hele greia

[AnonymBruker]

Jeg tror dere er to kvinner med sterke instinkter overfor den lille bylten, og begge irriterer seg over å ikke bli sett av den andre. Hun vil ses og anerkjennes som en superbestemor, at hun har mye erfaring med småbarn og er den som "kan" dette, hun vil ha mest mulig tid med lille. Du vil ses og anerkjennes som barnets mor, og vil være den som tar seg av barnet når noe står på.

Hva om du prøver å gi henne den anerkjennelsen først? Si at du setter pris på henne, at hun er så nær og god, at hun er god å ha og spørre. Så spør du hvordan hennes svigermor var når hun fikk sitt første barn.

Uansett hvordan samtalen går, så må du bare ta litt mer styring. Ikke spør om å få ungen, gå bort til svigermor rett ut armene, og si "kom til mamma, lille venn, mamma er best når du er lei deg". Så tar du ungen. Den er din, du trenger ikke be om lov. Med det så setter du også standarden for småbarnstiden, hvis du opprettholder. Bli litt mer myndig.

Anonymkode: e42a0...f7a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når du får flere barn kommer du til å elske svigermor!!!

Hilsen trebarnsmor

Anonymkode: 54c04...197

Det kommer an på svigermoren. Hilsen trebarnsfar (med omsorgen og null kontakt med exsvigermor).

Anonymkode: 42f3b...0ee

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer an på svigermoren. Hilsen trebarnsfar (med omsorgen og null kontakt med exsvigermor).

Anonymkode: 42f3b...0ee

Ehh ja.... Det var liksom hele poenget med innlegget det da ☺️

Anonymkode: 54c04...197

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Det kommer an på svigermoren. Hilsen trebarnsfar (med omsorgen og null kontakt med exsvigermor).

Anonymkode: 42f3b...0ee

 

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Ehh ja.... Det var liksom hele poenget med innlegget det da ☺️

Anonymkode: 54c04...197

Og dette som 3-barnsmor- ikke som førstegangsmor. La dette komme naturlig.

Anonymkode: 9ae75...18c

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Svigermor mente at barnet mitt ligner verken barnefar eller meg, hvert fall ikke meg. Nei, barnet mitt ligner på pappa'n hennes! Som hun også ligner på.. typisk?

Kun de som mener at barnet ligner de. Absolutt alle fra dag én mente at det var som å se meg. Det er det ennå, til og med samme tærne. Så jeg tenker at de får mene hva de vil om saken. 

 

Anonymkode: 96ae4...49d

Nøyaktig samme her. Tror det er fordi mannen ligner sin far, ikke henne, så måtte hun finne noen som ligna henne selv. 

Morsomt!

Anonymkode: 0c093...266

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sett ned foten, kraftig! Og det med en gang! Jeg var prikklik deg og ble dyttet vekk av svigermor. 

Hun hadde oppdratt 3 barn og kunne dette best. Hennes sønn hadde blitt pappa, hun hadde blitt farmor, barnet mitt ligner kun på de og jeg var luft. Hun var på besøk daglig og godtok ikke noe annet enn å få gjøre alt på sin måte. Det verste var over tid så gikk det utover barnet mitt fordi hun gjorde faktisk ting feil. Hun fikk ikke til å mate han med flaske, så da trodde hun at han ikke var sulten. Jeg var for nervøs til å ta tak så med litt tid og et par runder rundt grøten fikk jeg tak i ungen min og gitt han mat. 

Hun klarte heller ikke å legge han da han var nærmere 9 måneder, han var jo så søt! Så hun dullet og lekte med han i stedet, han ble mer og mer våken. Hele neste dag ble ødelagt pga dette. 

Tilslutt satte jeg ned foten, men da fikk jeg virkelig store problemer. Det ble slutt mellom meg og barnefar da barnet var rundt 9 mnd, så heldigvis ser jeg lite til henne. 

Anonymkode: 96ae4...49d

Ikke nekt barnet dets biologiske familie på fars siden selv om du ikke liker far moren. Barn er bare babyer en kort tid og trenger familie og et nettverk etterhvert når de vokser til og blir store. Mange menn har ikke enge familier som voksne heller og da er det godt å ha nettverk og et godt forhold også til fars familie. Jeg snakker av erfaring er singel dame og har alltid savnet fars familie i mitt liv.

Anonymkode: 39ed6...538

[Nymerïa]

På 29.11.2019 den 8.33, AnonymBruker skrev:

Det her er så klassisk...

 

Jeg skjønner helt at du opplever svigermor som påtrengende nå, men hun mener ikke det vondt nødvendigvis. Tenk det også følgende situasjon: Tenk at du en dag skal bli svigermor, og at din egen sønn eller svigerdatter måtte si ifra om noe slikt? Sår ikke sant...

Ta tiden til hjelp, men vis samtidig at dere bestemmer dette med barnet. Ingen andre. Dere er foreldre og har ansvaret.   

Anonymkode: d2599...602

Jeg har en sønn og jeg håper virkelig jeg blir svigermor og bestemor en dag.

Men hvis min sønn viser seg å være like unnvikende som deg, vil jeg si at jeg har sviktet i oppdragelsen av han. Jeg har alltid fortalt han at han kan komme til meg med hva som helst, til og med hvis det er noe han er redd for å si til meg. Hvis han har et problem vil jeg høre det, uavhengig om det sårer meg.

Hvis jeg skulle komme til å ta meg for mye til rette overfor svigerdatter i den ekstremt sårbare barseltiden så skal han selvfølgelig fortelle meg det, i enerom og på en sivilisert måte. Jeg tror faktisk det vil føles bedre enn at svigerdatter tar det opp når hun er emosjonell.

Hvis han føler at han ikke kan si noe så enkelt rett ut til meg, så synes jeg det er fryktelig leit. Jeg håper vi kommer til å ha et mye bedre forhold som voksne enn som så.

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mor som skal markere seg? Hallo, det er moren! Alt hun gjør er naturlig, ikke å markere seg. Hun kan jo ikke «markere seg» som mor, hun er jo moren!
Ja, de skal knytte bånd, men alt til sin tid. Dette er for tidlig. TS avgjør når det er på tide.

Anonymkode: 9ae75...18c

En mor kan da ha markeringsbehov selv om hun er mor? Jeg kjente en mor som ikke ville la noen andre holde barnet, ikke en gang barnets far. Selvsagt skal man anerkjenne hennes følelser, og kan forstå hvor det kommer fra. Det betyr ikke at det er rett å handle på dem hele tiden. I dette tilfellet var det best for hele familien, mor, far og det lille barnet at mor slapp til far.

TS sin situasjon kjenner jeg bare fra HI. Jeg tenker at svigermor kanskje er litt vel på, men også at TS er sårbar og overreagerer litt. Jeg synes de bør prøve seg på en mellomting.

Men husk altså at barnet er et eget menneske, selv om det er nyfødt. Og noe av det beste du kan gi barnet ditt er et stort nettverk av mennesker som er bryr seg om det.

Anonymkode: 98dda...1ed

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor ikke farmor skal få lov til å skifte bleie og kose med gutten når hun er på besøk. Ta deg en velfortjent pause i bakken, ta en dusj og en kopp kaffe. Prøv å tenk på noe annet og la farmor få være farmor en liten stund. Barnevakt får hun bare være når du selv er klar for det, det er ingen automatikk i at flaskebarn får barnevakt tidligere. Det er ikke noe nederlag å stoppe ammingen. Barnet får en god tilknytning likevel. 

Anonymkode: 562cd...488

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg skjønner ikke helt hvorfor ikke farmor skal få lov til å skifte bleie og kose med gutten når hun er på besøk. Ta deg en velfortjent pause i bakken, ta en dusj og en kopp kaffe. Prøv å tenk på noe annet og la farmor få være farmor en liten stund. Barnevakt får hun bare være når du selv er klar for det, det er ingen automatikk i at flaskebarn får barnevakt tidligere. Det er ikke noe nederlag å stoppe ammingen. Barnet får en god tilknytning likevel. 

Anonymkode: 562cd...488

Hvorfor er det relevant med din mening om du skjønner det eller ikke? Det er jo TS sine følelser som er viktige her. Hun har ikke lyst til dette, hun blir klar for det når hun er klar. 

Anonymkode: 9ae75...18c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det relevant med din mening om du skjønner det eller ikke? Det er jo TS sine følelser som er viktige her. Hun har ikke lyst til dette, hun blir klar for det når hun er klar. 

Anonymkode: 9ae75...18c

Det er relevant fordi Ts spør om andres meninger. Det er dumt av Ts å sette seg i lås og ikke ta imot hjelp og støtte fra den nærmeste familien. 

Anonymkode: 562cd...488

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

En mor kan da ha markeringsbehov selv om hun er mor? Jeg kjente en mor som ikke ville la noen andre holde barnet, ikke en gang barnets far. Selvsagt skal man anerkjenne hennes følelser, og kan forstå hvor det kommer fra. Det betyr ikke at det er rett å handle på dem hele tiden. I dette tilfellet var det best for hele familien, mor, far og det lille barnet at mor slapp til far.

TS sin situasjon kjenner jeg bare fra HI. Jeg tenker at svigermor kanskje er litt vel på, men også at TS er sårbar og overreagerer litt. Jeg synes de bør prøve seg på en mellomting.

Men husk altså at barnet er et eget menneske, selv om det er nyfødt. Og noe av det beste du kan gi barnet ditt er et stort nettverk av mennesker som er bryr seg om det.

Anonymkode: 98dda...1ed

Altså hvis faren ikke får holde er det noe galt. Men at mor er den som lettest klarer å trøste barnet er naturlig derfor er det naturlig at mor tar mesteparten av det dette innebærer. 

Jeg synes mor skal tas på alvor, og jeg har akkurat stått i situasjonen selv. Det beste et barn vet er mor, og at de får knytte bånd de første månedene sammen med kjernefamilien er det viktigste. 
 

 

Anonymkode: 9ae75...18c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det er relevant fordi Ts spør om andres meninger. Det er dumt av Ts å sette seg i lås og ikke ta imot hjelp og støtte fra den nærmeste familien. 

Anonymkode: 562cd...488

Hun trenger ikke den type hjelp og støtte nå. Det er derfor hun laget innlegget. Hun vil ha forståelse og støtte for at HUN er moren og få fred med den nybakte (kjerne!)familien. 

Anonymkode: 9ae75...18c

[Gjest Anonymus Notarius]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Haha! Den er også klassisk. Ifølge svigermor ligner ingen av mine unger det minste på meg eller noen i min familie

Anonymkode: 0c093...266

 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Svigermor mente at barnet mitt ligner verken barnefar eller meg, hvert fall ikke meg. Nei, barnet mitt ligner på pappa'n hennes! Som hun også ligner på.. typisk?

Kun de som mener at barnet ligner de. Absolutt alle fra dag én mente at det var som å se meg. Det er det ennå, til og med samme tærne. Så jeg tenker at de får mene hva de vil om saken. 

 

Anonymkode: 96ae4...49d

 

Dette er jo helt naturlig - man synes ofte barn ligner mest på den siden av familien man selv kjenner best/lengst, fordi man har fått sett mer på dem, rett og slett. Jeg synes f.eks at mine venninners barn ligner mer på dem enn på mennene deres, fordi jeg kjenner igjen trekk i barna deres fra venninnene mine da vi var små. Det betyr ikke at jeg misliker mennene deres, liksom.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Anonymus Notarius skrev:

Dette er jo helt naturlig - man synes ofte barn ligner mest på den siden av familien man selv kjenner best/lengst

Jada, men det er noe med hva man vil se og hvordan man formidler det. 

Det er ikke så veldig god folkeskikk å rett og slett ekskludere barnets mor. 

Heldigvis blir det bedre med tiden. 

Anonymkode: 0c093...266

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her tror jeg du treffer spikeren på hodet. Dama var så flink til å inkludere min mor i forberedelsene og hun blir forgudet. Farmor (min mor) gjør hva det skal være for dama (barnets mor).

Anonymkode: 42f3b...0ee

Hos meg så krevde svigermor bare mer, jo mer hun slapp til. Men jeg er helt sikker på at hun egentlig, innerst inne var redd. Fordi vi er veldig ulike av natur så kan det være mer naturlig å ikke bruke så mye tid sammen. 

Anonymkode: 96ae4...49d

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nøyaktig samme her. Tror det er fordi mannen ligner sin far, ikke henne, så måtte hun finne noen som ligna henne selv. 

Morsomt!

Anonymkode: 0c093...266

Barnefar ligner på pappaen sin akkurat som de to andre søsknene. Bare i følge svigermor at barnefar ligner på søsteren til moren hennes 😂 

Alt for at alle skal ligne hennes familie, alltid!

Anonymkode: 96ae4...49d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke helt hvorfor ikke farmor skal få lov til å skifte bleie og kose med gutten når hun er på besøk. Ta deg en velfortjent pause i bakken, ta en dusj og en kopp kaffe. Prøv å tenk på noe annet og la farmor få være farmor en liten stund. Barnevakt får hun bare være når du selv er klar for det, det er ingen automatikk i at flaskebarn får barnevakt tidligere. Det er ikke noe nederlag å stoppe ammingen. Barnet får en god tilknytning likevel. 

Anonymkode: 562cd...488

Er det ikke vanvittig dumt å få en nybakt mor til å føle seg tilsidesatt? eller er det ikke så viktig bare en besteforelder føler seg bra?

Likevel er dette en slik person som tar all plass om hun kan. Det kan faktisk skade mor og barns relasjon om det ikke stoppes. 

Anonymkode: 96ae4...49d

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Anonymus Notarius skrev:

 

 

Dette er jo helt naturlig - man synes ofte barn ligner mest på den siden av familien man selv kjenner best/lengst, fordi man har fått sett mer på dem, rett og slett. Jeg synes f.eks at mine venninners barn ligner mer på dem enn på mennene deres, fordi jeg kjenner igjen trekk i barna deres fra venninnene mine da vi var små. Det betyr ikke at jeg misliker mennene deres, liksom.

Men er det ikke rart å fortelle en nybakt mor at barnet hennes ligner på barnefar bestefar, når det ikke stemmer? 

Husker på sykehuset da jeg og min ene forelder sto å pratet om at mitt barn hadde samme føtter som oss. Hun ble helt perpleks, jeg så at hun ble stressa og at blikket hennes flakket. En ukjent jordmor klarte å se at barnet ligner meg. Samme nese, munn og kinn, som er litt spesielle trekk. F.eks si at om barnet hadde smilehull, så har mor smilehull. Da klarer farmor å si at hennes grandtante hadde smilehull, så da ligner barnet kun på de. 

Etter det besøket på sykehuset fikk jeg 10 bilder på mms. Av hvor lik barnet var barnefar.

Anonymkode: 96ae4...49d