Venninne til datteren min

[AnonymBruker]

Jeg har en herlig og empatisk datter på ni år, som alltid har fått mye ros fra lærere for at hun inkluderer de som er utenfor i leken. Noe jeg og synes er en super egenskap! Men nå har hun ei venninne som tar så mye plass. Jeg vet at familieforholdene er vanskelige hjemme, og det har det vært en stund. 

Det er en ting at hun roter i skaper her, spør om mat med en gang hun kommer inn døra og forteller klart og tydelig hva hun har lyst på, og er generelt sett veldig opptatt av voksenkontakt. Men foreldrene stiller så lite opp, og det irriterer meg grønt. 

De vil aldri hente henne dersom hun er her å leker, til tross for at det er mørkt, regn og hun ikke har refleks eller noe annet enn joggesko. Det er ca 20 minutt å gå herfra, så enten så følger jeg henne hjem eller så kjører vi henne. De går og på samme fritidsaktivitet, der det er alltid jeg eller barnefaren til datteren min som kjører. Dersom vi ikke kan kjøre, blir det ikke noe av aktiviteten. De har aldri "tid". 

Datteren min sier at venninnen er så glad for å være her, for hun har ingen mamma. Noe som stemmer, for hun har to pappaer. Nå har det vært slik siden de gikk i barnehagen sammen, og jeg kjenner det tapper meg litt. Litt fordi jeg blir sliten av å ha henne på besøk (i og med hun ikke har noen grenser hjemme) og litt fordi jeg får dårlig samvittighet over å bli sliten av det. Kanskje det rører meg litt ekstra da jeg er gravid i tillegg.

Jeg vet at skolen er klar over dette, da som nevnt det har vært mye greier hjemme. Og det nytter ikke snakke med foreldrene hennes. 

Hva hadde dere gjort? 

Anonymkode: 19225...17f

[AnonymBruker]

Sett grenser for henne også. Det er tydelig at hun har gitt deg litt av en tillitserklæring, og da er det ikke farlig å være streng når det er nødvendig, og varm ellers. Hun skal selvsagt ikke få lov til å rote i skap eller bestemme hvordan ting skal foregå i hjemmet deres. Det at hun spør om mat og søker etter voksenkontakt synes jeg er greit, og er nok et tegn på at hun ikke har det bra hjemme og ser på deg som en voksenperson hun stoler på. Det er uansett ikke slik at hun får være hos dere når enn det passer for henne. Det må jo også passe for deg, og du kan si nei av og til. 

Nå vet jeg ikke hva som ligger bak "vanskelige familieforhold". Hvis det er slik at hun ikke har det bra hjemme bør barnevernet kontaktes. Det er ikke implisitt at skolen følger opp tilstrekkelig der det er nødvendig. 

Anonymkode: 06e91...042