3-klassinger - Hvor selvstendige?

[AnonymBruker]

Snakket med ei venninne om våre barns selvstendighet. Hun har barn i 2. og 4.klasse, og jeg har en i 3.klasse. Jeg fortalte at barnet mitt er så avhengig av meg for å finne på ting, enten om det er hjemme eller at jeg må kontakte andre foreldre for at barna skal leke, og venninna mi mente at sånt sluttet folk med i 1-2. klasse.

Vi bor i ett veldig familievennlig område, med gåavstand til de fleste. Leking i ukedager, avtales gjerne mellom barna på skolen. Men i helger mener jeg at barnet kan gå seg en tur ut å ringe på døra til venner, enn at jeg skal sende mld hver helg til ulike foreldre, for å tilrettelegge. Barnet mitt har egen tlf, men de fleste andre i klassen har klokke-tlf, så da får jo ikke barna kommunisert direkte. I tillegg føler jeg veldig på at det alltid er jeg som tar kontakt med andre foreldre, og sjelden noen som spør om å leke med barnet mitt eller kommer hit å ringer på. Da blir jeg litt motløs, samtidig som at jeg tenker at det kanskje ikke er vanlig at vi foreldre skal blande oss så mye i det?

Hvordan pleier dere å løse sånt?

Anonymkode: 795da...61c

[addict]

Vi flyttet hit vi bor nå i midten av 2. klasse. Bor i et boligfelt, og han går nå i 4. klasse. 

 

Har ikke avtalt noe med en eneste forelder bortsett fra når det har vært med vennene som ikke bor i gåavstand de gangene de selv har avtalt mellom seg på skolen. Han kler på seg, går ut og ringer på hos vennene i gata. Så får han med seg en eller annen også går de videre helt til de har tatt runden i nabolaget. 

 

De tar skolebuss og de får en del gratis sosialt sett der. Han leker med de andre barna selv om det er forskjellig alder, alt fra 1-7-klasse fordi de møtes på bussen. 

[AnonymBruker]

Her hvor vi bor og i klassen så ringer vi alltid og lager avtaler om når barna skal treffes. Barna prater om det og vi foreldre lager avtaler. Virker som om det komme til å fortsette ut 3 klasse.

 

Anonymkode: f2297...47e

[AnonymBruker]

Min gutt går i 3.klasse å senest idag fikk jeg melding av en mor som lurte på om sønnen hennes kunne komme på besøk for sønnen hadde så lyst å leke med gutten min. Ser ikke problemet med det.

Anonymkode: 01baf...043

[AnonymBruker]

5 timer siden, addict skrev:

Vi flyttet hit vi bor nå i midten av 2. klasse. Bor i et boligfelt, og han går nå i 4. klasse. 

 

Har ikke avtalt noe med en eneste forelder bortsett fra når det har vært med vennene som ikke bor i gåavstand de gangene de selv har avtalt mellom seg på skolen. Han kler på seg, går ut og ringer på hos vennene i gata. Så får han med seg en eller annen også går de videre helt til de har tatt runden i nabolaget. 

 

De tar skolebuss og de får en del gratis sosialt sett der. Han leker med de andre barna selv om det er forskjellig alder, alt fra 1-7-klasse fordi de møtes på bussen. 

Dette var jo ikke et svar på hvordan ting ble løst, men heller en bekreftelse til Ts om at bekymringen hun føler er reell. Hvorfor skal man alltid svare en bekymring med «alt funker sååå bra hos oss»? Ubetenksomt, rett og slett!

Anonymkode: 9a284...b8b

[AnonymBruker]

Her vi bor er det ganske normalt at vi foreldre avtaler til barna er ganske store. Det er fordi vi bor på bygda og mange bor veldig spredt. Som regel i kjøreavstand.

Anonymkode: b0ebb...a2e

[LatersBaby]

Jeg synes det blir altfor mye tilrettelegging for barna. De er nødt å lære seg å løse ting på egenhånd, som feks i denne situasjonen, ringe selv (om det er mulig) eller gå på døren til vennene.

[AnonymBruker]

Her bor det mange barn i samme alder innenfor en radius på 100 meter, så jeg sender bare sønnen min ut for å ringe på til noen. Han har én venn han ringer til selv, som har telefon, og det hender han ber meg ringe til foreldrene til noen av de andre, men da sier jeg nei, gå heller og ring på. Synes ikke det er nødvendig å ringe eller sende meldinger når det er så kort.

Anonymkode: d2e07...70e

[AnonymBruker]

Min 3.klassing fikser sånt selv... 1.klassingen også forsåvidt. 

Men det kommer jo an på hvordan man bor.

Anonymkode: e8458...63e

[AnonymBruker]

Dette er vel litt personlighet også. Noen barn elsker å være med andre og løper ut døra så fort de får sjansen, og ringer uredd på hos både venner og bekjente. Andre barn foretrekker å få besøk, eller koser seg i eget selskap på ettermiddagene.

Det handler også litt om årstid, nå er det vinter og jeg merker at min 3.klassing ikke orker å gå til venninner hun fint syklet på besøk til i sommer. Hun vil kjøres, og da må man jo avtale på forhånd, er jo ikke sånn at jeg orker å kjøre henne rundt på måfå for å ringe på dører😅

Anonymkode: f01aa...b9a

[AnonymBruker]

Hvorfor skal barn være selvstendige hele tiden? - la dem få være barn mens de er barn.

Anonymkode: 97454...86f

[AnonymBruker]

Den biffen ordnet dattera mi siden hun gikk i 1. klasse. Be barnet avtale litt når det er skole? Evt så kommer det også mye godt ut av å leke i hagen eller på lekeplassen selv. Slik fikk dattera mi kontakt med mange både yngre og eldre, så til slutt ringte dørklokka mi hele tiden på ettermiddagen og i helga.

Vi bor i byen da, ikke på landet.

Anonymkode: 85efe...967

[AnonymBruker]

Vi har en som varierer veldig. Han har ett par han ringer selv, men spør om vi kan ringe foreldre hvis de ikke svarer. Andre igjen ringer vi(der barna ikke har tlf) vi bor 1-4 km fra vennene hans, så blir ikke like mye til at han bare reiser ut å ringer på (må nevnes at han er ufattelig sjenert). Og egentlig ikke leker så ofte med noen, trives godt hjemme med skjermer og kreativ lek. 

Anonymkode: b7482...501

[Misanthropis]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skal barn være selvstendige hele tiden? - la dem få være barn mens de er barn.

Anonymkode: 97454...86f

Rett og slett... Fordi de skal bli velfungerende  voksne som er trygge på egne ferdighete.., så trenger de å oppfordres til selvstendighet og heies på.

Er så mange på foreldremøter som utfører de banalisere ting som:
- smører matpakker

-pakker sekken

- vekker om morgenen, som Er de samme som ofte klager over masing for å få ungene til å stå opp når de er større...

mine har alle 4 gjort dette med største selvfølge fra 1 klasse... med meg som Godt selskap og med bare kos på morgenen, men det er barnets ansvar å ta og det er de stolte av å klare, og jeg gir de bare følelsen av at de fikser det.

Man får oftest det man forventer.

[addict]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette var jo ikke et svar på hvordan ting ble løst, men heller en bekreftelse til Ts om at bekymringen hun føler er reell. Hvorfor skal man alltid svare en bekymring med «alt funker sååå bra hos oss»? Ubetenksomt, rett og slett!

Anonymkode: 9a284...b8b

Kanskje fordi TS spør om hvor selvstendige 3-klassinger bør være samt hvordan vi andre løser det og jeg ikke sitter på fasiten men kun kan svare ut ifra hvordan ting fungerer hjemme hos oss...? 

 

Fikk jeg bare lov til å svare hvis jeg også hadde en uselvstendig 3-klassig eller nabobarn som ikke vil ringe på døra vår, eller tenker du muligens at mitt svar kan være et bilde på at ikke alle 3-klassinger trenger at foreldrene ringer og avtaler lek for dem med tanke på at det var det TS spurte om? 

Endret 28. november 2019 av addict

[Darkannie]

3. og 5. klasse. Avtaler fortsatt for begge. Vi bor til slik at det må kjøres til og fra da, det spiller kanskje litt inn. Men har inntrykk av at fremdeles er normalt med avtaler i vår 5. klasse, og ihvertfall i 3. klasse. Største forskjellen er at i 5. Klasse trenger man ikke gi lærerne beskjed om de skal på besøk eller få noen med seg hjem etter skolen. Det må de i 3. Klasse.

Endret 28. november 2019 av Darkannie