Erfaring med større aldersforskjell til nr 3?

[AnonymBruker]

Jeg har to herlige barn med to år i mellom, den såkalte "perfekte familien" med en av hvert kjønn (sitat fra de fleste perifere kjente i 60-årene som har truffet oss siden yngste ble født i fjor..).

Jeg ønsker meg nr 3 og det var opprinnelig planen vår, men mannen min er overveldet av intensiteten av småbarnsfasen og lite søvn, og ønsker ikke diskutere det nå, samtidig som "alle sier vi har den perfekte familie" så han ser ingen grunn til å endre det. Jeg er ikke like opptatt av hva "alle" sier, men mer opptatt av vår lille familie og aldersforskjellen mellom barna og eventuelt tredje.

Dere som har større aldersforskjell ned til nr 3 enn mellom nr 1 og 2, hvordan opplevde dere det? Rakk dere komme ut av småbarnsfasen så dere måtte starte på nytt med nr 3? Hvordan ble søskenforholdet, ble nr 3 veldig attpåklatt eller ble de en liten gjeng? Med tre barn, er det en som ender opp på utsiden og i så fall hvem ble det? Var det alder eller kjønn eller personlighet som avgjorde? 

Anonymkode: 11902...f8f

[AnonymBruker]

Vi er alle voksne nå, men i søskenflokken min er det 3 år mellom nr. 1 og 2, og 9 år mellom 2 og 3. En gutt og to jenter. Vi er alle verdens beste venner nå. Vi som er eldst har fått barn selv, og minste er en fantastisk tante. I oppveksten ble den yngste en del år «alene» med foreldrene våre når vi flyttet ut, men vi kom hjem i alle ferier, og minste kom på besøk til oss på hybelen. Hun hadde mange venner og slapp å krangle om leker og oppmerksomhet med søsknene sine. 

Anonymkode: 86254...617

[AnonymBruker]

Jeg har halvannet år mellom de to første og fem år mellom mellomste og minste. 

Jeg vil ikke anbefale det. De to eldste er liksom på samme nivå og minste er noe helt annet. Det som de store vil passer ikke for den minste. Det som den minste vil er kjedelig for de andre. Ferier blir ikke særlig spennende for noen av dem. 

Nå er eldste 14 og yngste syv. Jeg har vært alene med dem i noen år nå, det har nok noe å si for hvordan jeg føler om det, men likevel. Skulle ønske jeg hadde fått alle på rappen eller latt være med tredje (angrer ikke på henne altså, men familien hadde fungert bedre om de var tettere, det er jeg helt sikker på). 

Anonymkode: 64824...50c

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har halvannet år mellom de to første og fem år mellom mellomste og minste. 

Jeg vil ikke anbefale det. De to eldste er liksom på samme nivå og minste er noe helt annet. Det som de store vil passer ikke for den minste. Det som den minste vil er kjedelig for de andre. Ferier blir ikke særlig spennende for noen av dem. 

Nå er eldste 14 og yngste syv. Jeg har vært alene med dem i noen år nå, det har nok noe å si for hvordan jeg føler om det, men likevel. Skulle ønske jeg hadde fått alle på rappen eller latt være med tredje (angrer ikke på henne altså, men familien hadde fungert bedre om de var tettere, det er jeg helt sikker på). 

Anonymkode: 64824...50c

Takk for svar, dette er akkurat sånn jeg ser for meg at det vil bli om vi venter. Føler egentlig mannen prøver trekke ut tiden nå til vi kommer til et punkt hvor det er jeg som sier at det blir for stor aldersforskjell, også dropper vi det... 

Si meg, hvordan opplever du forskjellen mellom mellomste og yngste? Hadde det vært mer felles interesser dersom det var aldersforskjellen fra eldst til yngst, tror du? Er felles interesser hos de eldste forsterket av at de ev er samme kjønn? 

Anonymkode: 11902...f8f

[AnonymBruker]

Her har vi nesten 7år mellom nr 2 og 3. Mellom 1 og 2 er det 2,5år. Jeg er glad for at de ikke er tettere i alder. De to eldste er til god hjelp. Minste forguder storesøskene sine, og få være med der det passer. De er flinke på å inkludere, selv om det ikke er alt det går ann å gjøre sammen. Nr 1 og 2 leker ikke så mye sammen lenger, nå som de er 10-12. De er nesten mer sammen med nr 3 hver for seg. Tror at de vil ha et greit forhold fremover også. Men ser det er sannsynlig at de to eldste har flyttet ut når minste når tenårene. 

 

Jeg er selv eldst av 3 søsken, der mellomste er 2år yngre enn meg. Lillebror er 12 år yngre. 10 år mellom 2 og 3. Vi har i dag et godt forhold alle sammen. Var ikke så mye med hverandre i barneårene, annet enn at vi passet en del på lillebror og ble litt "tanter". Vi var på ferier sammen, og hadde det fint alle. Var ferieturer som passet alle, f.eks syden, camping, leie feriehus med ulike attraksjoner i nærheten. Riktignok sluttet vi å ville være med på ferie da vi var 16-17år, men slik hadde det nok vært med og uten lillebror. Ferie med foreldre i den alderen var ikke kult. 

Anonymkode: 28d2b...30b

[AnonymBruker]

Vi har 4 år mellom 1. og 2. og 4 år mellom 2. og 3. Jente, gutt, jente. Hos oss er det yngste som er mest sammen med begge de to andre. Eldste passer på yngste og yngste "forguder" eldste mens mellomste og yngste leker mer samtidig som det er helt klart hvem som er eldst. De to eldste har nesten ingen felles interesser pga ulikt kjønn, men de kan spille sammen f.eks. Det kan være tungvindt på ferier om du skal i parker der de ikke kan ta de samme attraksjonene, men min mann er ikke så glad i de største berg og dalbanene, så vi har en naturlig fordeling der. Jeg vil tro det går mye bedre å ha litt avstand enn at mannen blir utslitt og utbrent. Det kan virkelig være ødeleggende for familien. Det tar lengre tid å bli ferdig med ungene, men det er mye roligere å ha en baby når mellomste er over 4. Det er da mulig å snakke litt fornuft, og tre er veldig mye mer enn to. 

Anonymkode: 6e686...bdd

[AnonymBruker]

Jeg har bare to barn selv, men jeg er eldst i en sånn søskenflokk som du beskriver. Og jeg vil anbefale at hvis det blir stor aldersforskjell mellom nr 2 og 3, så gå for nr 4 også. Vi har et godt forhold alle tre, men det blir alltid et innmari styr og bråk om utestenging og urettferdig osv hver gang vi to eldste vil gjøre noe sammen som bare passer for voksne. (Yngste er tenåring.) Jeg ser for meg at det hadde vært lettere hvis det var to som ikke fikk være med og ikke bare én.

Anonymkode: e4870...308

[AnonymBruker]

Vi har 2 år mellom de to eldste jentene våre, og så fem år mellom nr 2 og 3. Det har fungert helt strålende, og tredjemann har vært en STOR berikelse i gjengen vår❤️ Hun er nå 4 år og begge de to største forguder henne og leker med henne, faktisk mer sammen med henne enn hverandre nå som de har blitt såpass store (9 og 11 år). Selvsagt har de masse glede av hverandre de to største også, har alltid vært verdens beste venner men også verdens verste fiender med myye krangel og styr😅 Det virker det som vi slipper unna nå med nr 3, siden hun er såpass mye yngre! Hun er også ganske moden/ stor for alderen, så nå kan vi stort sett gjøre det meste samlet om en hel familie, trenger ikke splitte oss opp lenger pga aldersforskjell.

Anonymkode: a3b5a...5d9

[Arkana]

Jeg har to gode venninner som begge er nr 3 i barneflokken og en attpåklatt i forhold til to tette eldre søsken. De har begge følt seg litt utenfor og det har også fulgt dem i voksen alder, fordi søsknene aldri er på samme stadium i livet som dem. Det var vanskelig å finne noe som fenget alle når familien skulle på ferie eller bare gjøre noe sammen i helgene. Enten måtte den yngste dilte etter de store eller så måtte de store ta hensyn til den yngste. Søsknene flyttet hjemmefra lenge før dem slik at attpåklatten fikk en lengre alenetilværelse hjemme, noe som opplevdes litt ensomt. Når eldre søsken giftet seg og fikk barn var den yngste fremdeles student. Når den yngste så fikk barn hadde søsknene tenåringer, som naturlig nok ikke var videre interessert i sine mye yngre søskenbarn (så deres barn igjen blir også påvirket av aldersforskjellen). Begge har valgt å få barna sine tett og er klare på at de ikke vil ha noen attpåklatter selv (i alle fall ikke én attpåklatt alene). 

[AnonymBruker]

3 timer siden, Arkana skrev:

Jeg har to gode venninner som begge er nr 3 i barneflokken og en attpåklatt i forhold til to tette eldre søsken. De har begge følt seg litt utenfor og det har også fulgt dem i voksen alder, fordi søsknene aldri er på samme stadium i livet som dem. Det var vanskelig å finne noe som fenget alle når familien skulle på ferie eller bare gjøre noe sammen i helgene. Enten måtte den yngste dilte etter de store eller så måtte de store ta hensyn til den yngste. Søsknene flyttet hjemmefra lenge før dem slik at attpåklatten fikk en lengre alenetilværelse hjemme, noe som opplevdes litt ensomt. Når eldre søsken giftet seg og fikk barn var den yngste fremdeles student. Når den yngste så fikk barn hadde søsknene tenåringer, som naturlig nok ikke var videre interessert i sine mye yngre søskenbarn (så deres barn igjen blir også påvirket av aldersforskjellen). Begge har valgt å få barna sine tett og er klare på at de ikke vil ha noen attpåklatter selv (i alle fall ikke én attpåklatt alene). 

Det må da ha vært en voldsomt stor aldersforskjell på disse da, hvis de eldstes barn hadde rukket å bli tenåringer når den yngste fikk barn😅 tror ikke det var SÅ stor aldersforskjell som var aktuell for ts..

Anonymkode: a3b5a...5d9

[AnonymBruker]

Jeg er attpåklatt. Har 2 eldre brødre som er 7 år+ eldre enn meg. De har et nært og godt vennskapsforhold. Jeg har alltid vært på utsiden, men det har ikke plaget meg. Vi har bedre kontakt i voksen alder fordi vi fikk barn på samme tid. Foreldrene mine syns det var helt topp å få meg noen år etter de to eldste.
 

Jeg går for akkurat det samme. Venter med tredjemann til mine to er i skolealder. 

Anonymkode: d45df...122

[AnonymBruker]

Har 2 år mellom de to eldste og 6 år fra mellomste til nr 3.

Har vært helt fantastisk. De store kan hjelpe til. De forguder den lille. Jeg føler jeg har overskudd på en helt annen måte til å nyte minstemann enn da jeg hadde to tette små. 

 

Anonymkode: 3ef69...837

[AnonymBruker]

Har 1,5 år mellom de to eldste, og 7 år mellom nr 2 og 3. Yngste er kun 2 år nå, men foreløpig så fungerer det veldig fint. Masse hjelp i de to store og de forguder yngstemann. 
 

Jeg er vokst opp som eldst, med 3,5 år mellom meg og nærmeste søsken og 10 års aldersforskjell mellom meg og yngste søsken. Det var noen år jeg og yngste ikke hadde så mye med hverandre å gjøre, men til gjengjeld så er vi svært nære nå. Så jeg er ikke bekymra, mesteparten av livet er man jo voksen.

Anonymkode: 26903...af3

[Arkana]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det må da ha vært en voldsomt stor aldersforskjell på disse da, hvis de eldstes barn hadde rukket å bli tenåringer når den yngste fikk barn😅 tror ikke det var SÅ stor aldersforskjell som var aktuell for ts..

Anonymkode: a3b5a...5d9

Ikke akkurat det øyeblikket de fikk barn, men når barna var rundt skolestartalder var søskenbarna tenåringer. Ca 10-11 år forskjell

[Vera Vinge]

Vi har to år mellom de to eldste og så fire år mellom nr to og tre. Og selv om jeg egentlig kunne ønsket med nr tre tettere på nr to for å ha en tettere flokk, vil jeg si det har vært utrolig behagelig for oss foreldre å ha litt mer avstand til nr tre. Både pga min tidligere jobbsituasjon og nr to som slet med søvn lenge, var det egentlig ikke aktuelt å få nr før heller. Og nr tre her var også en håndfull som baby og sliter fortsatt med søvn ved 1,5 år, så jeg er glad de andre to ikke er små og sover godt om nettene nå. 

Det jeg syns har vært utrolig gøy, er at vi som familie har delt gleden over minstemann veldig. De to store forguder lillebror og han er deres store helter. Den eldste kan se litt etter ham mens jeg f.eks. ordner ting i huset, og nr to og nr tre leker mye sammen. Ikke visste jeg at en på 5,5 og en på 1,5 kunne leke så fint sammen. De bygger duplo, leker med biler og har herjelek osv. Så det er kjempegøy å se hvordan de er sammen. Ja, noen ganger hender det vi deler oss som familie, andre ganger er minstemann med på ting de store gjør mens han sitter i bæresele/sjal, og vi vil sikkert føle noen ganger på ferier osv at de har ulike interesser. Men så tenker jeg samtidig at livet er flest hverdager, og at akkurat disse ferieutfordringene får vi evt finne en løsning på. 

[AnonymBruker]

Følger, jeg er akkurat i lik situasjon som deg. Jeg har ei jente på 2 år og 3 mnd og ei som er 5 mnd. 

Jeg har veldig lyst på nr. 3 - Jeg har ikke lyst til å vente for lenge, med tanke på alder forskjellen. Men samtidig så tenker jeg at det hadde vært veldig herlig for meg at det går en stund før neste babyen kommer 😅 Jeg vet ikke hva jeg skal gå får. 

Bli ferdig med det, eller utsette det litt 😅

Anonymkode: 1280d...600

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: 5eb5f...2c7

[AnonymBruker]

Tre år mellom nr 1 og 2, nesten 5 år mellom 2 og 3. Vi orket ikke tanken på tre tette, og er veldig fornøyd med sånn som det er. Småbarnsperioden blir jo lenger, men den blir ikke så slitsom. Det var godt å være hjemme siste året nr 2 var i barnehagen.

Mens nr 1 slet med sjalusi når nr 2 ble født, var det liten sjalusi på de to eldste når minste ble født.

De to eldste er jenter og de har hatt et godt forhold. Nå er de 11 og 14, og de krangler jo, men har veldig glede av hverandre, kanskje spesielt i ferier. Yngste er gutt, og han er sjarmøren som alle er glad i. Yngste og eldste har et godt forhold og de er veldig glade i hverandre. Men forholdet preges jo selvsagt av at det er 8 års forskjell. Lite krangling mellom de. Nr to og tre krangler mer, men leker også lettere sammen. De har glede av hverandre på en litt annen måte siden de er tettere i alder. Hun i midten passer også yngstemann innimellom (men mye kortere tid enn eldste)

Jeg ville ikke vært redd for å ha litt mellomrom mellom nr to og tre! Er så mange fordeler med det.

Anonymkode: 4071f...dc7

[AnonymBruker]

På 27.11.2019 den 10.38, AnonymBruker skrev:

Vi har 4 år mellom 1. og 2. og 4 år mellom 2. og 3. Jente, gutt, jente. Hos oss er det yngste som er mest sammen med begge de to andre. Eldste passer på yngste og yngste "forguder" eldste mens mellomste og yngste leker mer samtidig som det er helt klart hvem som er eldst. De to eldste har nesten ingen felles interesser pga ulikt kjønn, men de kan spille sammen f.eks. Det kan være tungvindt på ferier om du skal i parker der de ikke kan ta de samme attraksjonene, men min mann er ikke så glad i de største berg og dalbanene, så vi har en naturlig fordeling der. Jeg vil tro det går mye bedre å ha litt avstand enn at mannen blir utslitt og utbrent. Det kan virkelig være ødeleggende for familien. Det tar lengre tid å bli ferdig med ungene, men det er mye roligere å ha en baby når mellomste er over 4. Det er da mulig å snakke litt fornuft, og tre er veldig mye mer enn to. 

Anonymkode: 6e686...bdd

Vi har bare to barn, men også 4 år mellom. Ønsker en til slik at det blir 4 år mellom der også

Anonymkode: df09b...6b6

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har faktisk tre søskenbarn som ble født med bare noen få års mellomrom. Sånn at eldstemann var bare så vidt over to år gammel når nestemann dukket opp. I tillegg var de kanskje tre og fem år gamle (sånn cirka) når nummer tre dukket opp. Men så gikk det nærmere femten år når foreldrene deres plutselig fikk en liten "attpåkladd" til.  

Dette førte jo selvfølgelig til at de tre eldste synes det var gørr kjedelig med den yngste. De hadde allerede deres egne liv med forskjellige fritidsinteresser, studier og kamerater / venninner. De tre eldste hadde jo ALLTID hverandre å støtte seg på, og være sammen med. Men den aller yngste kunne like gjerne ha vært alenebarn, ettersom man stort sett gikk helt alene uansett. 

Anonymkode: f71ac...ca8

Hvorfor er det selvfølgelig? Jeg er 14 år år eldre enn mitt (hel-)søsken. Aldri vært kjedelig det. Han er 21 år nå og er og har alltid vært en stor glede i livet mitt. Han er også en fantastisk onkel til mine barn.

Anonymkode: 4afa8...91d