Angst, utavkroppenoplevelse og uvirkelighetsfølelse

[Maestro]

Hei! 

 

Jeg har tidligere strid med panikkangst med anfall. Så ble jeg utbrent av jobb, å smalt på meg en psykose der jeg mista meg selv, utsletta meg selv og følte meg oppløst. 

 

Nå 3 år senere så er jeg mye bedre. Har ikke psykose lenger, å har mye mer energi og orker mer.

 

MEN! Jeg sliter sånn med angst, indre uro og rastløshet. Får jeg kraftig angst, spesielt når jeg er ute og går tur, så sliter jeg med uvirkelighetsfølelse og utavkroppenoplevelse. Kjenner ikke kroppen, å blir sykt stressa. Så går nesten ikke ut på tur lenger, å jeg som pleide og elske en god fjelltur eller en tur i skogen. 

 

Noen som har tips og råd? Kan medisiner hjelpe meg mot dette? Noen som har det samme? 

[Silva Pluvialis]

Har du opplevd noe traumatisk?

[Maestro]

6 minutter siden, Gorilla skrev:

Har du opplevd noe traumatisk?

Mobbing 'bare' på skolen. Og delvis mobba på den forrige jobben min. Men psykosen i seg selv var veldig traumatisk opplevelse. 

[AnonymBruker]

Medisiner hjelper ikke. Medisiner reduserer symptomer for en kort periode, men gjør sjelden noe med årsaken. 

Jeg har slitt med mye av det samme som deg. Det som hjelper meg mest er å finne en måte å roe seg ned, slik at du igjen klarer å kjenne kroppen. Tenk på noen du er glad i, og vær snill med deg selv.

Anonymkode: c0536...a84

[Silva Pluvialis]

2 minutter siden, Maestro skrev:

Mobbing 'bare' på skolen. Og delvis mobba på den forrige jobben min. Men psykosen i seg selv var veldig traumatisk opplevelse. 

Det du opplever med å gå ut av kroppen er dissosiasjon, som ofte er symptomer man kan ha om man har opplevd traumer. 
Trist å høre at du har opplevd mobbing og psykose 😢

[Maestro]

2 minutter siden, Gorilla skrev:

Det du opplever med å gå ut av kroppen er dissosiasjon, som ofte er symptomer man kan ha om man har opplevd traumer. 
Trist å høre at du har opplevd mobbing og psykose 😢

Ja, har lest meg litt opp på dette men blir ikke klokere 🙄 

[Silva Pluvialis]

Akkurat nå, Maestro skrev:

Ja, har lest meg litt opp på dette men blir ikke klokere 🙄 

Har du tatt det opp med terapeuten om du går i terapi?

[Maestro]

Akkurat nå, Gorilla skrev:

Har du tatt det opp med terapeuten om du går i terapi?

Har ikke fått nevnt dette. Skal til psykiateren på torsdag og tenkte å ta opp dette. Har prøvd og ta det opp tidligere i sommer faktisk, men følte ikke helt at hun tok det seriøst. Følte liksom at hun tok det som et psykose symptom, å ikke angst. 

[Silva Pluvialis]

Akkurat nå, Maestro skrev:

Har ikke fått nevnt dette. Skal til psykiateren på torsdag og tenkte å ta opp dette. Har prøvd og ta det opp tidligere i sommer faktisk, men følte ikke helt at hun tok det seriøst. Følte liksom at hun tok det som et psykose symptom, å ikke angst. 

Det kan også være dissosiasjon. Å gå ut av kroppen er ikke typisk for psykose. Psykose er brist med virkeligheten. Manglende kontakt med kroppen/deler av kroppen er dissosiasjon.

[Maestro]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Medisiner hjelper ikke. Medisiner reduserer symptomer for en kort periode, men gjør sjelden noe med årsaken. 

Jeg har slitt med mye av det samme som deg. Det som hjelper meg mest er å finne en måte å roe seg ned, slik at du igjen klarer å kjenne kroppen. Tenk på noen du er glad i, og vær snill med deg selv.

Anonymkode: c0536...a84

Syns at det er ubehagelig å prate når dette skjer. Stemmen min flytter på seg, å det er å skremmende. 

[Maestro]

Akkurat nå, Gorilla skrev:

Det kan også være dissosiasjon. Å gå ut av kroppen er ikke typisk for psykose. Psykose er brist med virkeligheten. Manglende kontakt med kroppen/deler av kroppen er dissosiasjon.

Min psykose var at jeg ikke var samlet. Føltes ut som om jeg drømte, alt så ekstra klart ut. Følt meg fremmed(ikke følt meg som meg selv, eller se ut som meg selv, fremmed i omgivelsene mine) gikk rundt og prata med alle i familien om hvem jeg var, huska ikke hva klær jeg likte engang. Det var ubehagelig.

[AnonymBruker]

8 timer siden, Maestro skrev:

Hei! 

 

Jeg har tidligere strid med panikkangst med anfall. Så ble jeg utbrent av jobb, å smalt på meg en psykose der jeg mista meg selv, utsletta meg selv og følte meg oppløst. 

 

Nå 3 år senere så er jeg mye bedre. Har ikke psykose lenger, å har mye mer energi og orker mer.

 

MEN! Jeg sliter sånn med angst, indre uro og rastløshet. Får jeg kraftig angst, spesielt når jeg er ute og går tur, så sliter jeg med uvirkelighetsfølelse og utavkroppenoplevelse. Kjenner ikke kroppen, å blir sykt stressa. Så går nesten ikke ut på tur lenger, å jeg som pleide og elske en god fjelltur eller en tur i skogen. 

 

Noen som har tips og råd? Kan medisiner hjelpe meg mot dette? Noen som har det samme? 

Åhh har d så likt som deg! Vet akkurat hva du går gjennom. Så bra du er bedre, jeg og er på vei men mye kortere enn deg. Jeg har vært til utredning og de ville at jeg skulle prøve ut noen medisiner ;så ja du kan få noe som hjelper. Jeg fikk Seroquel, det hjalp i den grad at tankevirksomheten ble mere eller mindre borte, altså de tankene som fikk meg til å spinne vekk hvis du skjønner. Sov bedre også. Men sluttet med de etter en stund pga bivirkninger , (for vanskelig å stå opp neste morgen da de ble tatt på kvelden.) Jeg prøver å klare meg uten medikamenter fordi d nå gå bedre. Medisiner kan hjelpe deg som nå i en siste overgangsfase mot å bli helt bra så syns du skal snakke med legen åsså få en henvisning, ofte lang kø. Alternativet som jeg gjorde var å oppsøke en psykiater, privat. De er effektive og du får hjelp. Det et litt dyrt men verdt d i krisesituasjon. Man skal ikke l hjernen leve litt eget liv d er ikke bra når d skjer.  Jeg gikk til fastlege å ikk beskjed at d var to år ventetid. Dps er d lang kø på, selvom jeg var ganske syk psykisk da så tok de meg ikke inn. Lurer på hvordan d hadde gått hvis jeg ikke hadde hatt råd til privat hjelp. 

Lykke til❤️

Anonymkode: 86574...010

[Maestro]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Åhh har d så likt som deg! Vet akkurat hva du går gjennom. Så bra du er bedre, jeg og er på vei men mye kortere enn deg. Jeg har vært til utredning og de ville at jeg skulle prøve ut noen medisiner ;så ja du kan få noe som hjelper. Jeg fikk Seroquel, det hjalp i den grad at tankevirksomheten ble mere eller mindre borte, altså de tankene som fikk meg til å spinne vekk hvis du skjønner. Sov bedre også. Men sluttet med de etter en stund pga bivirkninger , (for vanskelig å stå opp neste morgen da de ble tatt på kvelden.) Jeg prøver å klare meg uten medikamenter fordi d nå gå bedre. Medisiner kan hjelpe deg som nå i en siste overgangsfase mot å bli helt bra så syns du skal snakke med legen åsså få en henvisning, ofte lang kø. Alternativet som jeg gjorde var å oppsøke en psykiater, privat. De er effektive og du får hjelp. Det et litt dyrt men verdt d i krisesituasjon. Man skal ikke l hjernen leve litt eget liv d er ikke bra når d skjer.  Jeg gikk til fastlege å ikk beskjed at d var to år ventetid. Dps er d lang kø på, selvom jeg var ganske syk psykisk da så tok de meg ikke inn. Lurer på hvordan d hadde gått hvis jeg ikke hadde hatt råd til privat hjelp. 

Lykke til❤️

Anonymkode: 86574...010

Nå har jeg gått til DPS i 2.5. År. Og dette angst styret har komt det siste halve året. 

Bruker seroquel mot psykose, å skal hjelpe mot indre uro. 

Håper at du får hjelpen du trenger 💖

[AnonymBruker]

Kan anbefale deg å oppsøke psykomotorisk fysioterapaut, fikk mange gode innspill og teknikker på samle seg når man får den følelsen av å ikke kjenne kroppen sin feks. 

Anonymkode: 876f3...b68

[AnonymBruker]

14 timer siden, Maestro skrev:

Min psykose var at jeg ikke var samlet. Føltes ut som om jeg drømte, alt så ekstra klart ut. Følt meg fremmed(ikke følt meg som meg selv, eller se ut som meg selv, fremmed i omgivelsene mine) gikk rundt og prata med alle i familien om hvem jeg var, huska ikke hva klær jeg likte engang. Det var ubehagelig.

Det du beskriver her er ingen psykose. Det er dissosiasjon og du trenger en ny terapeut. Den du har nå kan opplagt ingenting om traumelidelser. 

Anonymkode: 979e3...5ae

[Maestro]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det du beskriver her er ingen psykose. Det er dissosiasjon og du trenger en ny terapeut. Den du har nå kan opplagt ingenting om traumelidelser. 

Anonymkode: 979e3...5ae

Hun har 25 års erfaring innen psykisk helsevern. De første medisnenen jeg gikk på samlet meg, men så mista de effekt. Så dama må jo ha vært innpå noe riktig tenker nå jeg. Når man er psykotisk så føler man seg som et spøkelse utad, jeg fikk ihvertfall store øyer og ikke samlet. Slik kan jeg enda få viss jeg er sliten. 

 

Sleit og mye med helt tullete sanseinntrykk, reagerte på lyd og lys, mye høyere og skarpere enn normalt. Og alt rundt meg oppfattet jeg som kaos, at ting gikk mye fortere enn realiteten. Jeg har vært så sliten, at jeg mista kontakt med armer feks. Er hjernens mekanisme for og slappe av på. Er jeg sliten, så føles det ut som om at ting går i sirupmodus. Haha 

[Maestro]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan anbefale deg å oppsøke psykomotorisk fysioterapaut, fikk mange gode innspill og teknikker på samle seg når man får den følelsen av å ikke kjenne kroppen sin feks. 

Anonymkode: 876f3...b68

Jeg går til ei slik terapaut. For og komme i kontakt med kroppen igjen. Er ikke alltid jeg kjenner at jeg sitter på rumpa f.eks. Men etter 3-4 timef hos henne, så er det merkbart bedre. 

[AnonymBruker]

7 timer siden, Maestro skrev:

Hun har 25 års erfaring innen psykisk helsevern. De første medisnenen jeg gikk på samlet meg, men så mista de effekt. Så dama må jo ha vært innpå noe riktig tenker nå jeg. Når man er psykotisk så føler man seg som et spøkelse utad, jeg fikk ihvertfall store øyer og ikke samlet. Slik kan jeg enda få viss jeg er sliten. 

 

Sleit og mye med helt tullete sanseinntrykk, reagerte på lyd og lys, mye høyere og skarpere enn normalt. Og alt rundt meg oppfattet jeg som kaos, at ting gikk mye fortere enn realiteten. Jeg har vært så sliten, at jeg mista kontakt med armer feks. Er hjernens mekanisme for og slappe av på. Er jeg sliten, så føles det ut som om at ting går i sirupmodus. Haha 

Jeg må naturligvis ta høyde for at du beskriver det annerledes hos terapeuten din enn du gjør her, men det du beskriver for oss høres veldig ut som dissosiasjon, ikke psykose. Det betyr ikke at du ikke har hatt psykose, det kan jo ikke jeg si noe sikkert om, men det er i såfall en veldig atypisk en hvor du samtidig dissosierer mye. Og det er fullt mulig. Men det som gjør meg skikkelig skeptisk er at terapeuten din ikke hører på deg og tar deg på alvor når du snakker om symptomene dine (dissosiasjonen) og at hun istedenfor å utrede deg videre for noe du viser alle symptomer på velger å avfeie deg. Det får alle alarmklokker til å ringe, så jeg anbefaler en ny terapeut. En som er interessert i å høre etter hva du har å si og som kan nok om dissosiasjon til å kjenne det igjen når man har det i full blomst rett foran nesa på seg.

Det er ikke antall år på baken som gjør en god terapeut, men kunnskap og evne til observasjon, kommunikasjon og samspill. Og akkurat nå har du en terapeut som ser ut til å mangle litt på alle områdene. Hvis ikke hadde hun hørt etter når du fortelte henne om symptomene dine, vært i full gang med å hjelpe deg med å jobbe med angsten og dissosiasjonen din nå og gjort deg trygg nok på henne til at du hadde turt å spørre henne om dette igjen og ikke måttet sette din lit til oss på KG. 

Anonymkode: 979e3...5ae

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det du beskriver her er ingen psykose. Det er dissosiasjon og du trenger en ny terapeut. Den du har nå kan opplagt ingenting om traumelidelser. 

Anonymkode: 979e3...5ae

Det TS opplever trenger ikke å ha noe med traumer å gjøre. Hvis man opplever sterk angst så kan man få eksakt samme symptomer som TS beskriver. 

Anonymkode: 2432d...bdf

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det TS opplever trenger ikke å ha noe med traumer å gjøre. Hvis man opplever sterk angst så kan man få eksakt samme symptomer som TS beskriver. 

Anonymkode: 2432d...bdf

Jeg er enig, man kan oppleve dissosiasjon basert på angst uten å ha opplevd traumer. Men de dissosiative lidelsene regnes som traumelidelser og det er de terapeutene som kan mye om traumelidelser som altså kan mye om dissosiasjon. 

Anonymkode: 979e3...5ae