Hadde du reagert?

[AnonymBruker]

Guttene mine på 7 og 6 var på samvær i helga. Pappa hadde sovet til kl 11 en eller begge av dagene. Pappa sover vanligvis til kl 10 under samvær når han hadde samboer, de har nylig gjort det slutt. Hun pleide å stå opp med barna.. 

Men hvem tar seg av barna de 4 timene de er våkne da? Ingen. Men hadde det vært ok for deg? 

(pappa har ikke jobb og samvær annenhver helg. Altså 4 netter i mnd han "burde" stå opp tidlig nok. 

Anonymkode: 3f074...81f

[AnonymBruker]

Hadde ikke vært ok med at han forble i seng, men helt ok at han dormet på sofaen etter å ha fikset frokost til kidsa. 

Anonymkode: af714...088

[AnonymBruker]

Tenker at han burde klare å karre seg opp tidligere de helgene han har samvær, tatt i betraktning at han tydeligvis ikke har jobb som sliter ham ut i ukedagene.

Anonymkode: bf9f7...9a4

[saltvann]

Så lenge blir alt for lenge!
30-60 min kan gå. Men med tanke på at han har barna så sjeldent så burde han fint klare å stå opp og kose seg med barna og heller sove lenge alle andre dager. Da er det snakk om prioriteringer. Forskjell på det og de som aldri har fri og trenger å lade batteriene litt..

[AnonymBruker]

Er barna dine på samvær med faren din? For det er sånn det høres ut i innlegget ditt. 

Anonymkode: dac39...d71

[AnonymBruker]

Tja. Venninnen min sover gjerne til 11-12 i helgene selv om hun har barn på 4 og 6. Var eksmannen som pleide å stå opp med barna da de var sammen, så med mindre de har planer får de nå bare beskjed om å stå opp selv for hun skal sove ut.

Har ikke falt meg inn å lage noe drama ang dette, selv om jeg lurer litt på hvordan hun får det til (min 6-åring bare nekter å stå opp uten en av oss...)

Anonymkode: 6014c...4c0

[kisskissbangbang]

Det er jo ikke noe gærent i det i den forstand at jeg tenker at ungene er store nok til å styre seg sjøl litt, smøre ei skive, sette på TVen og komme og hente pappa dersom det skulle være noe. Men å la ungene gå på sjølstyre, og å være villig til å gå glipp av så mye tid med dem når han ser de så lite, det er jo veldig spesielt. 

Synes generelt det er en uting med foreldre som drar seg langt utover formiddagen når de har barn hjemme, men ikke bekymringsverdig eller noe jeg hadde reagert voldsomt sterkt på. 

 

[AnonymBruker]

Pappa til barna (hørte noen var lei av ordet barnefar).. Ser det kom helt feil ut. 

Nei, de står opp selv, ordner frokost selv, kanskje inn for å si fra til pappa at de er våkne, men null/lite respons. 

Vi har vært gjennom hele regla med fvk/bv/tilsyn/domstol for å få ordna det samværet som er nå pga tidligere (mistanke om) psykisk og fysisk vold og neglekt. Og da mener jeg det selv er bekymringsverdig at han ikke klarer å stå opp og være med barna i de timene de er der (nesten på slaget nøyaktig 48 t). 

Er ikke veldig lenge siden han begynte å ha barna sånn igjen. Derfor jeg lurer. 

Anonymkode: 3f074...81f

[AnonymBruker]

Ser ikke noe galt i det. De er såpass store at de greier seg noen timer i sofaen som mest sannsynlig ikke ligger 100km fra soverommet akkurat. De fleste foreldrene ligger å slumrer i flere timer (med et øyet oppe) uten at de tørr å innrømme det. 

Anonymkode: a342b...139

[Helgeline]

Enig i at det ikke er stor grunn til bekymring el noe å lage styr av, men iom at han bare har barna 4 ggr i måneden er det en merkelig prioritering. Særlig tatt i betraktning at han ikke er i jobb. Høres ut som en latsabb, helt ærlig.
Til sammenligning er jeg i full jobb, starter ofte kl 07. Når jeg har frihelg ligger jeg ofte til kl 09, den siste timen med 6-åringen oppi senga mi. Og da syns jeg at jeg har sovet lenge!

[AnonymBruker]

Merkelig prioritering. Hvis jeg hadde sett barna så lite hadde jeg stått opp med dem for å få utbytte av tiden. 

Anonymkode: b9eda...c27

[LatersBaby]

I det daglige livet hvor jeg har barna 100% kan jeg lett ligge i senga en lørdag eller søndagsmorra og halvsove et par timer etter barna har stått opp.

Hadde jeg bare hatt barna hver andre helg hadde jeg ikke brukt mine timer sammen med dem på å sove ut på morraen. 

[Gjest Anonymus Notarius]

Synes ikke det er noe galt i det i betydningen omsorgssvikt eller noe, barna er store nok til å klare seg selv noen timer om morgenene. Men det er jo litt dårlig prioritering av far.

[AnonymBruker]

Takk for svar alle, var bare jeg som fikk refs av helsepersonell jeg snakket med som lurte på hvorfor jeg ikke har sagt fra til bv om det.. 

Anonymkode: 3f074...81f

[AnonymBruker]

Det er sløvt. Har en tiåring selv som er hos faren 4 netter i mnd. Faren og kona gidder ikke stå opp så han må fint klare seg selv. Dette gjør han også, men tidligere fikk han ikke en gang lov til å stå opp og lage frokost selv fordi de mente han bråkte og vekket de... Da klikker det for meg og de forsto heldigvis at de ikke kan behandle en 9-10-åring på den måten. Nå får gutten stå opp og fikse frokost og se TV, men eksen og kona drøyer det leeenge før de står opp selv. Lurer på hvordan det blir når de selv får barn... Vet ikke om jeg har noe tips egentlig, men skjønner følelsen. 

Anonymkode: 86762...eec

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Pappa til barna (hørte noen var lei av ordet barnefar).. Ser det kom helt feil ut. 

Nei, de står opp selv, ordner frokost selv, kanskje inn for å si fra til pappa at de er våkne, men null/lite respons. 

Vi har vært gjennom hele regla med fvk/bv/tilsyn/domstol for å få ordna det samværet som er nå pga tidligere (mistanke om) psykisk og fysisk vold og neglekt. Og da mener jeg det selv er bekymringsverdig at han ikke klarer å stå opp og være med barna i de timene de er der (nesten på slaget nøyaktig 48 t). 

Er ikke veldig lenge siden han begynte å ha barna sånn igjen. Derfor jeg lurer. 

Anonymkode: 3f074...81f

 

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar alle, var bare jeg som fikk refs av helsepersonell jeg snakket med som lurte på hvorfor jeg ikke har sagt fra til bv om det.. 

Anonymkode: 3f074...81f

Ts, glemte å merke de 

Anonymkode: 3f074...81f

[AnonymBruker]

Det verste er vel at han ikke prioriterer disse timene med barna når de først har så liten tid sammen.

Om barna fint klarer seg selv med TV og mat, og ikke synes det er ubehagelig. Samt at han følger fint opp ellers, passer på at de kommer seg i seng i tide, og så videre, ville jeg ikke laget en sak ut av dette. 

(og her inne skal man kritiseres for å bruke barnefar, kritiseres for å bruke far.... det er bare å ignorere slikt, TS)

Anonymkode: 93ce4...5fd

[AnonymBruker]

Jeg blander meg rett og slett ikke inn i hva far gjør når han har samvær så lenge det ikke setter barnet i fare eller barnet har et problem med det. At det går utover tiden far har er et valg han tar. Kanskje legger han seg sent da han rydder, må ha litt egentid etc eller har større behov for søvn, og en gretten far pga for lite søvn er ikke særlig det heller. 

Og hvorfor vet du når han står opp i helgene? Spør du barna om det? Synes de at det er et problem? 

Anonymkode: 8e8f7...1e3

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar alle, var bare jeg som fikk refs av helsepersonell jeg snakket med som lurte på hvorfor jeg ikke har sagt fra til bv om det.. 

Anonymkode: 3f074...81f

Litt vel drøyt å melde om dette til bv. Hva skjer med verden?!

Anonymkode: a342b...139

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blander meg rett og slett ikke inn i hva far gjør når han har samvær så lenge det ikke setter barnet i fare eller barnet har et problem med det. At det går utover tiden far har er et valg han tar. Kanskje legger han seg sent da han rydder, må ha litt egentid etc eller har større behov for søvn, og en gretten far pga for lite søvn er ikke særlig det heller. 

Og hvorfor vet du når han står opp i helgene? Spør du barna om det? Synes de at det er et problem? 

Anonymkode: 8e8f7...1e3

Jeg spør barnet om hvordan de har hatt det og siden barna har vært gjennom det de har vært gjennom sa den ene "jeg syns det er dumt at pappa siv til 11. Han skal være med oss når vi er der i helgene" 

Og jo jeg har mange grunner for å blande meg om hvordan barna har hatt det og kommer til å ha det når de er der på samvær. Jeg trodde han hadde endret seg, men ser mønsteret komme tilbake. Syk ene dagen og må sende barna fra seg (til meg, til egne foreldre), står opp sent, klager over at de bråker og ikke roer seg, går ikke an å snakke til de, ene får høylytt kjeft flere ganger daglig siden barnet har en høy energi. Passer på at de får i seg mat, steller seg og legger dem. Ikke noe sang, bok eller særlig prat om kveldene for da er han utslitt.. Og ja jeg vet dette fordi jeg snakker med barna litt hva de gjør her og hvordan de har det hos pappa osv. Må dessverre følge med. 

Anonymkode: 3f074...81f