Trenger råd, barn 3,5 år

[AnonymBruker]

Gutten vår på 3,5 år har i enkelte tilfeller null respekt for oss som foreldre. Han er vanligvis blid og fornøyd, og reagerer normalt på grensesetting. Men noen ganger, kanskje en episode hver dag eller annenhver dag, så tester han voldsomt! Og da fungerer absolutt ingen ting. 

Han kan feks få beskjed om å rydde bort det han holder på meg fordi det er leggetid (dette er han forberedt på i forkant). Da kan han bare se på oss, trekke på skuldrene og si "Nei". Når han på nytt blir bedt om å gjøre som vi sier kan han banne, herme etter oss, gjeipe, spytte, dytte, slå, løpe avgårde osv. Ikke ute av kontroll som ved raserianfall, men med vilje og forventning i blikket. Det hjelper ikke å si nei/stopp verken rolig eller bestemt, det hjelper ikke å gå vekk (han kommer etter), heve stemmen, forklare, være passiv eller tilby nærhet. Han kan le hvis vi blir sinte og girer opp hvis han ikke får noen reaksjon. Han kan også bevisst gjøre ting han vet ikke er lov som forlengelse av dette, feks rive ned ting eller hoppe i sofaen. Derfra funker ingenting....ikke rydding, tiden på badet, legging osv. Vi har ingen virkemidler igjen, ingen ting funker!

Hjelp?

Anonymkode: 53f88...8a8

[AnonymBruker]

Konsekvens og være konsekvente. Vil han ikke rydde før sengetid, så blir det ikke tid til å lese før senga feks, rett på kveldsstellet og i seng. Ignorer dårlig oppførsel og forsøk på reaksjon fra dere, bare fortsett like konsekvent med avgjørelsen etter å ha gitt beskjed. Han tester grenser og dere må bare stå i det uten å rikke dere. 

Anonymkode: 3c0d6...59f

[AnonymBruker]

Her får ungene beskjed om at vil de ikke rydde så rydder jeg vekk lekene dems. Da settes lekene i boden og de får de ikke igjen før to dager etterpå.  

Største har altid hørt på det,  men hu minste er der noen ganger at hun pakker lekene selv. Da forlenger jeg tiden til tre dager og hu syns ikke at det er gøy når favoritt leka forsvinner en periode. 

Anonymkode: 15072...3f6

[Gjest WhisperingWind]

Hardt mot hardt og gi valg med konsekvenser. 

Du kan enten rydde lekene ellers kaster jeg de i en søppelpose og legger dem på loftet. 

Du kan enten pusse tenner og ta på pysj og vi kan lese bok før leggetid eller bruke opp tiden på tull og ingen bok. 

Ignorer dårlig atferd. Ikke gi reaksjon, ikke bli sur, stresset eller kjeft. Ødelegger han ting ta han inn på rommet sitt så si at det han ødelegger på rommet blir kastet. Og han får ikke nye ting. 

Dere må vise hvem som er sjefen. 

Men det er også viktig å rose opp i skyene når han gjør som han skal. Masse oppmerksomhet og positiv forsterking. 

Endret 27. november 2019 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

Hvordan være konsekvent i praksis når han bare ikke hører? For eksempel når han hopper i sofaen mens han ler og gjeiper eller løper ut av senga og ikke vil legge seg. Kan løfte han ut av sofaen eller bære tilbake i sengen, men han løper bare tilbake i sofaen og fortsette eller løper rett ut fra senga igjen. I går bar jeg han tilbake til senga sikkert 250 ganger på tre kvarter. Det ble helt klart en lek for han

Anonymkode: 53f88...8a8

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan være konsekvent i praksis når han bare ikke hører? For eksempel når han hopper i sofaen mens han ler og gjeiper eller løper ut av senga og ikke vil legge seg. Kan løfte han ut av sofaen eller bære tilbake i sengen, men han løper bare tilbake i sofaen og fortsette eller løper rett ut fra senga igjen. I går bar jeg han tilbake til senga sikkert 250 ganger på tre kvarter. Det ble helt klart en lek for han

Anonymkode: 53f88...8a8

Når legger dere ham?

Anonymkode: f3696...bdd

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når legger dere ham?

Anonymkode: f3696...bdd

Vi går på badet kl 7. Med mindre det blir fullstendig kaos på badet er han i seng og vi har lest litt bok innen halv 8

Anonymkode: 53f88...8a8

[Gjest WhisperingWind]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan være konsekvent i praksis når han bare ikke hører? For eksempel når han hopper i sofaen mens han ler og gjeiper eller løper ut av senga og ikke vil legge seg. Kan løfte han ut av sofaen eller bære tilbake i sengen, men han løper bare tilbake i sofaen og fortsette eller løper rett ut fra senga igjen. I går bar jeg han tilbake til senga sikkert 250 ganger på tre kvarter. Det ble helt klart en lek for han

Anonymkode: 53f88...8a8

Du er på rommet og blokkerer han så han ikke kommer ut. Sett deg foran døren med mobilen og ignorer han. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Du er på rommet og blokkerer han så han ikke kommer ut. Sett deg foran døren med mobilen og ignorer han. 

Det har vi forsøkt, dog ikke med mobilen. Men han begynner etterhvert å dytte, slå og klype 

Anonymkode: 53f88...8a8

[Gjest WhisperingWind]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har vi forsøkt, dog ikke med mobilen. Men han begynner etterhvert å dytte, slå og klype 

Anonymkode: 53f88...8a8

Da fjerner du han bestemt og setter han i sengen uten å reagere. Slår eller klyper han stopper du slaget uten å gi oppmerksomhet. 

Vær helt kald, rolig og ikke snakk. Bare ta han bestemt tilbake til sengen og ignorer han. 

Dette er en maktkamp som du skal vinne. 

[ss82]

Vet ikke om det funker på din, men her funker det ofte å gå inn på barnets nivå og være veldig forståelsesfull. F.eks. hun nekter å avslutte leken for å starte legging - sette seg ned og spørre litt om hva hun holdt på med, «var det så gøy å bygge tårn, så du ville ikke bli med på badet? Det skjønner jeg, tårnet ble jo veldig høyt. Men nå er det snart på tide å legge seg. Vi kan bygge mer i morgen. Tror du det hjelper om vi tar med en av klossene på badet?» Hopper i sofaen - «jeg ser at det der var veldig gøy, nå kan du hoppe tre ganger til og så hopp opp i armene mine. Så kan vi hoppe inn på rommet sammen.» 

Det virker kanskje litt overdrevent noen ganger, men gjør ofte at barnet godtar å gi seg uten for stort nederlag.

[Hanneli]

3 timer siden, ss82 skrev:

Vet ikke om det funker på din, men her funker det ofte å gå inn på barnets nivå og være veldig forståelsesfull. F.eks. hun nekter å avslutte leken for å starte legging - sette seg ned og spørre litt om hva hun holdt på med, «var det så gøy å bygge tårn, så du ville ikke bli med på badet? Det skjønner jeg, tårnet ble jo veldig høyt. Men nå er det snart på tide å legge seg. Vi kan bygge mer i morgen. Tror du det hjelper om vi tar med en av klossene på badet?» Hopper i sofaen - «jeg ser at det der var veldig gøy, nå kan du hoppe tre ganger til og så hopp opp i armene mine. Så kan vi hoppe inn på rommet sammen.» 

Det virker kanskje litt overdrevent noen ganger, men gjør ofte at barnet godtar å gi seg uten for stort nederlag.

Dette synes jeg fungerer godt på barnet mitt. Har en bestemt frøken selv. Hun elsker å hoppe i sofaen også kan jeg si til henne «jeg skjønner det er gøy å hoppe i sofaen. To hopp til og så er du ferdig. Jeg er redd for at du skal hoppe utenfor å slå deg». Gi han en grunn til hvorfor han ikke får lov. Da er det også lettere for barnet å akseptere. 

Datteren min kan i enkelte tilfeller herme etter meg i måten hun svarer på. Det er stor sett når min tålmodighet er slutt. Det skjer innmellom  Hvis jeg med høy og streng stemme sier «Nå må du få på deg den genseren», så svarer hun tilbake med «nei! Du bestemmer ikke det». Jeg har funnet ut at det ikke funker fordi det ofte ender med at hun blir sikkelig sint, og vi kommer ingen vei noen av oss. 

Som foreslått tidligere i tråden - å være kald, rolig og ikke snakke er jeg uenig i. Tror ikke barn lærer noe av det. Det er virker heller skremmende. Det synes jo til og med voksne mennesker er ubehagelig å oppleve. Forklar han hvorfor han ikke får lov, og gi en konsekvens. Husk at konsekvensen ikke bør være for langt frem i tid, og også ha en sammenheng med det han gjør. En konsekvens datteren min har fått fordi hun kastet klærne rundt seg var at det ikke ble lesestund til frokost fordi hun bruke alt av tiden på å kaste klærne rundt. Det var lite populært da det ble gjennomført. Hun ble sint, og da hun var ferdig med å være sint så forklarte jeg på nytt hvorfor det ble sånn. Det husker hun enda, så når hun tuller med påkledningen så minner jeg henne om at vi ikke har tid til bok. Da kommer klærne på ganske så raskt. 

Jeg kan anbefale en bok «barnehageårene» av Hedvig Montgomery. I perioder hvor jeg føler at jeg står fast så leser jeg i denne. Den er veldig lettlest og inspirerende. Grensesetting skal ikke oppleves som en maktkamp mellom deg og barnet. Utfordrende situasjoner er noe dere begge skal komme igjennom sammen og skape et tettere bånd mellom dere, og ikke avstand 😊 Anbefaler boken 😉

[AnonymBruker]

14 timer siden, Hanneli skrev:

Jeg kan anbefale en bok «barnehageårene» av Hedvig Montgomery. I perioder hvor jeg føler at jeg står fast så leser jeg i denne. Den er veldig lettlest og inspirerende. Grensesetting skal ikke oppleves som en maktkamp mellom deg og barnet. Utfordrende situasjoner er noe dere begge skal komme igjennom sammen og skape et tettere bånd mellom dere, og ikke avstand 😊 Anbefaler boken 

Takk for anbefaling!

Anonymkode: 53f88...8a8

[Gjest Albbas]

18 hours ago, ss82 said:

Vet ikke om det funker på din, men her funker det ofte å gå inn på barnets nivå og være veldig forståelsesfull. F.eks. hun nekter å avslutte leken for å starte legging - sette seg ned og spørre litt om hva hun holdt på med, «var det så gøy å bygge tårn, så du ville ikke bli med på badet? Det skjønner jeg, tårnet ble jo veldig høyt. Men nå er det snart på tide å legge seg. Vi kan bygge mer i morgen. Tror du det hjelper om vi tar med en av klossene på badet?» Hopper i sofaen - «jeg ser at det der var veldig gøy, nå kan du hoppe tre ganger til og så hopp opp i armene mine. Så kan vi hoppe inn på rommet sammen.» 

Det virker kanskje litt overdrevent noen ganger, men gjør ofte at barnet godtar å gi seg uten for stort nederlag.

Dette har jeg også god erfaring med. Det er mye mer effektivt enn når jeg er sliten og lei og bestemmer meg for å være "streng og konsekvent" i stedet. Det er ikke alltid barnet nekter noe fordi det skal vinne en maktkamp, men fordi det er helt oppslukt i leken og sliter med å rive seg løs, rent mentalt. Da hjelper ikke trusselen om den boka, for det er altfor langt frem i tid. Det løser ingenting men skaper ny konflikt 15 minutter etterpå. 

Men barn er veldig forskjellige, så dette fungerer jo ikke på alle. Men på min treåring hjelper det hvertfall veldig å prøve å forstå hans verden i stedetfor å bare anta at han er vrang for å vinne en maktkamp. Så glup er han faktisk ikke ennå.

[AnonymBruker]

On 11/27/2019 at 3:04 PM, AnonymBruker said:

Hvordan være konsekvent i praksis når han bare ikke hører? For eksempel når han hopper i sofaen mens han ler og gjeiper eller løper ut av senga og ikke vil legge seg. Kan løfte han ut av sofaen eller bære tilbake i sengen, men han løper bare tilbake i sofaen og fortsette eller løper rett ut fra senga igjen. I går bar jeg han tilbake til senga sikkert 250 ganger på tre kvarter. Det ble helt klart en lek for han

Anonymkode: 53f88...8a8

Når han kommer ut av sengen, skru du av alt av lys og tv, ignorere han, og les en bok.  Ignorere han totalt og ikke se på han når han holder på.  Deretter tar du bort ipad/tlf/tv og skjerm tid over noen dager og si at han har fri tilgang til leker osv, men alt annet får bare gutter som høre på se på.  Når han har kommet ut av sengen 250 ganger skjønner jeg at du blir fullstendig gal.   Men er du sikkert at 1930 er en bra tid å sove?  Min klart rett og slett å ikke sove så tidlig når han var 3 og da møte vi flytte den til 20. Da sov han mye bedre. 

Anonymkode: a858c...f68

[AnonymBruker]

1 hour ago, Albbas said:

Dette har jeg også god erfaring med. Det er mye mer effektivt enn når jeg er sliten og lei og bestemmer meg for å være "streng og konsekvent" i stedet. Det er ikke alltid barnet nekter noe fordi det skal vinne en maktkamp, men fordi det er helt oppslukt i leken og sliter med å rive seg løs, rent mentalt. Da hjelper ikke trusselen om den boka, for det er altfor langt frem i tid. Det løser ingenting men skaper ny konflikt 15 minutter etterpå. 

Men barn er veldig forskjellige, så dette fungerer jo ikke på alle. Men på min treåring hjelper det hvertfall veldig å prøve å forstå hans verden i stedetfor å bare anta at han er vrang for å vinne en maktkamp. Så glup er han faktisk ikke ennå.

Det er god råd faktisk.  Kanskje du kan prøve og sette deg ned med det han leker med og si at nå at det er sengetid kan dere leke litt sammen med det han holder på så kan dere sette den på plass sammen.   Så rose han hvis han hjelper deg sette den på plass og begynner å ta kvelden.  En annen ting som funker hos oss er klistremerker.  Vi har et tavle med ukedagene og en bøtte med lapper for morsomme ting å gjøre. Når han får x antall klistremerker kan han velge ut en lapp så gjør vi det som er på lappen.  Her får han klistremerke når han rydder og gjør seg klar til seng uten å drøye ut tiden eller lager bråk.  Har sagt at hvis han kommer ut av sengen for å tulle blir klistremerket tatt bort. 

Anonymkode: a858c...f68

[AnonymBruker]

Hadde lignende problem i fjor. Tok tak i det når situasjonen hadde roet seg og intervjuet ham. Stilte åpne spørsmål for å prøve å forstå adferden. Spurte også om hvordan han mente at jeg burde håndtere situasjonen. Jeg fulgte hans råd - «holde hånden opp og si stopp!»😀. Etterhvert så ble adferden borte. Føltes som det tok en evighet.

Anonymkode: 1a505...15b

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hadde lignende problem i fjor. Tok tak i det når situasjonen hadde roet seg og intervjuet ham. Stilte åpne spørsmål for å prøve å forstå adferden. Spurte også om hvordan han mente at jeg burde håndtere situasjonen. Jeg fulgte hans råd - «holde hånden opp og si stopp!»😀. Etterhvert så ble adferden borte. Føltes som det tok en evighet.

Anonymkode: 1a505...15b

Barnet var da 4 år. 

Anonymkode: 1a505...15b