AnonymBruker Skrevet 25. november 2019 #1 Skrevet 25. november 2019 Tenker spesielt da på gutter. Ble han/hun utsatt for mobbing? Har han/hun utrykt misnøye over høyden sin? Jeg har en sønn på 3 år, som ligger helt nederst på lengdekurven, og bekymrer meg så enormt mye over at han skal bli mobbet eller være misfornøyd. Tror jeg tenker så mye på det at det ikke er normalt lengre. Jeg var selv alltid minst, og fikk alltid høre hvor liten var. Jeg hatet å høre det, følte meg unormal. Nå som voksen har jeg normal høyde, men ligger rett under snittet. Jeg er så redd for at sønnen min skal høre det samme, og føle seg misfornøyd og unormal. Vet ikke hvordan jeg skal takle det, tenker på det hver dag og får jo ikke gjort noe med det. Så må jo bare akseptere det og bare gi han masse selvtillit. Er bare så utrolig redd for at han ikke skal ha det bra på skole osv.. Anonymkode: 8a593...966
AnonymBruker Skrevet 25. november 2019 #2 Skrevet 25. november 2019 Jeg har og en liten sønn 😔 Er livredd for at han aldri vil få seg kjæreste når han blir stor, og at han vil bli mobbet. Vet jo hvor mye høyde har å si for en gutt. Det føles så urettferdig! Anonymkode: b0033...2c5
Gjest Hummel34 Skrevet 25. november 2019 #3 Skrevet 25. november 2019 Ikke kult - men umulig å gjøre noe med fysisk. Støtt han og bygg en tygg gutt med selvtillit.
AnonymBruker Skrevet 25. november 2019 #4 Skrevet 25. november 2019 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har og en liten sønn 😔 Er livredd for at han aldri vil få seg kjæreste når han blir stor, og at han vil bli mobbet. Vet jo hvor mye høyde har å si for en gutt. Det føles så urettferdig! Anonymkode: b0033...2c5 Høyde betyr ikke mye for gutter i utgangspunktet. I min klasse var de høyeste gutta ukoordinerte og dårlige i idrett. Det som betydde noe var sportslige ferdigheter. Send sønnen din på turn og sørg for at han får god grunnleggende koordinasjon. Anonymkode: a4be9...352
AnonymBruker Skrevet 25. november 2019 #5 Skrevet 25. november 2019 Ja, sønnen min har vært lav helt til nå, en alder på 11. Nå begynner han å ta igjen de andre i klassen og vokser mye. Både jeg og far er høye. Aldri blitt mobbet eller lignende for å være lav. Han er populær gutt i klassen. Jeg hadde det motsatte problemet, jeg var ekstremt høy iforhold til klassen, og alle på barneskolen og ungdomsskolen egentlig. Ble heller aldri mobbet. Anonymkode: 2b699...33e
AnonymBruker Skrevet 25. november 2019 #6 Skrevet 25. november 2019 Har en 13-åring, som er på høyde med en gjennomsnittlig 11-åring. Han bryr seg ikke, men er også fra naturens side utstyrt med god selvfølelse og en trygghet i seg selv. Som forelder kan du bare bygge opp gutten din, så han ikke bryr seg (da blir han neppe mobba heller) om høyden, og at han er bra nok akkurat som han er. ikke la dine problemer smitte over på han! Anonymkode: eb34d...401
Nomaden Skrevet 25. november 2019 #7 Skrevet 25. november 2019 (endret) Husk at barn vokser litt i rykk og napp. Mange av de minste gutta som gikk i klassen min endte opp med å bli 180 +. Endret 25. november 2019 av Nomaden
AnonymBruker Skrevet 25. november 2019 #8 Skrevet 25. november 2019 Har en 13-åring som ligger på 10 percentilen, gjort det siden fødsel. Ligger da an til å bli like over 170 som voksen. Aldri blitt mobbet, synes selv det er bedre å være liten og kjapp en stor og treig som han sier. Han er kjapp og god i fotball, som Messi 😉 Han har en yngre bror som snart når han igjen i høyde, samt en yngre søster som har vokst forbi. Ikke noe vansker med å sjarmere jentene i klassen heller, selv om de er er hode høyere en del av dem. Går nok bra skal du se 😜 Anonymkode: dece3...7ec 2
AnonymBruker Skrevet 25. november 2019 #9 Skrevet 25. november 2019 24 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har og en liten sønn 😔 Er livredd for at han aldri vil få seg kjæreste når han blir stor, og at han vil bli mobbet. Vet jo hvor mye høyde har å si for en gutt. Det føles så urettferdig! Anonymkode: b0033...2c5 Neimen 🤨 Hvor tar dere dette fra?! Kjenner meg ikke igjen. Mange på farssiden til vår sønn her som er små, og de har aldri hatt problem på damefronten for å si det sånn 😜 Anonymkode: dece3...7ec 1
AnonymBruker Skrevet 26. november 2019 #10 Skrevet 26. november 2019 Har en sønn som er lav for alderen, men det går nok veldig fint. Min egen bror er rett over 170, masse selvtillit, smart og atletisk, og har en nydelig kone og barn. Er ikke bekymret. Anonymkode: 5560b...017
AnonymBruker Skrevet 26. november 2019 #11 Skrevet 26. november 2019 Husk at faktisk halvparten av alle gutter er under gjennomsnittet. Det er det som er gjennomsnitt. Og du vet ingen ting om utviklingen, kanskje ender han midt på, mer normal kan man ikke bli. Det er ikke vanligere å ligge over enn under. Anonymkode: 3fb72...848 2
AnonymBruker Skrevet 26. november 2019 #12 Skrevet 26. november 2019 Jeg er selv på 10-prosentilen, og mannen min omtrent det samme. Jeg har aldri fått kommentarer på det, utover at de fleste oppfatter meg som høyere enn det jeg er. Holdning betyr mye! Du kan jo regne ut hvor høy han ca kommer til å bli. Anonymkode: ce142...92f
Mrs Robinson Skrevet 26. november 2019 #13 Skrevet 26. november 2019 (endret) Så du skal gå de neste 15 årene og bekymre deg for dette? Han blir den høyden han blir, det er ingenting dere kan gjøre for å påvirke høyden hans. Det dere derimot kan påvirke er hvorvidt han får et godt selvbilde eller ei, uavhengig av høyde! Endret 26. november 2019 av Mrs Robinson 1
AnonymBruker Skrevet 26. november 2019 #14 Skrevet 26. november 2019 Om det blir problematisk handler nok først og fremst om selvfølelse. Noen vil få kommentarer, fleipete og/eller ubehagelige, andre vil ikke det. Men hvordan det oppleves kommer mye an på selvfølelsen. Jeg er liten som voksen, og lå helt nederst på vekstkurven hele barndommen. Det samme gjorde broren min (og foreldrene våre). Broren min har tilsynelatende aldri brydd seg om det, og jeg tror det var reellt. Han har alltid hatt mange venner og vært populær blant damene. Jeg syntes det var kjipt å være så lav da jeg var ungdom, mest fordi jeg heller ikke hadde former og så yngre ut enn jeg var. Men jeg var generelt en usikker type, som slet litt i ungdomstiden, og hadde nok gjort det hvis jeg hadde vært helt gjennomsnittlig på alle områder også. Jeg venter et barn nå som ser ut til å være lite ut i fra vektestimeringer (har et som er gjennomsnittlig høyt fra før). Jeg tenker ikke på det som problematisk (annet enn at jeg er litt bekymret for at noe skal være galt med næringstilførslen i magen, men sannsynligvis handler det jo bare om arv). Jeg er veldig enig med hun over som sier at det vi kan gjøre er å påvirke selvfølelsen Som voksen har jeg ikke komplekser for mangel på høyde eller fravær av pupper eller andre ting som jeg tenkte veldig mye på som 14-åring. Jeg håper barna mine kan komme dit tidligere enn jeg gjorde. Litt usikkerhet vil jeg jo tro de må igjennom, men jeg tenker vi kan gjøre en del for å ruste dem til å stå i det. Anonymkode: 07c94...51a
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå