Besatt av mat.

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp hos min far. Hans interesse var definitivt ikke matlaging, for å si det sånn! Her gikk det i junkfood, frosten pizza og takaway daglig. Kneip, nugatti og usunt pålegg til frokost/lunsj/kvelds, pluss fri tilgang på godteri og brus hver dag, som jeg selvsagt benyttet meg av. Grønnsaker trodde jeg var sånt som rike folk spiste. Uansett! Jeg ble så klart overvektig i ung alder, og da jeg ble myndig sendte min fastlege meg til ernæringsfysiolog. Jeg begynte så på Grete roede, gikk litt ned i vekt, gikk opp igjen! Etter dette prøvde jeg alt av dietter (jeg var ung og uvitende, jeg vet at dietter kun er en kortvarig løsning). Fastlegen sendte meg også til psykolog for han mente jeg led av en overspisingslidelse, noe vi kom frem til at jeg ikke gjør.

Jeg er helt besatt av mat. Jeg overbeviser meg selv om at jeg skal starte på en livsstilsendring, men så går jeg på en smell. Jeg bruker opp alt av penger på mat, jeg hater mat og det ødelegger livet mitt! Det er som om kroppen tar styringen og jeg føler meg som verdens verste menneske etter jeg har spist. Jeg kjører lange turer til butikker, slik at jeg kan handle mat i flere butikker, slik at de ikke skal kjenne meg igjen i butikkene. Spiser og spiser hele tiden. Kroppen skriker etter sukker, og det har den gjort hele livet. 

Noen som har tips til hvordan jeg kan komme meg ut av dette?

Anonymkode: 12511...e8d

[AnonymBruker]

Føler med deg er på vei ut av dette selv nå. Har begynt å handle på kolonial.no for ikke å ha impulsive butikkturer. Jeg bytter ut avhengigheten med noe annet enn så lenge, for sakte og sikkert bygge opp impulskontrollen min. 

Anonymkode: 1f6d9...3ee

[Anim92]

Terapi.

(Ikke sjokolade)

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Anim92 skrev:

Terapi.

(Ikke sjokolade)

Tro meg, det har jeg vært igjennom.

Anonymkode: 12511...e8d

[AnonymBruker]

Høres ut som bakteriekulturen i magen din er ødelagt grunnet dårlig kosthold fra far din. Det vil ta lang tid å reparere, og det vil nok gå noen uker og i verste fall måneder før det blir bra igjen. Og du er nødt å spise bra mat og ignorere cravingsene dine mest mulig. Det er knallhardt, men sannsynligvis det eneste som kan friskgjøre sultsansen din på sikt

Anonymkode: 16b00...1b3

[Emma89]

Du høres deprimert ut. Hvorfor i alle dager skal du tvinge kroppen på ulike dietter? Du gjør vondt verre. DIEett, er mer riktig. Du må finne et kosthold, som du kan leve med. Drit i vekten din, den forsvinner når du har fått mer orden på kostholdet.  

Lavkarbo? Evt middelhavs-lavkarbo? Du holder deg mett, og får i deg det kroppen trenger. Finnes utrolig mye digg å lage 🤗 

 

Doktor hekseberg, vil jeg anbefale!

[Gjest loveli]

Det eneste som funker for meg er å kutte sukkeret helt i noen dager. Så kan jeg spise litt og litt mer sukker uten at jeg får cravings. Da mener jeg ikke godteri, men typ grove scones med syltetøy.

Det er helt grusomt i en uke. Så blir det lettere og lettere og lettere.

Grunnen til at jeg faller tilbake til sukkerkjøret er fordi folk maser i f.eks. bursdager. Eller nå som det snart er jul så kommer maset igjen. "Kos deg med sjokolade da, herregud, det er jul én gang i året!". Dette er første julen jeg har tenkt å prøve å stå imot presset på ordentlig. For jeg vet hvor vanskelig det er å kutte ut sukkeret. Spesielt i de kalde månedene etter nyttår når jeg fryser konstant.

Å være sukkeravhengig er no' dritt når man er en emosjonell og følelsesspiser! Når jeg ikke er avhengig av sukker spiser jeg veldig mye mindre også. Jeg kan gå 15timer uten mat uten problemer. Høy på sukker har jeg lyst på noe hele tiden, konstant ute etter neste fix.

Nå er druer søtt nok. Jeg har sjokoladepålegg uten sukker som jeg kan spise når jeg får lyst på sjokolade. Jeg må bare ikke gi etter for presset denne gangen... *gjentar for meg selv 100 ganger*.

Endret 25. november 2019 av loveli

[mellomtomater67]

det er faktisk farlig at du er besatt av mat, du kan dø. du kan få livsstilsykdommer og dø, bare pga din unormale mengde mat. enkelt tips: skjerp deg, spis mindre. det gjorde jeg. jeg var 80 kg og gikk ned til 63, spiser 3 måltid per dag, godteri i helgene

[AnonymBruker]

Dette er en spiseforstyrrelse. Og det er faktisk ganske kritisk at du får skikkelig behandling. Dersom ikke terapien fungerte - prøv en ny terapeut. Gå til legen din og beskriv situasjonen slik du gjør her. Sånn du skriver så virker det ikke som om noe du kan rasjonalisere deg bort fra selv. 

Anonymkode: 1abed...9af

[AnonymBruker]

Hva var det de kom frem til i behandlingen da? Du har jo absolutt et problematisk forhold til mat, og det er ganske essensielt at det tas tak i. Du må få profesjonell veiledning da dette er vel mye å gape over på egenhånd. Det er ikke rart at du ikke har sett noen resultater enda, men det er ikke dermed sagt at du ikke vil gjøre det etter hvert. 

Jeg kan til en viss grad relatere meg til det du skriver, men jeg har aldri utviklet overvekt som følge av det. I voksen alder har jeg blitt flinkere til å regulere matinntaket. Søsteren min utviklet overvekt i likhet med deg i tidlig alder, og har fortsatt problemer med det. Hun har nok større problemer med å regulere matinntak nå i voksen alder enn det jeg har, men hun har også blitt bedre med tiden. Vi følges begge opp av psykolog/psykiater, og uten at jeg vet noe særlig om hva hun snakker om med sin behandler tror jeg at de har tatt tak i blant annet trøstespising. Siden jeg ikke er overvektig har det ikke blitt vektlagt og jeg har ved flere anledninger måtte overbevise om at jeg ikke har anoreksi, noe som gjør at jeg rasjonaliserer det å spise mye drittmat. 

Anonymkode: d0580...7c6

[Gjest RoNo]

Uff, så vondt å lese. Dette er ikke sunt eller normalt. 

Livsstilsendringer, som kosthold, mosjon og avhengighet er ikke gjort over natten dessverre. Du skriver at du har prøvd mye og at du går opp igjen. Kanskje du gir opp litt tidlig? Alle går på en smell, men det er hvordan man reagerer etter som er oppskriften på langsiktige resultater. Jeg ville ikke gitt opp Grete Roede og lignende. Det er en fin måte å lære om mat, lære å lage mat og om mengde. Det blir lettere etterhvert når kroppen blir vant til annen mat. Det er en del som skal gå seg til, særlig når man har hatt et livslangt usunt kosthold og forhold til mat. 

Man kan elske mat og nyte den sakte i riktig mengde. Det at du hater mat gjør kanskje det litt vanskelig? 

Hva tenker jeg kan fungere for deg? Prøv å få matglede. Spis kvalitetsmat. Prøv mat du ikke har spist før, som spennede frukter. Les oppskrifter i stedet for å dra på butikken for å fråtse. 

Du kan spise litt snop, men kjøp noe dyrt og lite, og nyt det! F. Eks 5 biter med håndverk sjokolade? Mye bedre enn en plate med Freia. Spis frukt, bær og grønnsaker hver dag. Spis rent kjøtt og fisk. Mat skal både være nytelse og næring. 

Jeg er sikker på du kan snu det, men det krever at du ikke gir opp. 

Tror det er første gangen jeg gir et råd som dette, men se om du kan melde deg på et matlagings kurs. Finn matgleden og nytelse så kommer du til å få et lettere forhold til mat, tror jeg. Og med et mer normalt forhold til mat blir det lettere å føle seg tilfreds. 

Jeg har alltid vært glad i burgere nå sier jeg til meg selv at jeg har spist nok burgere på en stund og det er så mye annet som jeg ikke har spist som bør få bli prøvd istedenfor. Og slik sier jeg om mye forskjellig... Jeg har spist nok brie for en stund, skal jeg spise litt ost drar jeg i delikatesse og kjøper litt. Det har stort sett stoppet fråtsing. Nå klarer jeg mindre mengder mat og kroppen er glad.

Forresten, drikker du mye sukkerfri brus? De lærde strides, men det kan være at de med stort søtsug blir trigget av kunstig sukker. Kunne du prøve å drikke boblevann istedenfor? Og kanskje ta et glass ekte cola (en sjelden gang) eller annen brus om det er aktuelt. 

Det er bare mine tanker, men er over gjennomsnittet interessert i slikt tror jeg. Du kan tenke etter om dette kan være nyttig i en snuoperasjon for deg.

[Camillapb]

Sikkert ett upopulært tips, og skal sies at jeg er enig med dem over! 

Men om det skulle gå balubas og ut av kontroll en dag: fyll opp fryseren med shitloads av wokblandinger. Kjøp ellers små mengder av hva hva tenker spise til vanlige måltider. 

Så hvis du føler du ikke klarer stå imot fristelsen steker du opp masse wok. Smaker godt med sayasaus, samt kroppen vil takke deg for alt av vitaminer og mineraler

[AnonymBruker]

"Jeg er helt besatt av mat. Jeg overbeviser meg selv om at jeg skal starte på en livsstilsendring, men så går jeg på en smell. Jeg bruker opp alt av penger på mat, jeg hater mat og det ødelegger livet mitt! Det er som om kroppen tar styringen og jeg føler meg som verdens verste menneske etter jeg har spist. Spiser og spiser hele tiden"

Jeg kjenner meg så igjen i dette. Hater at mat har tatt styringen over livet mitt. Tenker konstant på det og avlyser ofte ting for å heller være hjemme å spise eller drar fra ting for å dra hjem å spise. Mye. Jeg har ikke bil og må derfor handle på nærbutikken og jeg hater de blikkene jeg får i kassa noen ganger. Det er grusomt å være så avhengig av mat. Tenker på det konstant når jeg er våken og drømmer om det når jeg sover. Planlegger ufrivillig alltid neste overspising i hodet mitt.. 

Jeg har prøvd å komme meg ut av dette i åresvis og har gått i mye behandling. Det eneste som egentlig har funket for meg er å være innlagt på en spiseforstyrrelsesavdeling med strenge rammer...

Anonymkode: c2eef...8b9

[AnonymBruker]

On 11/25/2019 at 9:47 PM, AnonymBruker said:

Jeg har vokst opp hos min far. Hans interesse var definitivt ikke matlaging, for å si det sånn! Her gikk det i junkfood, frosten pizza og takaway daglig. Kneip, nugatti og usunt pålegg til frokost/lunsj/kvelds, pluss fri tilgang på godteri og brus hver dag, som jeg selvsagt benyttet meg av. Grønnsaker trodde jeg var sånt som rike folk spiste. Uansett! Jeg ble så klart overvektig i ung alder, og da jeg ble myndig sendte min fastlege meg til ernæringsfysiolog. Jeg begynte så på Grete roede, gikk litt ned i vekt, gikk opp igjen! Etter dette prøvde jeg alt av dietter (jeg var ung og uvitende, jeg vet at dietter kun er en kortvarig løsning). Fastlegen sendte meg også til psykolog for han mente jeg led av en overspisingslidelse, noe vi kom frem til at jeg ikke gjør.

Jeg er helt besatt av mat. Jeg overbeviser meg selv om at jeg skal starte på en livsstilsendring, men så går jeg på en smell. Jeg bruker opp alt av penger på mat, jeg hater mat og det ødelegger livet mitt! Det er som om kroppen tar styringen og jeg føler meg som verdens verste menneske etter jeg har spist. Jeg kjører lange turer til butikker, slik at jeg kan handle mat i flere butikker, slik at de ikke skal kjenne meg igjen i butikkene. Spiser og spiser hele tiden. Kroppen skriker etter sukker, og det har den gjort hele livet. 

Noen som har tips til hvordan jeg kan komme meg ut av dette?

Anonymkode: 12511...e8d

Er du overvektig nå? Du kan trøste deg med at vi alle er avhengige av mat. Vi dør faktisk uten. Selv er jeg normalvektig, men er også besatt av mat og bruker mye tid på det. Du kan gjøre som meg, i stedet for å stappe i deg med usunn ferdigmat kan du bruke tid på å planlegge og lage velsmakende og sunn mat. Jeg lover deg at du kan spise masse og fortsett rase ned i vekt. Det er jo det som er så fantastisk. Og så ville jeg begynt med å sykle eller gå til jobb hvis du ikke allerede gjør det.

Anonymkode: f04ad...c5c