Mammadalt 7-åring...

[AnonymBruker]

Hei. Har et lite «problem». Har vært alene med min datter i 7 år. Altså fra hun var født. Hun er VELDIG klengete og gråter hver gang hun må bort fra meg. Jeg jobber som sykepleier og jobber tidlig, kveld og natt av og til. Prøver å forklare for henne at alle mennesker må jobbe og hvorfor. Hun skjønner det, men hun blir likevel veldig lei seg. Hun er veldig klengete og gråter når hun skal være vekk fra meg, uansett hvor lenge. Hører at gråten ikke er så ille, men at hun gjør seg til. I tillegg går det over med en gang jeg har dratt. (Får sms av personen som passer). Hva skal jeg gjøre med dette? Hva skal jeg gjøre for at det ikke gjør noe at jeg må dra? Når hun skal til pappan sin også holder hun på sånn her. 

Anonymkode: 6e1e0...b97

[AnonymBruker]

Ingen?? Trenger sårt tips!

Anonymkode: 6e1e0...b97

[AnonymBruker]

Jeg tror enkelte barn bare er sårbare for endringer. Jeg var også veldig klengete på mamma da jeg var liten (og foreldrene mine er gift) 
Jeg tror jeg egentlig aldri vokste det helt av meg da jeg som 33 år gammel mor fortsatt savner å være sammen med mamma hver dag😅

Prøv å fortell henne hvorfor du må bort, gi gjerne en liten «premie» etter hver gang du kommer tilbake.

Kanskje du kan sende henne til besteforeldrene, tanter eller onkler ( som har barn) på overnatting en gang i uka så hun kan bli litt mer vant til å være borte fra deg i litt lengre periode?

Anonymkode: 676e4...eca

[Prelunia]

Har akkurat det samme "problemet " , bare min er 8.. Var helt alene med henne til hun var 5. Da jeg fikk kjæreste , og nå har det også blitt lillebror her. Ikke enkelt når hun er så ekstremt mammadalt. Det jeg har opplevd har fungert :

- forberede hun godt. Forklare i god tid hva som skal skje, når jeg skal hente osv. 

- prøver å få til så mye alenetid som mulig.. 

- prøver å gi henne hyggelige opplevelser med andre enn bare meg. Gi henne noe å glede seg meg sammen med andre. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror enkelte barn bare er sårbare for endringer. Jeg var også veldig klengete på mamma da jeg var liten (og foreldrene mine er gift) 
Jeg tror jeg egentlig aldri vokste det helt av meg da jeg som 33 år gammel mor fortsatt savner å være sammen med mamma hver dag😅

Prøv å fortell henne hvorfor du må bort, gi gjerne en liten «premie» etter hver gang du kommer tilbake.

Kanskje du kan sende henne til besteforeldrene, tanter eller onkler ( som har barn) på overnatting en gang i uka så hun kan bli litt mer vant til å være borte fra deg i litt lengre periode?

Anonymkode: 676e4...eca

Tusen takk for tips☺️ Er mamma som for det meste passer henne. Og med glede. Datteren min elsker bestemor og hun er som en mor nr2. Men hun er fortsatt lei sg når jeg må gå.. hun er ofte hos faren sin men vi bor i forskjellige byer, så hun har ikke noe fast.. 

Anonymkode: 6e1e0...b97

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Prelunia skrev:

Har akkurat det samme "problemet " , bare min er 8.. Var helt alene med henne til hun var 5. Da jeg fikk kjæreste , og nå har det også blitt lillebror her. Ikke enkelt når hun er så ekstremt mammadalt. Det jeg har opplevd har fungert :

- forberede hun godt. Forklare i god tid hva som skal skje, når jeg skal hente osv. 

- prøver å få til så mye alenetid som mulig.. 

- prøver å gi henne hyggelige opplevelser med andre enn bare meg. Gi henne noe å glede seg meg sammen med andre. 

Takk! Fikk kjæreste for et år siden selv, de kommer veldig godt overens og er veldig glade i hverandre heldigvis. Når hun er borte en helg, så koser hun seg såå fælt! Bare avskjeden som er ille.. og når hun får vite at hun skal bort fra meg en dag eller noen dager.. 

Anonymkode: 6e1e0...b97