Tante på farssiden, blir ikke «prioritert»

[AnonymBruker]

Jeg har en nydelig liten niese på 14 mnd. Jeg er farens søster, altså tante på farssiden. Sliter litt med såre følelser over å aldri bli prioritert, aldri få lov til å bli kjent med den lille. 

Jeg er singel og jobber en del, men har også endel friperioder. Er alltid på offensiven for å få tilbringe tid med min niese, men det passer aldri. Jeg foreslår å komme på besøk, at de kan komme hit, men svaret er alltid at det ikke passer. 

Men for MORS søstre, DA virker det som om det ALLTID passer. Hun har 3 søstre. De passer henne, de er på besøk hos dem, broren min og svigerinnen min er på besøk hos hennes søstre, da passer det bestandig. Det er ikke så rent sjelden det dukker opp bilder på SoMe som bekrefter tendensen.

Det toppet seg litt i helga, hadde avtalt at jeg skulle ta en tur på lørdag, så får jeg melding lørdag morgen om at det ikke passet likevel, lille frøkna var pjusk. Ok, jeg slo det fra meg. Så fikk jeg en ide om å likevel kjøre en snartur forbi og legge en liten gave til den lille på trappa. Har en venninne som bor like ved, så skulle besøke henne samtidig. Da jeg kom til min bror kunne jeg konstatere at de hadde besøk, av HENNES søster med familie. DA passet det likevel. Hvorfor er folk slik? Jeg ble så lei meg at jeg dro derfra og bare kastet gaven i nærmeste søppelkasse. Venninnen min mener jeg skal gi f*en i dem og leve mitt liv, men jeg ønsker jo å bli kjent med barnet jeg også!

Skjønner virkelig ikke hva greia er. Har aldri gjort dem noe, er et skikkelig og ansvarlig menneske. Har et godt forhold til min bror og svigerinne. Så hvorfor passer det aldri når jeg som tante på farssiden tar initiativ? Har ikke sett niesen min på over 2 mnd, på bursdagen hennes, og regner med hun har glemt meg nå. På bursdagen måtte jeg nesten «mase» for å få hilse på henne, iom at alle fra mors side skulle «beslaglegge» bursdagsbarnet. Foreldrene våre bor langt unna så har ikke noe naturlig samlingspunkt hos dem heller. 

Vet ikke hva jeg vil med dette.., Er det flere som opplever dette? At når man er på fars side av slekta blir man nedprioritert til fordel for mors slekt?Jeg er så lei meg, føler meg så annenrangs. 

Anonymkode: 466bf...2fa

[AnonymBruker]

Så utrolig trist! Jeg kjenner meg igjen i dette, men forskjellen er at hos meg er det motsatt. Jeg er søsteren til mor, men blir fullstendig nedprioritert til fordel for broren til far (min søsters svoger altså). Søsteren min er alltid for sliten eller har alltid jobbhelg når jeg inviterer dem med på noe, mens de har både tid og ork til å tilbringe tid med den andre familien flere ganger i uka. Vi har alle barn på samme alder, og det er veldig tydelig når vi treffes i bursdager hjemme hos søsteren min at ungen hennes kjenner sine fettere og kusiner på farssiden langt bedre enn de kjenner mitt barn. Og det er veldig sårt, og ungen min begynner å bli stor nok til å merke det og føler seg utenfor når de leker sammen. Vi har heller ikke foreldre, så problemstillingen er den samme som for deg, ikke noe naturlig samlingspunkt der. Det har vært slik som dette i de 10 årene vi har hatt barn. Søsteren min er den eneste familien barnet mitt har på morssiden og hun og familien hennes kunne ikke komme i bursdagen til barnet mitt. Jeg spurte om de ville komme en annen dag i nærheten og fikk et svar som i praksis betyr nei. Det er utrolig sårt og vondt.

Anonymkode: 0243e...d21

[antonie]

Jeg kan kjenne meg litt igjen.. Min bror har to barn der ett av de er fra tidligere forhold og ett med nåværende kjæreste. I det forrige forholdet var det jeg og min familie som ble "prioritert", og jeg skal innrømme at jeg ikke tenkte noe særlig over det da det gikk i min favør. Men nå med det nye barnet så merker jeg at familien vår kommer i andre rekke. Prøver å ta initiativ, men får enten til svar at det ikke passer akkurat nå, eller så får jeg ikke svar i det hele tatt. Vi har foreldre i samme by, så vi samles der fra tid til annen, men på langt nær så ofte som med det forrige barnet. 

Jeg har vurdert å ta det opp med min bror, men etter som barnet fortsatt er relativt lite  (under 6 mnd) så vil jeg gi det litt mer tid. Nå skifter jeg mellom å forsøke å heve meg over det og ta initiativ og det å bli sint og tenke at de får seile sin egen sjø...

[AnonymBruker]

Vær heller glad på din nieses vegne at hun har så mange som bryr seg om henne. Skulle ønske det var min avdøde brors barn som hadde slike tanter ! 

Anonymkode: d6d1f...4a2

[AnonymBruker]

Snakk med din bror. Fortell om lørdag. 

Anonymkode: c558f...61d