Når man er litt "lei av" det ene barnet...

[AnonymBruker]

Jeg har to barn med 2,5 år mellom, og det ene barnet har hatt en veldig utfordrende atferd de siste månedene. Jeg har analysert opp og ned hva som kan ligge bak, men ser ingenting i livet vårt som skulle tilsi den krevende atferden. Dette er en 2. klassing som sier hun trives godt på skolen, ligger godt an faglig, jeg vet hun har venner og vi får jevnlig høre fra lærere og venners foreldre at hun er så grei og hyggelig. Men så er det daglige episoder med enten raserianfall hjemme eller at hun blir totalt hyper og nekter å høre på oss, bare tuller og tøyser på en ekstremt høylytt og voldsom måte uten at man når inn. Oppfører seg da så voldsomt at hun selv kan skade seg og hun skremmer sitt yngre søsken. Så er det dager eller timer hvor alt er rolig og fint, og vi har gode samtaler og gjør hyggelige ting sammen. 

Etter å ha tenkt mye og lest en del, tror jeg dette kan være det de kaller den lille puberteten. At det er en periode med mer hormoner og hvor det skjer mye i utviklingen. Og at vi bare må holde ut og håpe det går over. 

Så til saken her. Jeg føler nå veldig på at det eldste barnet får så mye mer kjeft og negativ oppmerksomhet enn lillesøster. Vi prøver å rette mest fokus på positiv atferd, men det eneste som hjelper når hun for eksempel er helt apekatt ved legging og turner rundt som en gal, er å bli skikkelig streng og holde henne fast til hun roer seg. Lillesøster er utrolig harmonisk i forhold til storesøster, og når det er noe problem, så er det så lett for meg å forstå og gjøre noe med. For en del av saken for min del er nok at jeg sliter med å forstå den eldste når det gjelder disse tingene, egentlig på samme måte som jeg sliter med å forstå mannen min når han er sur eller noe er feil. Mens den yngste og jeg er mye mer like, så jeg føler jeg takler vanskelige situasjoner med henne så mye bedre. Jeg er virkelig absolutt like glad i begge to, men syns det er vanskelig å føle på at den ene er så mye enklere å være sammen med enn den andre. Og at med den ene føles det som morsrollen går på skinner, mens når den eldste slår seg vrang, føles det som jeg bare kaster bensin på bålet uansett hva jeg gjør. Mens far takler eldste bedre enn meg. 

Jeg kjenner jevnlig at jeg hadde trengt en pause fra den eldste, men det gir meg så dårlig samvittighet. Noen som kjenner seg igjen? Jeg er ikke ute etter noen løsning på problemet med denne tråden, men har mer et behov for å lufte meg litt og høre om jeg er alene om å slite med sånne følelser. 

Jeg vil legge til at jeg ikke har hatt det sånn før. Den eldste har alltid krevd mer, men ikke på denne måten. 

Anonymkode: 5cfbd...5de

[AnonymBruker]

Det er helt sikkert andre foreldre som kjenner seg igjen i dette. Må oppleves som vanskelig. 

Anonymkode: a89a2...d44

[Tatja]

Jeg har også et barn som krever mye av meg, i forhold til søsken. Eneste jeg kan råde deg til, er å sørge for alenetid med begge ungene. Her reiser feks pappa på hytta med minste, mens jeg og største koser oss hjemme alene. Eller omvendt. 

 

[AnonymBruker]

Barn er så forskjellige, og man kan bli utslitt av følelsene som løper løs i dem av og til. Noen ganger er det helt "normalt", det er en periode som må gjennomleves, og ditt yngste barn kan faktisk komme dit og, men det er med første du opplever det og blir usikker overfor.

Men det kan også ligger mer bak. Min yngste slet en del ved skolestart. Fungerte for så vidt fint, fikk mange fine tilbakemeldinger, men det viste seg at h*n hadde dysleksi, og slet med skolearbeidet.Nå skriver jo du at datteren din ligger godt an faglig, så da er kanskje ikke lesing og skriving et problem. 

Men går det an å dele dere opp noen ganger, at du tar med deg eldste på tur eller annen aktivitet hvor det er åpning for samtale? Der hun ikke føler at hennes adferd sammenlignes med søsterens, men at hun får lov å være midtpunktet på en positiv måte? Kanskje du da kan få til en prat om hvordan hun har det? Om det er noe som plager?

Men som sagt, fra egen erfaring, vet jeg at med første er alt nytt og uprøvd mark, der i blant også de emosjonelle endringene som skjer med alderen. Med andre barnet var jeg mer forberedt, og visste at det kom til å gå over, og slappet nok mye mer av. 

Anonymkode: e7ef5...5c4

[AnonymBruker]

Kjeft virker sikkert der å da men vil forverre adferden over tid. Vil råde deg til å lese litt i gruppa på Facebook, ditt unike barn og gruppen foreldremestring. De gruppene reddet familien min. 

Anonymkode: 6103b...f37

[AnonymBruker]

Det virker som hun søker negativ oppmerksomhet. Er det mye rivalisering mellom henne og søsken?

Jeg har et barn som også er krevende og søker negativ oppmerksomhet. Hun har også et eksemplarisk søsken. Så føler at det er hele motivet til barnet og at det ikke handler om skole eller noe annet. Så vi jobber veldig med å snu det, hun er 11 år så det er klart at vi har kommet i en svært dårlig spiral. Samt at lillebror nok er mer delskyldig enn vi tror og også avvisende mot henne noe som forsterker dette. 

Anonymkode: d4557...9f8

[AnonymBruker]

Bruker hun mye skjerm? Mye tid brukt på dopaminbelønnende apper, spill osv? Trenger ikke være så mye heller egentlig, for skjermbruk har negative effekter på barns nevrokognitive utvikling. 

Anonymkode: 70817...ec9

[AnonymBruker]

Foreslår at dere setter av egentid til barna. 2-4 ganger i uka tar du det ene barnet og far det andre, og så finner dere på noe som noen ganger er en aktivitet den voksne liker (fjelltur, jogging, fotball, fluebinding etc - barn har godt av å bli inkludert i sine foreldres interesser på foreldrenes premisser) og andre noe barnet liker. Egentid med voksne 1-1 gjør barn roligere.

Og så sant barnet er mer enn 3-4 år så må dere jo en rolig dag spørre henne hvorfor hun agerer som hun gjør. Snakker man ikke om følelser så lærer ikke barnet å kontrollere følelser. En innledende metodikk er at den voksne (helst far i dette tilfellet, siden han har sammenfallende følelsemønster og dermed livslang erfaring i å kontrollere dem) snakker gjennom og analyserer og beskriver hva han gjør med sine egne vanskelige følelser. Barn deler ikke med voksne som ikke deler.

Anonymkode: fcc7e...957