En typisk dag som gjør at jeg vil gjøre det slutt (skjer hver helg)

[AnonymBruker]

Kl 06 våkner minsten, samboer har sagt kvelden før at han skal stå opp. Jeg vekker han, bruker en halvtime minst på dette. Etter en halvtime er jeg så våken selv, at jeg kan likegodt stå opp. I tillegg har baby begynt å bli utålmodig, og for å ikke vekke 2 åringen(som kommer inn til oss rundt 05/06) så må man prøve å være stille og komme seg opp med baby slik at de som er igjen får litt mer søvn. 

Jeg har nå stått opp, toåringen våknet rundt kl 8, og klokken er nå 10. Jeg går opp og vekker samboer igjen, prøver, og prøver og prøver. Skjer ikke noe. 

Da er jeg blitt så sur at jeg ikke orker å drive med en tenåringsgutt, så jeg vekker han ikke mer. 

Så begynner eldste å bli rastløs, og vi må ut å finne på noe. Vi drar ut, og han ringer meg kl 13:30, og er drit sur for at jeg ikke vekket han og lot han sove så lenge?! 

Hvis han da en dag, faktisk står opp når jeg vekker han 10/11 og vi skal ut å farte, så er han så sulten at han holder på å dø når vi kommer frem dit vi skal (f.eks lekeland). Ødelegger hele dagen til resten av familien. 

Spiser ikke med mindre vi har felles frokost når han har stått opp eller får maten servert. 

Er han ikke en voksen mann som kan ta vare på seg selv liksom? Jeg kjenner at jeg er ganske lei av dette, vi har vært sammen i 5 år, vært i parterapi, bufferkurs og ja.. prøvd det meste. Han passer ikke inn i familielivet vårt. Det er bare jeg som holder det gående. Han er ikke til hjelp hjemme. Jeg har jobb, fulltidsstudier og to barn. Han jobber firedagersuke. 

Jeg sier i fra hver eneste dag, men med så lite hjelp med fellesoppgavene (vasking av klær, middag, henting og levering i barnehagen, rydde, og vaske) så kunne jeg like godt bare vært alene.. ser ikke at dette kan fungere noe mer.

Anonymkode: 3132b...e8f

[AnonymBruker]

Nå er du alenemor til 3, hadde det ikke vært bedre å være alenemor til 2?

Anonymkode: d96e5...d12

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nå er du alenemor til 3, hadde det ikke vært bedre å være alenemor til 2?

Anonymkode: d96e5...d12

Jo, nettopp. 
ts

Anonymkode: 3132b...e8f

[AnonymBruker]

Hææ hvorfor måååå dere ut? Altså jeg har 4 barn hvorav en har ADHD og det er aldri noe som heter MÅ ut. Vi har deilige hjemme lørdagsmorgener (når det lar seg gjøre) dette er så deilig å slippe å stresse ut. 

Anonymkode: ea04a...ea6

[AnonymBruker]

Hva med å ta med barna til for eksempel foreldrene dine og bo der en periode? Da får han prøve å være uten dere en stund og si at dette er siste sjans. Og hvis du kommer tilbake sier du til han at dette faktisk ER siste sjans? 

Det virker som du har prøvd flere ting for å få det til og funke de siste årene. 

Han har jo ingen diagnose heller. Det er bare at han ikke er innstilt på å stå opp. Noen er tregere på morgenen, men hva med når han er på jobb. Da må han jo stå opp. Så dette handler om innstilling. 

Du kommer til å slite deg ut med å ha tre barn der ett av de er samboeren din 

Anonymkode: 52085...391

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å ta med barna til for eksempel foreldrene dine og bo der en periode? Da får han prøve å være uten dere en stund og si at dette er siste sjans. Og hvis du kommer tilbake sier du til han at dette faktisk ER siste sjans? 

Det virker som du har prøvd flere ting for å få det til og funke de siste årene. 

Han har jo ingen diagnose heller. Det er bare at han ikke er innstilt på å stå opp. Noen er tregere på morgenen, men hva med når han er på jobb. Da må han jo stå opp. Så dette handler om innstilling. 

Du kommer til å slite deg ut med å ha tre barn der ett av de er samboeren din 

Anonymkode: 52085...391

Han forsover seg ofte til jobb også. Vi bor på hans side av landet, (oslo-stavanger) så det blir dumt for barna å flytte for en liten periode. Vi har hus, en bil, barnehage 50m unna huset. Mine foreldre bor i stavanger. 
ts

Anonymkode: 3132b...e8f

[Lorieen]

Jeg ville gått. Uten tvil. Dette kommer aldri til å bedre seg.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hææ hvorfor måååå dere ut? Altså jeg har 4 barn hvorav en har ADHD og det er aldri noe som heter MÅ ut. Vi har deilige hjemme lørdagsmorgener (når det lar seg gjøre) dette er så deilig å slippe å stresse ut. 

Anonymkode: ea04a...ea6

Fordi hvis vi er inne en hel dag så begynner ungene å bare krangle og syte. Og jeg har lyst å oppleve ting med ungene mine i helgene  

ts

Anonymkode: 3132b...e8f

[AnonymBruker]

Sånn som du beskriver det, hadde jeg ikke giddet å hatt det. Dere har prøvd mye, ingenting har virket. Jeg går ut i fra at dette forholdet vil gå mot slutten, men det du kan forsøke er å få veiledning hos familievernkontoret. Det kan være veiledning for en siste sjanse til å prøve å prøve å berge forholdet. Men kjenner du at forholdet ikke kan berges, kan det være greit å få veiledning hos en tredjepart for å gjøre bruddet mest mulig skånsomt for dere og barna, og få på plass gode samarbeidsrutiner med en gang.
 

For eksempel vil han jo kunne ha samvær med barna sine, og hva skal til for at du er trygg på at han da vil klare å ta ansvar for barna? Det kan være nyttig å ha en tredjepart med prosessen.

Anonymkode: 3635f...2b9

[Gjest Sansol]

Høres ut som om du har gitt det du kan for å få det til å funke. Men han er ikke med på laget. På tide å ta vare på deg selv nå? Du gjør jo alt allerede, tenk så deilig å styre dagen helt selv uten en voksen-baby på slep.

[AnonymBruker]

Ta med deg barna til Stavanger. Flytt dit 

Anonymkode: a0563...049

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi hvis vi er inne en hel dag så begynner ungene å bare krangle og syte. Og jeg har lyst å oppleve ting med ungene mine i helgene  

ts

Anonymkode: 3132b...e8f

Jo men hvorfor må det skje på morgene? Hadde ikke det vert hyggelig om hele familien gjorde noe sammen? Eventuelt at du legger deg noen timer etter at mannen har stått opp? Kanskje han faktisk er helt utslitt 

Anonymkode: ea04a...ea6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Sånn som du beskriver det, hadde jeg ikke giddet å hatt det. Dere har prøvd mye, ingenting har virket. Jeg går ut i fra at dette forholdet vil gå mot slutten, men det du kan forsøke er å få veiledning hos familievernkontoret. Det kan være veiledning for en siste sjanse til å prøve å prøve å berge forholdet. Men kjenner du at forholdet ikke kan berges, kan det være greit å få veiledning hos en tredjepart for å gjøre bruddet mest mulig skånsomt for dere og barna, og få på plass gode samarbeidsrutiner med en gang.
 

For eksempel vil han jo kunne ha samvær med barna sine, og hva skal til for at du er trygg på at han da vil klare å ta ansvar for barna? Det kan være nyttig å ha en tredjepart med prosessen.

Anonymkode: 3635f...2b9

Takk for tips. 
vi har faktisk hatt to tilfeller av vold, hvor den ene endte i at han fikk en ganske stor bot. Så vet ikke hvordan det vil bli med samvær. Han jobber egentlig to uker på og en av, så det er begrenset hvor mye han kan ha de også. 
ts

Anonymkode: 3132b...e8f

[AnonymBruker]

Herregud! Det er virkelig MYE enklere å være alenemor enn og plages med dette. Hvor faen er verdigheten din kvinne?

Anonymkode: abddc...6c1

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jo men hvorfor må det skje på morgene? Hadde ikke det vert hyggelig om hele familien gjorde noe sammen? Eventuelt at du legger deg noen timer etter at mannen har stått opp? Kanskje han faktisk er helt utslitt 

Anonymkode: ea04a...ea6

Seriøst? Når mener du vi skal gjøre ting, om ikke i 11/12 tiden? Når middag er kl 16, og minste legger seg 18? 
ts

Anonymkode: 3132b...e8f

[AnonymBruker]

Jeg skjønner. Så du har familien din på en annen kant av landet. Da skjønner jeg hvorfor du har prøvd ekstra hardt. 

Kunne du tenkt deg å prøve å leie/kjøpe en leilighet der du bor nå? Det er jo vondt for både barna og han hvis du flytter helt til Stavanger. De trenger jo en farsfigur i livet sitt. 

Det høres ut som du sliter deg helt ut. Han gidder bare ikke. Han kan greie fint å både gjøre husarbeid og stå opp av og til selv i helgene. Det er mulig en ikke kan kreve at han greier samme standard som deg når det kommer til husarbeid osv og det må en leve med. Men å hjelpe til uansett, det burde han. 

Kunne du sagt du gir han en siste sjans til f eks over nyttår? Men da må du mene det og stå for det. Ellers er trusselen helt tom og han skjønner at det er bare noe du sier uten å utføre der. 

Masse lykke til. Det er ikke noe kjekt når slikt skjer når en har små barn og har invitert både tid og energi. Håper han våkner. For det må være noe bra med han siden du har holdt ut i flere år. 

Anonymkode: 52085...391

[AnonymBruker]

Tenk at du lærer barna dine at det er slik menn skal behandle sin kvinne, og at kvinner skal godta dette av sin mann.. hva med å sette barna forran denne mannen et øyeblikk i sin helhet. Alt du gjør nå er å fø en forvokst drittunge

Anonymkode: abddc...6c1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ta med deg barna til Stavanger. Flytt dit 

Anonymkode: a0563...049

Åå, men jeg liker så godt å bo her. Ville helst ha bodd nærme foreldrene mine, men ja. Nytt hus i nytt boligfelt, med barnehagen rett her, turn på toåringen.. huff. Stakkars eldstemann 😞

ts

Anonymkode: 3132b...e8f

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo men hvorfor må det skje på morgene? Hadde ikke det vert hyggelig om hele familien gjorde noe sammen? Eventuelt at du legger deg noen timer etter at mannen har stått opp? Kanskje han faktisk er helt utslitt 

Anonymkode: ea04a...ea6

Altså.... å dra ut kl 10/11 .... det er langt på dag det når man står opp kl6!!

Anonymkode: 685d1...4cb

[AnonymBruker]

Han har ikke skjønt alvoret enda desverre. Og du har vært som et sikkerhetsnett hrle veien. Du burde egentlig gått og lagt deg på eget rom for å få sove sånn at han fikk løse oppgavene på egen hånd. Et klar over at ungene hadde blitt grinete og protestert kanskje, men da hadde han måtta tatt grep sjøl. Når han ikke greier å komme seg på jobb i tide så er han jo håpløs . En mister respekten for mannen når det blir sånn. 

Jeg tror du hadde klart oppgaven bedre alene.  Da slipper en å tenke at at der er en som ikke stiller opp når han har lovet .

Anonymkode: 8ba28...53c