Sliter veldig

[AnonymBruker]

Setter veldig pris på folk som er i 20 årene som kan svare meg på dette.

Jeg er 18 år. Har slitt veldig mye psykisk, og det har gått utover mange ting jeg egt bryr meg masse om. For eks. utdanning, jobb og penger. 

Jeg tar nå vg2 om igjen og sliter like mye som sist gang. Jeg har alltid hatt fast jobb med lønn, men de to siste mnd har jeg vært arbeidsløs. Men utdanningen er det verre med. Jeg ønsker bare å bli ferdig og komme meg videre. Men jeg har så lite motivasjon pga det psykiske har gjort det utrolig vanskelig for meg å møte opp til noe som helst. 

Jeg har mistet helt troen på at det kommer til å bli noe utav meg. Jeg føler jeg aldri kommer til å få meg en utdanning og god jobb. Jeg har drømmen om å en gang i fremtiden kjøpe min egen bolig, men hvordan skal jeg få dette til. Jeg har ingen sparekonto og det jeg har på brukskonto er neppe noe å skryte over. Hvordan kan folk som meg kunne kjøpe seg en bolig innen de er 30 år. Alt av historier om hvordan dere har fått dette til, at dere begynte med absolutt ingenting, men endte til slutt opp med egen bolig og hva enn det måtte være. Dere som kanskje har vært gjennom dette selv eller går gjennom dette nå. Hadde satt utrolig stor pris på om dere hadde delt hvordan dere løste dette og hvordan dere kom dere videre. 

Anonymkode: d32e6...418

[AnonymBruker]

Ikke overtenk! Ro ned og husk du ikke har dårlig tid(for det har du ikke!).

Ta en dag av gangen, lev og nyt årene som ung voksen.

Konsentrer deg om å bli ferdig med skolen du går nå, ta det videre når det er fullført.

Finn deg en jobb som er trivelig og som gir deg det du trenger for å bo billig etc.

Slutt å snakke deg selv ned, slutt å tenke negativt, begynn å se muligheter og ikke hindringer. 

Det ordner seg, men du må forandre tankegangen din.

Lykke til ❤️

 

Anonymkode: 9c5d1...31a

[Ulevik]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ikke overtenk! Ro ned og husk du ikke har dårlig tid(for det har du ikke!).

Ta en dag av gangen, lev og nyt årene som ung voksen.

Konsentrer deg om å bli ferdig med skolen du går nå, ta det videre når det er fullført.

Finn deg en jobb som er trivelig og som gir deg det du trenger for å bo billig etc.

Slutt å snakke deg selv ned, slutt å tenke negativt, begynn å se muligheter og ikke hindringer. 

Det ordner seg, men du må forandre tankegangen din.

Lykke til ❤️

 

Anonymkode: 9c5d1...31a

Takk for svar ❤️

Ts

[AnonymBruker]

Jeg arvet så jeg aner ikke hvor jeg hadde vært uten de pengene.. men jeg ser jo på de aller fleste vennene mine at det går bra.. er 26, de fleste leier av de som er single, men de som har partner har klart å fått kjøpt seg noe. Etter all sannsynlighet så møter du noen innen du er 30 som du kan kjøpe noe sammen med. Alt er lettere sånnsett når man er 2! De fleste får ikke kjøpt seg noe alene før de er 30 hvis ikke de arver sånn som meg, eller har en utdanning og jobb innen det der de tjener flesk, men da har de ofte sykt mye lån i mange år.. 

Én venninne av meg har fått kjøpt seg leilighet nå, hun er 27 og har utdanning som advokat. Til tross for god lønn så må hun leve utrolig minimalistisk i mange år, mest sannsynlig helt til hun får seg en samboer. Bil har hun ikke råd til f.eks. hun vet ikke helt hvordan det skal gå rundt, men hun har troa!

Anonymkode: daaf3...62e

[Ulevik]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg arvet så jeg aner ikke hvor jeg hadde vært uten de pengene.. men jeg ser jo på de aller fleste vennene mine at det går bra.. er 26, de fleste leier av de som er single, men de som har partner har klart å fått kjøpt seg noe. Etter all sannsynlighet så møter du noen innen du er 30 som du kan kjøpe noe sammen med. Alt er lettere sånnsett når man er 2! De fleste får ikke kjøpt seg noe alene før de er 30 hvis ikke de arver sånn som meg, eller har en utdanning og jobb innen det der de tjener flesk, men da har de ofte sykt mye lån i mange år.. 

Én venninne av meg har fått kjøpt seg leilighet nå, hun er 27 og har utdanning som advokat. Til tross for god lønn så må hun leve utrolig minimalistisk i mange år, mest sannsynlig helt til hun får seg en samboer. Bil har hun ikke råd til f.eks. hun vet ikke helt hvordan det skal gå rundt, men hun har troa!

Anonymkode: daaf3...62e

Hjelper utrolig mye å høre dette. Jeg er et nervevrak når jeg tenker på fremtiden, og føler tiden bare flyr. Lenge til jeg er 30, men det går så fort når man er der. Så tusen takk for god svar 💕

[Gjest Mass]

Det viktigste er jo å tro på at man får det til. Kanskje du skal fokusere fullt på det du holder på med nå, og så tar du boligkjøp siden. 

Bare ikke sett deg ned og bli sittende. Reis deg og beveg deg fremover. Du har fullført 1 år, og plutselig har du fullført 1 år til. Du vil bli så glad for at du gjennomførte selv om du helst bare ville gi opp.

[Ulevik]

11 minutter siden, Mass skrev:

Det viktigste er jo å tro på at man får det til. Kanskje du skal fokusere fullt på det du holder på med nå, og så tar du boligkjøp siden. 

Bare ikke sett deg ned og bli sittende. Reis deg og beveg deg fremover. Du har fullført 1 år, og plutselig har du fullført 1 år til. Du vil bli så glad for at du gjennomførte selv om du helst bare ville gi opp.

Prøver å jobbe med motivasjonen. Har disse tendensene til å overtenke alt, også er ting så mye lettere sagt enn gjort. Men hjelper veldig mye med svaret ditt 

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Ulevik skrev:

Hjelper utrolig mye å høre dette. Jeg er et nervevrak når jeg tenker på fremtiden, og føler tiden bare flyr. Lenge til jeg er 30, men det går så fort når man er der. Så tusen takk for god svar 💕

Men når du er 26 sånn som meg, så ser du tilbake på da du var 18 år og tenker. Shit så mye som har skjedd på den "korte" tiden! Det har gått fort, men allikevel ikke. Ting pleier bare å gå av seg selv også vipps så er du 26 år og skjønner ikke hva du bekymret deg for da du var 18. Bare fortsett sånn som du gjør praktisk sett, så er det ingen grunn til bekymring det er ingen som jobber for livet sitt som blir sittende på gata. Men husk å nyt ungdomstiden din samtidig og ikke tenk på det mer enn nødvendig. Det eneste du kan angre på når du blir 30 er at du ikke levde imens du var ung og "dum" men som sagt, fornuften må du fortsette å ha med deg. 

Anonymkode: daaf3...62e

[AnonymBruker]

Spar. Spar og spar. Og nyt ungdomstida di mest mulig. Ta vare på hvert sekund. Og vær takknemlig for det du har og de du har i livet ditt.😀😀😀😀

Anonymkode: bbb3e...3df

[liljene]

Jeg klarte meg greit gjennom vgs frem til siste året. Flyttet sammen med en som ikke var bra for meg, og hadde ingen framtidsplaner. Strøk på siste eksamen på vgs og begynte i fabrikk. Fikk barn, og tenkte at jeg ikke orket fabrikkjobb resten av livet.

Begynte å studere med barn. Ikke å anbefale, men det gikk seg nå til over tid. Flyttet fra barnefaren og er nå utdannet lektor. I dag eier jeg en bil til 200 000,- som er nesten nedbetalt, eget rekkehus og har ok økonomi. 
 

Har du vurdert å kombinere skole og dps? At du tar det deltid mens du får hjelp? 

[Gjest Octavie]

Det viktigste er at du tar hånd om den psykiske helsen din, så kommer alt dette andre etter hvert. Det er fint at du har langsiktige mål, men førsteprioritet nå er helsen din og å komme deg gjennom VGS. 

Jeg har blitt alvorlig psykisk syk under studier og kan til en viss grad relatere meg til det du beskriver. Jeg har store ambisjoner om fremtiden, men jeg er veldig preget av å slite nå og klarer ikke å konsentrere meg om å lese til eksamen. I likhet med deg vil jeg bare bli ferdig med utdanningen, og jeg er lei av at jeg må ta små skritt for å komme meg videre. Mitt hovedmål nå er å klare å se en fremgang i helsetilstanden min, og finne tilbake evnen til å studere for å holde tritt med utdanningen min. Jeg er også et år forsinket, bare det er studier og ikke VGS. 

Jeg ønsker deg masse lykke til, og håper du med tiden oppnår de målene du har satt deg. Uansett er det ikke krise å ikke kjøpe bolig før man er 30 år. Det er det mange som ikke sliter med sykdom som ikke klarer engang. Gi deg selv et lite pusterom. 

[Ulevik]

Akkurat nå, liljene skrev:

Jeg klarte meg greit gjennom vgs frem til siste året. Flyttet sammen med en som ikke var bra for meg, og hadde ingen framtidsplaner. Strøk på siste eksamen på vgs og begynte i fabrikk. Fikk barn, og tenkte at jeg ikke orket fabrikkjobb resten av livet.

Begynte å studere med barn. Ikke å anbefale, men det gikk seg nå til over tid. Flyttet fra barnefaren og er nå utdannet lektor. I dag eier jeg en bil til 200 000,- som er nesten nedbetalt, eget rekkehus og har ok økonomi. 
 

Har du vurdert å kombinere skole og dps? At du tar det deltid mens du får hjelp? 

Nei, det har jeg ikke tenkt på enda. Har vært snakk om at jeg muligens må ta de fagene jeg kan og heller ta opp igjen de fagene jeg trenger som privatist etter vgs. Ettersom det er mange fag jeg ikke får karakter i pga fraværsregelen. Sliter med å møte opp til behandling, da jeg sliter med å gjøre noe som helst, men jobber med saken og satser på å komme meg på beina snapt. 

Det er godt å vite at noen har vært gjennom vanskelige ting og likevel klart å komme seg gjennom det. Hjelper veldig på motivasjonen. Takk for fint svar 😊

 

[Ulevik]

3 minutter siden, Octavie skrev:

Det viktigste er at du tar hånd om den psykiske helsen din, så kommer alt dette andre etter hvert. Det er fint at du har langsiktige mål, men førsteprioritet nå er helsen din og å komme deg gjennom VGS. 

Jeg har blitt alvorlig psykisk syk under studier og kan til en viss grad relatere meg til det du beskriver. Jeg har store ambisjoner om fremtiden, men jeg er veldig preget av å slite nå og klarer ikke å konsentrere meg om å lese til eksamen. I likhet med deg vil jeg bare bli ferdig med utdanningen, og jeg er lei av at jeg må ta små skritt for å komme meg videre. Mitt hovedmål nå er å klare å se en fremgang i helsetilstanden min, og finne tilbake evnen til å studere for å holde tritt med utdanningen min. Jeg er også et år forsinket, bare det er studier og ikke VGS. 

Jeg ønsker deg masse lykke til, og håper du med tiden oppnår de målene du har satt deg. Uansett er det ikke krise å ikke kjøpe bolig før man er 30 år. Det er det mange som ikke sliter med sykdom som ikke klarer engang. Gi deg selv et lite pusterom. 

Setter pris på at du forstår. Det er ikke lett, spesielt når man ikke har psyken på plass. Jeg jobber med det, men det går så sakte og det er vanskelig å føle seg forstått, dermed har motivasjonen også sunket. Men det hjelper å vite at jeg ikker er alene om det. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde ingen planer da jeg var 18. Jeg flyttet til en ny by og studerte bare for å studere. Etter hvert ble jeg mer strukturert, klarte å spare litt (noe som er lurt bare for å ha den tryggheten). Men det viktigste for meg var å nyte veien. Jeg vokste som menneske og fikk et nytt og sunnere nettverk rundt meg. Trolig hadde jeg et snev av sosial angst som i stor grad forsvant av seg selv fordi jeg måtte jo delta i sosiale situasjoner. I løpet av de tre årene jeg bodde i den byen ble det mer klart hva jeg ville, og da flyttet jeg til enda en ny by for å studere videre. Jeg var nå mer voksen og trygg på meg selv. Plutselig fant jeg en kjekk mann på studiet, fikk tilbud om jobb fire dager etter at jeg leverte bachelor, og nå sitter jeg her med familie og et herlig liv. 

Poenget mitt er at mye av dette ble til etter hvert, og veien dit har vært så lærerik og spennende. Ikke la mål og sammenligninger med andre hindre deg i å nyte livet her og nå. Det er veldig få som vet hva de skal bli når de er 18. Hadde noen sagt til meg da jeg var 18 at om tolv år kommer du til å være småbarnsmor og bo i rekkehus hadde jeg nok ledd av dem. Fordi jeg var ikke mentalt klar til å se meg selv i en slik posisjon. 
 

Så nyt veien, plutselig finner du ut hvilken sti du vil svinge over på. Og det er ingen skam i å ombestemme seg heller. Det er lett å tro at alle har alt på stell, men de fleste kjenner nok på de samme følelsene som du gjør. 
 

Lykke til!

Anonymkode: 79193...8b2

[Ulevik]

Tusen takk

Setter så stor pris på at jeg ikke føler meg så alene i alt dette. Håper jeg klarer meg like fint

[AnonymBruker]

Ville du kanskje klart det hvis du ikke måtte møte på skolen hver dag? Er du disiplinert nok til og gjennomføre vgs på alternativ måte. Det finbes muligjeter tilrettelagg for ungdommer som sliter psykisk, med angst etc.. 

Anonymkode: e341e...eb0

[liljene]

7 timer siden, Ulevik skrev:

Nei, det har jeg ikke tenkt på enda. Har vært snakk om at jeg muligens må ta de fagene jeg kan og heller ta opp igjen de fagene jeg trenger som privatist etter vgs. Ettersom det er mange fag jeg ikke får karakter i pga fraværsregelen. Sliter med å møte opp til behandling, da jeg sliter med å gjøre noe som helst, men jobber med saken og satser på å komme meg på beina snapt. 

Det er godt å vite at noen har vært gjennom vanskelige ting og likevel klart å komme seg gjennom det. Hjelper veldig på motivasjonen. Takk for fint svar 😊

 

Du kan allerede nå be om å ta det over to år, hvis du fremdeles er elev. 
 

For meg har yoga og rett kosthold vært til hjelp.