Vennskap i endring til det verre.

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som jeg har kjent i en mange år nå. Vi kommer på en måte fra to ulike klassesamfunn om man tenker økonomi. Hun er ikke rik, men øvre middelsklasse, mens jeg selv er ufør. Likevel har jeg aldri følt at det har hatt noe å si. Jeg har aldri følt meg mindre verd eller dårligere enn henne av den grunn. Vi har hatt våre områder hvor vi har møttes og klaffet veldig godt på. De siste tre årene har jeg gått gjennom mange store og vonde ting i livet. Naturlig nok har det gjort meg sliten og til tider deprimert, noe som garantert har skint gjennom når jeg har snakket med henne. Nå er jeg på vei oppover igjen, etter jeg møtte det jeg føler var et lavpunkt i depresjonen i sommer. 

Men jeg sitter med følelsen av at noe har endret seg med henne. Hun snakker plutselig veldig mye om penger, ting de bruker penger på, feriehus i utlandet noen i familien har, hytter andre i familien har som de låner og lignende. Dette har aldri vært noe emne før. Når hun snakker om meg og mitt liv, så føler jeg hun er nedlatende på en hyggelig måte. Sånn at jeg ikke alltid ser det før i etterkant. Det kommer små stikk om økonomi og ting hele tida. Vi ble ofte invitert dit før, men de siste årene inviterer de seg selv hit i stedet. Noe som gjør at jeg føler de ikke vil ha oss der, men fint kan "snylte" på oss. 

Men så blir jeg så usikker. Er det hun som har endret seg? Jeg som har endret meg? Eller er jeg ekstra nærtagende? Eller har jeg bare begynt å se hvem hun faktisk er nå som jeg har vært langt nede og er på vei opp igjen? Familien hennes har alltid sett ned på meg, men jeg har aldri følt hun har gjort det før. 

Anonymkode: d9e5e...827

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ei venninne som jeg har kjent i en mange år nå. Vi kommer på en måte fra to ulike klassesamfunn om man tenker økonomi. Hun er ikke rik, men øvre middelsklasse, mens jeg selv er ufør. Likevel har jeg aldri følt at det har hatt noe å si. Jeg har aldri følt meg mindre verd eller dårligere enn henne av den grunn. Vi har hatt våre områder hvor vi har møttes og klaffet veldig godt på. De siste tre årene har jeg gått gjennom mange store og vonde ting i livet. Naturlig nok har det gjort meg sliten og til tider deprimert, noe som garantert har skint gjennom når jeg har snakket med henne. Nå er jeg på vei oppover igjen, etter jeg møtte det jeg føler var et lavpunkt i depresjonen i sommer. 

Men jeg sitter med følelsen av at noe har endret seg med henne. Hun snakker plutselig veldig mye om penger, ting de bruker penger på, feriehus i utlandet noen i familien har, hytter andre i familien har som de låner og lignende. Dette har aldri vært noe emne før. Når hun snakker om meg og mitt liv, så føler jeg hun er nedlatende på en hyggelig måte. Sånn at jeg ikke alltid ser det før i etterkant. Det kommer små stikk om økonomi og ting hele tida. Vi ble ofte invitert dit før, men de siste årene inviterer de seg selv hit i stedet. Noe som gjør at jeg føler de ikke vil ha oss der, men fint kan "snylte" på oss. 

Men så blir jeg så usikker. Er det hun som har endret seg? Jeg som har endret meg? Eller er jeg ekstra nærtagende? Eller har jeg bare begynt å se hvem hun faktisk er nå som jeg har vært langt nede og er på vei opp igjen? Familien hennes har alltid sett ned på meg, men jeg har aldri følt hun har gjort det før. 

Anonymkode: d9e5e...827

Du føler venninna di snylter på deg selv om hun har invitert deg mye til henne før? 

Du ser jo tydeligvis ned på henne. Helt ærlig så virker det som dere vokser fra hverandre. 

Anonymkode: 1b11b...7e9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du føler venninna di snylter på deg selv om hun har invitert deg mye til henne før? 

Du ser jo tydeligvis ned på henne. Helt ærlig så virker det som dere vokser fra hverandre. 

Anonymkode: 1b11b...7e9

Før var vi hos hverandre omtrent annen hver gang. Nå er de her i hvert fall 4-5 ganger for hver gang vi er der. 

Anonymkode: d9e5e...827

[AnonymBruker]

Kanskje tenker hun at siden du er ufør er det mer stress for deg å dra noe sted? Jeg er ufør, og setter utrolig pris på de vennene som vil komme hit og ikke bare vil at jeg skal måtte dra til dem, for all reising, selv å kjøre ti minutter, koster meg mye mer enn det gjør for friske folk. Å få besøk er derimot lite stress - mat skal jo lages uansett.

 

Anonymkode: 7d1c4...d36