Kutte kontakt med familie, noen der ute med erfaringer?

[AnonymBruker]

Jeg er i en brytningsfase med familie og kjenner jo noen ganger på at det er deilig, men jeg kjenner også på sorg, savn, bitterhet, forvirring (hvorfor det måtte gå så langt), ensomhet.. ja mange negative følelser. Må bryte da de andre aldri hadde noe interesse for meg, mens jeg gjorde alt for å bli likt og «elsket». Holdt på prosessen ca 1 år. 

får i meg dårlig med mat, dårlig søvn, begynt å miste håret, angst.

noen som har vært igjennom det og kan dele din opplevelse? Alt Negativt, positivt, nøytralt. Kan det bli bedre? Hvordan leve uten familie uten å føle meg altfor «unormal», «alle andre får til familie-liksom».

Anonymkode: 985b6...aec

[AnonymBruker]

Ingen? 

Anonymkode: 985b6...aec

[OnFire]

40 min? 

[AnonymBruker]

Det finnes 100 slike tråder her inne, er bare å søke dem opp.

Anonymkode: 5546b...bb5

[AnonymBruker]

34 minutter siden, OnFire skrev:

40 min? 

 

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes 100 slike tråder her inne, er bare å søke dem opp.

Anonymkode: 5546b...bb5

Ok. 

Anonymkode: 985b6...aec

[Lady1995]

På 22.11.2019 den 20.39, AnonymBruker skrev:

Jeg er i en brytningsfase med familie og kjenner jo noen ganger på at det er deilig, men jeg kjenner også på sorg, savn, bitterhet, forvirring (hvorfor det måtte gå så langt), ensomhet.. ja mange negative følelser. Må bryte da de andre aldri hadde noe interesse for meg, mens jeg gjorde alt for å bli likt og «elsket». Holdt på prosessen ca 1 år. 

får i meg dårlig med mat, dårlig søvn, begynt å miste håret, angst.

noen som har vært igjennom det og kan dele din opplevelse? Alt Negativt, positivt, nøytralt. Kan det bli bedre? Hvordan leve uten familie uten å føle meg altfor «unormal», «alle andre får til familie-liksom».

Anonymkode: 985b6...aec

Skjenner meg igjen. Føler og mye savn.  Har mange i familien min som har trukket seg vekk ifra meg. Så derfor gruer jeg meg til jul

[AnonymBruker]

Jeg måtte bryte med familien min. Det var som du sa vondt, men også godt, satt med de samme følelsene du har samt jeg hadde mye skyldfølelse og dårlig samvittighet. Moren min var ekspert på å gi meg det. 

Men med tiden blir det bedre, mye bedre. Det jeg måtte gjøre var å blokkere dem helt ut av livet mitt, slik at jeg ikke heletiden ble minnet på dem. Når det var tøft måtte jeg minne meg på alt det vonde de hadde gjort mot meg, at jeg hadde det bedre uten dem og at psyken min var mye bedre uten dem. Det er en Sorg prosess man må igjennom, men som regel sørger man ikke over selve familien da man i utgangspunktet aldri har vært en ordentlig familie, men håpet om en god familie. 

Har du noen til å støtte deg til og snakke med? 

Det er tøft, unaturlig, men også nødvendig for noen. ❤️

Anonymkode: 1ad18...82d

[AnonymBruker]

På 22.11.2019 den 20.39, AnonymBruker skrev:

Jeg er i en brytningsfase med familie og kjenner jo noen ganger på at det er deilig, men jeg kjenner også på sorg, savn, bitterhet, forvirring (hvorfor det måtte gå så langt), ensomhet.. ja mange negative følelser. Må bryte da de andre aldri hadde noe interesse for meg, mens jeg gjorde alt for å bli likt og «elsket». Holdt på prosessen ca 1 år. 

får i meg dårlig med mat, dårlig søvn, begynt å miste håret, angst.

noen som har vært igjennom det og kan dele din opplevelse? Alt Negativt, positivt, nøytralt. Kan det bli bedre? Hvordan leve uten familie uten å føle meg altfor «unormal», «alle andre får til familie-liksom».

Anonymkode: 985b6...aec

Hvorfor trekker du det ut sånn? Bedre å bryte tvert og ikke se seg tilbake. Du vil få et mye bedre liv.

Anonymkode: 9a677...ab4

[AnonymBruker]

Jeg har absolutt null og niks kontakt med ett par familie-medlemmer. 

Som barn og ungdom hadde jeg ikke noen særlig muligheter. Jeg MÅTTE ha kontakt med disse menneskene. Men når jeg hadde levd i flere år sammen med dem, så ble det ufattelig enkelt å bryte løs så snart jeg ble voksen nok - og hadde muligheten til å flytte for meg selv. 

Det sies at "blod er tykkere enn vann" men dette er selvfølgelig bare noe forbanna pisspreik!!     

Anonymkode: 4face...205

[AnonymBruker]

Snakk med fastlegen, søk hjelp ❤ Høres ut som at du trenger å snakke med noen.

Jeg har også kuttet kontakten med den ene siden av familien. Jeg opplevde omsorgssvikt i barndommen som har ødelagt store deler av livet mitt. Var likevel godt voksen før jeg klarte å kutte de ut. Jeg har heldigvis min egen lille familie den dag i dag. Det er alltid sårt å mangle familie når alle andre har besteforeldre som stiller opp, men for oss er det ikke noe annet valg enn å være uten. Det blir bedre etterhvert, men snakk med noen så du får det litt bedre.

Anonymkode: 52e4f...4cb