Bli hos kona eller skilles

[En raring]

Hei, dette er en mann på noen og førti som lurer på om han skal flytte fra kona eller ei.

de siste 10-15 årene har det vært lite eller ingen intim kontakt (snakker ikke da fortrinnsvis om sex). Generelt lite komplimenter, kosestund i sofaen eller i sengen. Vi har to flotte og intelligente gutter samt mye materielle ting sammen samt en del felles venner.
vi har over en periode tidligere gått i terapi, vært på partur mm.

som familie og venner (vi er mere venner enn kjærester) funker vi helt topp, men det er ikke noe «spark» i forholdet. Jeg er litt usikker på om det er mulig å bli forelsket igjen, tror dessverre ikke det.

skal vi som snart blir voksne også føle forelskelse eller væte tilfreds med et livløst forhold hvor alt annet en følelsene er i orden.

skal en bli for økonomens, barn, omgivelsene og det praktiske?
ønsker litt råd i sakens anledning 

[AnonymBruker]

Vær tilfreds med et forhold der dere har vennskap. Forelskelse er berusende og deilig, men varer ikke.  Å, du skal være så glad for det du har! 

Anonymkode: 863fb...70f

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon. Dør litt hver dag om man blir, blir et sant helvete om man går.

Og er mangel på sex en sosial akseptabel grunn når alt ellers er på stell??

Mann 45. 

Anonymkode: 5c34c...64d

[AnonymBruker]

Jeg er veldig for skillsmisse i slike saker. Så lenge man vurderer å gå så bør man gå.

Anonymkode: 5f9c6...e62

[AnonymBruker]

Dere kan bevare vennskapet etter skillsmisse. Eg er for at man skal leve mens man kan. En forelskelse varer ikke evig. Men oss som er voksne i dødt forhold bør ta grep. Jeg gjorde det. Du kommer ikke til å angre. Sammen for barnas skyld, ikke kast bort livet ditt på dødt forhold. Livet blir kun bedre etter en skilsmisse, når du vurderer det i det hele tatt☺️

Anonymkode: 9545c...7e0

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vær tilfreds med et forhold der dere har vennskap. Forelskelse er berusende og deilig, men varer ikke.  Å, du skal være så glad for det du har! 

Anonymkode: 863fb...70f

 

Uenig i den. Selvfølgelig går det litt i bølger. Men kjenner en enorm samhørighet og nærhet til mannen. Det er mye fysisk kontakt, klemmer, kos, og holding om natten. Spenning og kribling om vi skal noe spesielt sammen. Savn om vi er fra hverandre noen netter. 

Vi har vært sammen i 18 år. 

Det ville føltes veldig tomt å være i et forhold med en annen person uten å ha dette sammen. Da kunne man jo like så godt vært venner, og møttes nå og da. 

Anonymkode: 01062...607

[AnonymBruker]

Kona di er den første du må prate med.  Fortell akkurat hva du føler og trenger.  Responsen du får gir deg svar på hvilken retning du må jobbe mot.  De fleste trenger å bli sett og føle varme i et forhold. Kan ikke dere gi dette til hverandre , og du tror du kan oppleve det samnen med noen andre , så har du et reellt valg. 

Anonymkode: 39356...9d0

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Og er mangel på sex en sosial akseptabel grunn når alt ellers er på stell??

Du sier jo ikke det til noen andre da. Si at følelsene døde eller noe slikt. Ingen andre enn dere to bør vite detaljer om sexlivet. 

Anonymkode: c9dfb...6f3

[AnonymBruker]

17 minutter siden, En raring skrev:

Hei, dette er en mann på noen og førti som lurer på om han skal flytte fra kona eller ei.

de siste 10-15 årene har det vært lite eller ingen intim kontakt (snakker ikke da fortrinnsvis om sex). Generelt lite komplimenter, kosestund i sofaen eller i sengen. Vi har to flotte og intelligente gutter samt mye materielle ting sammen samt en del felles venner.
vi har over en periode tidligere gått i terapi, vært på partur mm.

som familie og venner (vi er mere venner enn kjærester) funker vi helt topp, men det er ikke noe «spark» i forholdet. Jeg er litt usikker på om det er mulig å bli forelsket igjen, tror dessverre ikke det.

skal vi som snart blir voksne også føle forelskelse eller væte tilfreds med et livløst forhold hvor alt annet en følelsene er i orden.

skal en bli for økonomens, barn, omgivelsene og det praktiske?
ønsker litt råd i sakens anledning 

Hvis dere er enige om at dere bare er sammen av praktiske grunner, kan dere ikke ha noen kjøreregler for at det er lov å møte andre og så bo sammen til barna flytter ut?

Anonymkode: 33fa8...de9

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er veldig for skillsmisse i slike saker. Så lenge man vurderer å gå så bør man gå.

Anonymkode: 5f9c6...e62

Så barnslig og egoistisk. Stakkars barn oppi det hele.

Anonymkode: 17c87...089

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Så barnslig og egoistisk. Stakkars barn oppi det hele.

Anonymkode: 17c87...089

Barnslig og egoistisk faktisk...

Anonymkode: 5f9c6...e62

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna?

Anonymkode: 10677...e7e

[En raring]

Problemet er om jeg kan bli oppriktig glad i en annen person eller om alle følelse har «skrumpet» inn.

kona er kjærlig nok og det ikke problemet, men mottakeren ønsker ikke den oppmerksomheten.

[Gjest Juks]

Du sier jo at dere fungerer godt sammen og det virker som om at dere har det fint. 

Spørsmålet er faktisk hva du oppnår å gjøre det slutt? 

Risikerer du å ende opp ensom, og blir boende for deg selv? Med dårlig økonomi og ulykkelig barn. Kanskje kommer du til å angre deg. Kanskje kommer din kone til å bli rammet av depresjon av det hele. Selv om du jakter den berømte forelskelsen, så er det absolutt ikke gitt i dag at den kommer. Mange, spesielt menn, ender opp som ensomme ulver full av frustrasjon. Så dette grønne gresset du sitter å ser på nå eksisterer kanskje ikke. Faktisk er sjansen stor for at du møter en åker på utsiden av dette!

Du må ta noen runder med deg selv. Jeg tenker at jeg ville vært villig til å gi slipp på mye av det du savner, for å ha et fint partnerskap og familieliv videre. Skillsmissetanker kommer og går som regel, og om et par år så kan det hende dere har en annen hverdag. Jeg mener du ikke skal undervurdere det du har. Tvert imot, så bør du kanskje jobbe med dine egne holdninger rundt dette, og prøve på nytt igjen med å distansere deg fra skillsmissetankene. Prøv å få litt ro igjen. Og gi det tid! Det er da ingen stress, er det?

Men dette er jo helt opp til deg selv. Hvis du ikke føler du har mer å hverken gi eller motta fra din kone, det forholdet dere har og det familielivet dere dyrker sammen, så kanskje en skilsmisse er en god løsning. Men vær obs på fallgruvene likevel. 

Endret 22. november 2019 av Juks

[AnonymBruker]

1 minutt siden, En raring said:

Problemet er om jeg kan bli oppriktig glad i en annen person eller om alle følelse har «skrumpet» inn.

kona er kjærlig nok og det ikke problemet, men mottakeren ønsker ikke den oppmerksomheten.

Hvorfor ønsker du ikke den oppmerksomheten?

Anonymkode: 6432e...b44

[En raring]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gamle er barna?

Anonymkode: 10677...e7e

17 og 22

[En raring]

3 minutter siden, Juks skrev:

Du sier jo at dere fungerer godt sammen og det virker som om at dere har det fint. 

Spørsmålet er faktisk hva du oppnår å gjøre det slutt? 

Risikerer du å ende opp ensom, og blir boende for deg selv? Med dårlig økonomi og ulykkelig barn. Kanskje kommer du til å angre deg. Kanskje kommer din kone til å bli rammet av depresjon av det hele. Selv om du jakter den berømte forelskelsen, så er det absolutt ikke gitt i dag at den kommer. Mange, spesielt menn, ender opp som ensomme ulver full av frustrasjon. Så dette grønne gresset du sitter å ser på nå eksisterer kanskje ikke. Faktisk er sjansen stor for at du møter en åker på utsiden av dette!

Du må ta noen runder med deg selv. Jeg tenker at jeg ville vært villig til å gi slipp på mye av det du savner, for å ha et fint partnerskap videre. Skillsmissetanker kommer og går som regel, og om et par år så kan det hende dere har en annen hverdag. Jeg mener du ikke skal undervurdere det du har. Tvert imot, så bør du kanskje jobbe med dine egne holdninger rundt dette, og prøve på nytt igjen med å distansere deg fra skillsmissetankene. Prøv å få litt ro igjen.

Men dette er jo helt opp til deg selv. Hvis du ikke føler du har mer å hverken gi eller motta fra din kone og det forholdet dere har, så kanskje en skilsmisse er en god løsning. Men vær obs på fallgruvene likevel. 

Takk for godt råd, prøver å tenke positivt også. Hun er en pen og hyggelig dame i tillegg 

[Gjest Dævendøtte]

Du er fortsatt ganske ung (mange år igjen i følge statistikken) og må gjøre noe med situasjonen deres.

Enten må dere prøve å finne tilbake til hverandre, eller så må dere skilles. For å leve sånn i kanskje 30 år til, det er ikke sånn det skal være! 

[En raring]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor ønsker du ikke den oppmerksomheten?

Anonymkode: 6432e...b44

Har ikke følelsene for vedkommende og føler meg kald ved berøring

[Gjest Juks]

10 minutter siden, En raring skrev:

Takk for godt råd, prøver å tenke positivt også. Hun er en pen og hyggelig dame i tillegg 

Jeg ber deg iallefall vurdere situasjonen nøye. Husk på farene ved å ende opp singel og ensom ved å gi slipp på familien nå. Forelskelse er ingen menneskerett, selv om det hørtes brutalt ut. 

Jeg tilføyde innlegget mitt i ettertid: Hvorfor stresse med dette? Kan du ikke bare se det an, gi det litt tid? Sondere tankene litt, få roet ned sinnet ditt, og kanskje kjøre en "risikoanalyse" ved dette. Tenk på alt du har å tape, ikke bare henne. Tenk på alt du ønsker deg, hvor realistisk er det at dette blir innfridd? 

Jeg anbefaler deg å slappe av litt. Nyt jula og kos dere. Over nyttår kan du ta deg en prat med henne om dette. Involver henne, si det som det er. Hun fortjener å vite om det, gjør hun ikke? Kanskje kan hun bistå, kanskje blir det bedre bare ved å dele tankene? Du bør iallefall ikke forlate henne der hun er uviten om dette, og ender som sjokkert. Hun fortjener ikke det! Så ta ansvar, og ta vare på henne også oppi alt dette! 

Å gjøre noe forhastet med ødelegge både familielivet, økonomien og henne, fordi du skulle ut å forelske deg igjen. 
...Og så skjedde ikke sistnevnte. 
Det er den verste løsningen du kunne fått på denne situasjonen, er det ikke?

Endret 22. november 2019 av Juks