Når bør man bli bekymret for mørk og dyster barnefantasi?

[AnonymBruker]

Ref. ungdommene som de siste årene har vært besatt av drap, tortur og lignende og som har myrdet jenter. For eksempel Sunniva på Sørlandet og Iris på Vinstra.

Jeg vet om flere gutter mellom alderen 8-12 som er svært opptatt av tortur og drap. Jeg vet ikke hva de ser på hjemme, men man kan jo lure. Hvor går grensen mellom barnefantasi og bekymring? Jeg føler nemlig at det er bekymringsverdig.. Foreldrene er tilsynelatende oppegående mennesker, god økonomi og høy utdannet. Jeg har inntrykk av at de er ganske ettergivende og på mange måter ikke har helt kontroll på hjemmebane..

Anonymkode: da719...767

[AnonymBruker]

Hva lurer du på?

Anonymkode: 6301c...a4b

[AnonymBruker]

Du må huske på at det er forskjell på tanke og handling, og dette er en vurderingssak. Vanligvis så ligger det noe mer bak, enn underliggende årsak som gjør at noen velger å drepe eller torturere - f.eks en psykisk lidelse eller noe annet.

Det er vanligere å fantasere og tenke at man ønsker å drepe eller skade noen, enn man tror. Folk prater bare ikke om det.

Grunnen til at de fleste ikke går til handling - er fordi de er rasjonelle og vet at det ikke er etisk riktig. Har man en alvorlig psykisk lidelse, tenker man jo ikke rasjonelt. Så lenge det ikke ligger en psykisk lidelse eller en annen underliggende årsak, så tror ikke jeg at du skal være så bekymret.

Når jeg var yngre fantaserte jeg om å tenne på kirker, drepe, kvele og knivstikke folk. Men jeg har enda ikke blitt kriminell i voksenalder. Rullebladet mitt er helt rent, og jeg lider ikke av en diagnose. Man må ta det barn sier med en klype salt, samtidig må man ta det på alvor hvis barn forandrer atferd. Som sagt så er det en vurdering.

 

 

Anonymkode: 2b4ec...2e2

[AnonymBruker]

Kjenner en del i 40 årene som ser kun på krim tv og krimserier og er veldig opptatt når ting skjer i virkeligheten. Skal vi være bekymret? 

Anonymkode: 16bd6...a14

[atropos]

Jeg elsker true crime og krim på TV.  Slik har jeg vært siden jeg var ganske liten. Pappa abonnerte på et krimblad da jeg var liten ( kriminaljournalen?!) som beskrev ekte forbrytelser og jeg slukte de. Leste de ihvertfall da jeg var tolv... leste american psycho da jeg var 13. Elsket stephen kingbøkene.... 

jeg er nå en normalt oppegående person med mann og tre barn. Jobber som lærer og har ingen tanker om å drepe noen. Hører på en hel haug med true crime podcaster da 😅 

 En interesse for det morbide er i seg selv er ikke et problem, men hvis de barna du beskriver begynner å plage dyr eller tenne på ting bør du reagere.