Depresjon grunnet ensomhet

[AnonymBruker]

Jeg er en jente på 25 år som de siste årene har blitt mer og mer ensom. Venninnene mine har barn og er opptatt med sitt, og jeg sitter igjen uten noen. Har heller ikke familie som bryr seg stort, en mor som ringer en gang i uken og en far som jeg aldri snakker med. Er noen andre i samme situasjon og har tips til hva jeg kan gjøre? Sitter nesten alltid alene i helgene og ukedagene, og opplever en følelse av tomhet. I tillegg er jeg veldig trøtt og sliten noe som har vart lenge. Noen dager er jeg så sliten at jeg ikke klarer jobb, og føler meg mislykket pga dette også. Har prøvd å presse meg selv men den siste uken har det kommet verre tanker som at livet mitt har ingen mening, at jeg ikke er noe spesielt og at ingen bryr seg. Dette er klassisk før jul og lignende.. Vet jeg kan prøve å få nye venner men er vanskelig når man er så "gammel". Hadde samboer før men det ble slutt for ett års tid siden, og føler det hadde hjulpet mye å ha en å dele livet med. Samtidig føler jeg at jeg ikke har noe å gi av meg selv. Råd?

 

Anonymkode: b71ad...b10

[AnonymBruker]

Det er mange ensomme mennesker, og mange uten sosialt nettverk. Det beste er vel å akseptere at det er sånn. Eller aktivt gjøre noe for å endre det. Kanskje du kan snakke med en psykolog for å finne løsninger? Personlig er jeg ikke sosial selv, men det går greit. 

Anonymkode: ccd85...335

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er mange ensomme mennesker, og mange uten sosialt nettverk. Det beste er vel å akseptere at det er sånn. Eller aktivt gjøre noe for å endre det. Kanskje du kan snakke med en psykolog for å finne løsninger? Personlig er jeg ikke sosial selv, men det går greit. 

Anonymkode: ccd85...335

Ja skjønner det er mange, men det er vanskelig å akseptere at det er slik når det får meg til å bli deprimert. Er selv ikke noe spesielt sosial men savner jo å ha noen å dele ting med. Kan syns det er godt å være alene etter jobb, men helgene hadde det vært fint å ha noen å finne på noe med. Har prøvd å få psykolog, har ventet i over 1 år nå på henvisning

Anonymkode: b71ad...b10

[AnonymBruker]

Dette høres ut som en lei situasjon å være i❤️

Bor du i bygd eller by? Finnes det fritidsaktiviteter, foreninger eller kurs som du kan delta på? Dersom man ikke finner seg nye venner på jobb i voksen alder, så er ofte en felles interesse/hobby som skal til. Kanskje turistforeningen arrangerer turer, det finnes en strikke-, danse-, jegerprøve-, eller språkkurs som du kan delta på?

Om ikke det så engasjer deg i frivillig arbeid! Besøksvenn, dyrebeskyttelse, røde kors eller lignende.

Kan du inntil du får psykologtime, gå til fastlegen din for samtaler?

Anonymkode: de399...e73

[AnonymBruker]

Ensomhet er en vond følese,en følese det er mulig å komme seg ut av. Kjent på det flere ganger gjennom livet. Min beste medisin er å presse meg til å gjøre det jeg pleier å gjøre,selvom det kan virke håpløst. Gå på jobb,gi av deg selv til andre,kanskje en frivillig orginasjon.kjenn på følesen at du er viktig for andre sårbare mennesker. Ikke isolere deg, fokusere på jobb,studier. Blir man for selvsentrert kommer depresjon og ensomhet raskt. Ta intiativ til å treffe venner,ikke vent på at andre skal invitere deg.

Anonymkode: 140aa...a8b

[AnonymBruker]

Fastlegen må henvise til psykolog med en gang, da har det skjedd en feil. Har aldri hørt om noen som må vente mer enn et år, du kan purre på det.

Anonymkode: ccd85...335

[MrPilo]

Vil bare si med egen positiv erfaring at det lar seg gjøre å få venner i voksen alder. Jeg er mann på 45 og ble via en kollega kjent med hennes venninne. Det viser seg at kollegaen min og jeg ikke har så mye til felles, men hennes venninne er nå en av mine beste venner. Vi drar på mye forskjellig sammen. 

Så mitt beste tips er å se seg rundt blant bekjente, og å involvere seg i noe på fritida. 

 

Jeg tenker av og til på hvor man får nye bekjentskaper på fritiden. Jeg tror det er veldig liten sjanse for å bli kjent med noen på et treningssenter for eksempel. Eller på et yogasenter. Begge de to nevnte stedene er det sånn 'rett inn - rett hjem konsept' uten særlig sjanser til å bli kjent. 

Hvis man istedet blir med i en forening... Røde Kors? Danseklubb og samtidig engasjere seg i styret for eksempel?.. Da åpner det seg sjanser for bekjentskaper. 

Men vær uansett tålmodig. Mange har det travelt i voksen alder med familie/barn. 

Hilsen 45 åring som har personlig erfaring med depresjon men har det ganske så bra nå. 

Endret 22. november 2019 av MrPilo