Er jeg stygg.........?

[Gjest L@dy in red]

Jeg har to barn på henholdsvis 6 og 11 år. Gutt og jente.

Vi bor i en tre-3 roms leilighet, så barna deler et lite rom sammen.

Når det gjelder legge tider, så legger jeg den yngste kl. åtte på hverdager og eldsteman kl. ni.

Det hender seg innimellom at at de må legge seg samtidig av flere grunner, og da vet jeg at det bare blir bråk vist de ligger på samme rom. Så jeg legger derfor yngstemann på mitt rom for å få ro.

Eldste mann som sover lett og urolig må ligge på sitt eget rom og jeg har forklart at hun ikke kan ligge på mitt rom pga. det, og at jeg i tillegg sover urolig.

Har prøvd dette før, og når vi begge ligger svært urolig, så sier det seg selv at det vil bli minimalt. Hun blir sur av at jeg er urolig som ikke gjør det noe bedre.

Jeg skjønner at hun opplever det som urettferdig at hun aldri får sove på mitt rom, men har forklart henne det.

Skal innrømme at jeg få litt dårlig samvittighet, men prøver å tenke på søvnen og.

Er jeg stygg/ urettferdig med den eldste? Hva ville dere gjort, noen som har noen råd?

[LilleMy]

Har du en ekstra madrass (og plass til den) du kan re opp til eldstemann på ditt rom, løser vel mye seg....

Sånn har i alle fall vi gjort det, jeg klarer ikke "min lille mark" i sengen gjennom hele natten!

[Gjest l@dy in red]

:oops: Herre gud at det går an. At jeg ikke har tenkt på det før. Det er jo ganske trangt på soverrommet vårt da, men satser på at det går bra.

[LilleMy]

Men så fint at du spurte akkurat her da! Det er jo noe av det som er så flott med KG, her er det mulig å få råd om det meste !

Sov godt !

[Charmina]

[Letti]

Begge gutta mine kan være redde ved uvær og da spør de om og få sove hos meg.

Dette er spesielt hvis gubben er på nattevakt.

Men ingen av dem får sove i senga mi for da får ikke jeg sove. Så enten så ligger jeg på madrass på gulvet og de i senga eller hvis bare en av de skal ligge inne hos meg legger han seg på gulvet på madrass.

Fungerer kjempefint.

[Gjest Embla s]

Men hvis begge vil ligge i sengen din, og eldstemann våkner av at du legger deg/ligger urolig, så hvorfor kan ikke du legge deg i sengen hennes de nettene? Det er vel ikke snakk om hver natt? Da sparer du jo alle for dårlig søvn.

Jeg ville vært forsiktig med å opprette en seng til på soverommet, tilslutt sover dere der hver natt, alle tre..

[millemei]

Det beste hadde vært om begge barna ble lagt på eget rom, og ditt rom ble barnefri-sone. Bortsett fra hvis de er syke, bør barna ligge på sitt eget rom. Når barna er så store bør det gå fint å legge dem på samme rom. Min bror og jeg bodde også på samme rom da vi var små. Mamma løste plassproblemet med å henge opp en stang midt i rommet med et forheng, så vi på en måte fikk vårt eget rom. Å begynne med madrasser og styr og ha det ene barnet inne hos deg, synes ikke jeg er så heldig.

Jeg synes det er viktig med klare retningslinjer for barna når det gjelder legging. Når det er natt å er det natt, og det på eget rom i egen seng. Det er utrolig hvor lite spetakkel det blir av det når barna kommer inn i den rutinen og skjønner at slik er det bare. Det er bare vi foreldre som skaper uvanen med å få ødelagt nattesøvnen vår fordi vi lar barna bestemme, og tripper rundt i håp om mest mulig ro rundt oss.

[kitty]

Min mening er at barn som har lyst/er redde av og til godt kan få ligge på foreldrenes rom.

Selv lå jeg på mine foreldres rom til jeg var en 10-12 år og det er nok ikke å anbefale. Ikke skjønner jeg hvordan de klarte det, men...jeg hadde det jo fint i allefall.

Ja, selvfølgelig blir det alltid bedre av faste rutiner, men det må jo være mulig å av og til høre på barnet. Og det å nekte en, men la den andre få lov syns jeg er ganske uretferdig gjort.

[Gjest L@dy in red]

Hei takk for mangen gode svar. Jeg har bare en liten leilighet på 63 km og ungene deler et lite rom på vel 8-10 km. Ungene legges alltid på rommet sitt, men min sønn har det med å komme inn til meg nesten hver natt. Som regel så får han ligge fordi han får mareritt. Får dårlig samvittighet av ikke å la ham ligge på rommet mitt da.

Problemet er at dette er blitt en vane, det er nok meg som må sette ned foten tenker jeg . Han har nok ikke mareritt hver natt. Tror heller jeg må være på rommet hans til han har sovnet igjen.

Men det er den dårlige samvittigheten min da. Men den skal jeg nok ikke ettergi meg for.

[Mrs. K]

Hva med om det største barnet får lov en gang i blandt f.eks i helgen? Jeg har selv en 15-åring som stadig kan huske hvor uretferdig det var at hun som den største ikke fikk de samme "godene" som minsten.

Du skriver at barna deler et lite soverom. Det blir mere bråk på et lite rom enn på et stort (min erfaring da). Kunne det tenkes at dere byttet soverom så at du får det minste og barna deler det største?

Hilsen Trille

[Gjest L@dy in red]

du har nok rett i det at det vil føles urettferdig for eldstemann. Jeg har alltid tenkt på at ungene skal ha det største rommet, men det var helt til vi flyttet inn i leiligheten. Det største rommet er vegg i vegg med stuen og hun sover lett, så det skal ikke mye til før hun våkner, og det opplever jeg som et problom.

En annen årsak er at det er ikke plass til min dobbel seng på det lille rommet, det er så smalt. Og jeg har en seng på 220*150.

Blir liksom så håpløst dette her uansett hvordan man snur og vender på det.

Jeg har kommunal leilighet, og har ikke annet valg enn å bli boende.

[Gjest tinina]

finn deg en type med villa da

[Gjest Anonymous]

finn deg en type med villa da

Kjempelurt!

[amarq]

Så i et ukeblad en gang en familie på ti som hadde laget fellesseng (madrass i hele rommet). Der sov foreldrene og alle åtte barna. Høres ikke det koselig ut da?

[Gjest flåpakly]

At trådstarter har en dobbeltseng som ikke passer inn i det minste rommet, synes jeg er et herlig usaklig argument for ikke å bytte om på rommene! Det går da an å kvitte seg med den og skaffe mindre seng om du er singel?

At det er lytt inn til stua er selvsagt et større problem. Men hva med å lydisolere den veggen litt, og så lage en slags "delt løsning" for barna på det store soverommet?

Husk på at klesskap isolerer også lyd...

Men, jeg vil også si at ikke alt i verden kan være rettferdig, selv om man gjerne vil. Hva med å minne eldstemann om at h*n faktisk var enebarn en stund, og det vil ALDRI det yngre søskenet kunne oppleve?

[Mrs. K]

Jeg synes også at du skal bytte ut sengen og la eldstemann sove lengst borte fra veggen til stuen.

Man kan venne seg til å overhøre lyder fra stue, tv, radio o.s.v.

Da jeg begynte å sove sammen med min mann snorket han så mye at det hadde skremt andre bort og det ble lite søvn på meg. Jeg sa til meg selv hver kveld før jeg sov at "Trille, han snorker bare. Du behøver ikke å våkne av det - bare våkne hvis det blir brann, innbrudd eller hvis barna blir syke". Det fungerte som bare det.

Hvis du ikke har plass til en dobbeltseng på det lille rommet hvordan kan 2 barn så få plass :klø: Jaja jeg har hørt om køyeseng, men plass til leker, venner, trekke seg tilbake og være litt alene med sitt?

Hilsen Trille