Må jeg fortelle hvorfor jeg trenger å låne?

[AnonymBruker]

Har havnet i en kjip situasjon og trengte å låne et par tusen i ca 3 dager. Jeg har økonomien på stell, men nå har det skjært seg helt med sykdom i nær familie og alt. Jeg gikk til bestevennen min og fikk beskjed om at jeg kunne låne, men måtte fortelle hvorfor så skulle han/hun  avgjøre om det var gyldig nok grunn. Jeg følte ikke for å prate om saker som egentlig ikke er mine, så jeg spurte en annen venn og fikk låne med en gang.

Nå lurer jeg på om vennen min gjorde rett og burde jeg forklart meg?

Anonymkode: af536...b01

[AnonymBruker]

Et par tusen er mye penger å låne ut, jeg ville ikke lånt et par tusen til noen som ikke fortalte meg hvorfor de trengte de pengene. Jeg hadde ikke lånt noen så mye penger til hva som helst, eller hvem som helst. Ville bare vurdert det dersom det var snakk om en svært god venn, og pengene skulle brukes til noe som var helt nødvendig.

Likevel ser jeg egentlig ikke at noen av dere gjorde noe feil her. Vennen din ville ikke låne bort penger uten mer informasjon, det må være helt greit. Du hadde ikke lyst til å gi mer informasjon, og trakk derfor tilbake spørsmålet om å få låne pengene, noe som også må være helt greit. 

 

Anonymkode: 56465...43b

[annebanane]

Det er helt legitimt å spørre om en grunn. Spesielt når det er snakk om en større sum. Alt for mange feilprioriterer pengene sine, og å bidra til eventuelle feilprioriteringer hjelper ingen. I tillegg er det en måte å finne ut av tilbakebetalingsevnen til personen. Flere burde faktisk være mer kritiske til utlån. 

At du ikke følte for å forklare deg er greit. Det er ikke feil. Bare forvent at folk flest spørr om grunn når du spørr om penger. 

 

[nordicfox]

Står respekt i dere begge to synes jeg. Du for å ikke ville utlevere andre og vennen din for å tørre å sile ut en låneforespørsel på egne kriterier. Altfor mange låner bort penger de ikke har råd til å miste og hvis tilbakebetaling blir forsinket eller manglende, skaper det store rifter i vennskap. Viktig å være kritisk. 

[AnonymBruker]

Selvsagt kan vennen din sette betingelser for hva som skal til for at du skal få låne pengene.. det er helt opp til ham. Så er det helt opp til deg om du vil møte dem og få låne, eller heller velge å la være.

Jeg låner ikke ut penger. Det er drepen for vennskap. Om bestevenninnen min spurte om noe sånt, hadde hun måttet begrunne det, med en skikkelig god grunn, før det var aktuelt.

Anonymkode: acbd8...3ef

[AnonymBruker]

Ja, jeg synes det er rettmessig å spørre. Jeg forstår at du holder tilbake med å fortelle, men samtidig ville jeg ha forventet at en venninne hadde åpnet seg til meg om grunnen hvis jeg ble spurt om å låne ut så mye. 

Anonymkode: 06740...345

[Million]

Hvis en venninne eller venn kom til meg og skulle låne noen tusenlapper, hadde jeg antageligvis spurt om det samme. Jeg gidder ikke ta risken og låne ut penger til noe som kanskje bare er vås og sløseri. Men om det gjaldt en uventet stor regning på rørleggerarbeid hjemme f.eks, så kunne jeg lånt han/hun pengene, hvis vi hadde en plan for når og hvordan tilbakebetalingen skulle skje.

Generelt er jeg uhyre skeptisk til å låne bort penger eller verdigjenstander til venner. Det kan fort bli uvennskap av det om noe skjærer seg mht tilbakebetalingen.... og skal man tro innlegg her på KG, så skjer det rett som det er.

[SoWhat?]

Jeg hadde aldri spurt om grunnen om det var en venn. På den annen side ville nok de jeg kjenner fortalt hvorfor da. Men jeg sitter ikke som en autoritet over venner og avgjør om de bruker penger rett eller ikke!  De får låne uansett, og de betaler tilbake. 

[AnonymBruker]

Ja.. jeg har en annen oppfattni g av hva som er verdt å låne penger for å ikke. Hadde en venn av meg kommet og spurt om å låne 2000 kr. Som faktisk er endel penger. Og begrunnet det med at han/hun skal på fylla til helga eller bare ønsker seg nye sko. Hadde jeg sagt nei.. det handler om prioriteringer. Men dersom en viktig regning eller anbet som mat og sånn kunne jeg lånt vekk noe eller kjøot det du hadde trengt for perioden. Så kunne du gitt tilbake pengesummen det kostet når du fikk mulighet. Men man spør heller ikke hvem som helst. Jeg fikk juling av min far som 14 åring fordi jeg spurte om å lpne 200 kr til noe tull å vas. Han visste ikke at det var tull og vas, men det var frekt nok å spørre. Så.. jeg synes det er ganske småfrekt av deg å reagere negativt på at den du ønsker å låne penger av forventer å vite hvorfor. Du burde heller være nokså ydmyk og være taknemlig for at du ikke fikk direkte nei. Eller?

Anonymkode: 740c4...bb1

[The Kitten]

Jeg ville heller ikke lånt ut penger uten å vite hva de gikk til.

[AnonymBruker]

Hadde en venn kommet og spurt om å låne  2000,- så hadde jeg ikke trengt å vite grunnen. Ville ikke falt meg inn og spurt heller Om dette er en venn som ikke har for vane å låne penger av neg så hadde jeg vippset og ferdig med det. Vil tro denne vennen ikke hadde spurt om det ikke  var helt krise. Og 2000,- er da virkelig  ikke mye penger. 

Anonymkode: 936f2...022

[AnonymBruker]

Hvis noen hadde spurt meg om å låne 2000 kr hadde jeg spurt helt klart spurt hvorfor. Syns ikke det er så unaturlig. Hadde ikke krevd noen detaljert forklaring, men syns jeg har krav på et svar hvis jeg skal fungere som bank

Anonymkode: af258...883