Hvilke bøker har gjort størst inntrykk på deg noensinne?

[Gjest supernova_87]

Det er et enkelt spørsmål. Skriv om den/de bøkene som har hatt mest innflytelse på deg og ditt liv ved at du leste dem. Altså ikke bøker som har en politisk eller samfunnsmessig betydning, men der innholdet endret noe i ditt liv, eller gjorde sterkt inntrykk. Dersom det har et videre perspektiv ta med det også. 

Skriv litt om hva de endret for deg, eller hva det var som var så stort. Gjerne uten konkrete spoilere. Så kan vi bli inspirert av hverandres gullfunn i den litterære verden så vi kan finne nye bøker å lese. 😊

[SM30]

Morsom tråd

Shantaram sitter faktisk fortsatt igjen, men jeg ønsker å trekke frem "Thinking fast and slow" og boken jeg leser nå, "Mastery".

 

Jeg leste Thinking fast and slow da den kom ut i 2011 under studietiden i England. En kamerat på LSE anbefalte den da de hadde brukt den i et fag han leste. Jeg hadde aldri før lest noe så gjennomarbeidet og lite flåsete som det Kahnemann gjør i denne boken. Jeg slukte alt og spesielt kapitlene om "biases" (hva er et godt norsk ord her?). Jeg baserer fremdeles en del av mine tilnærmelser i jobb og privat på hvordan Kahnemann forklarte at mennesker tenker. Kort eksempel; Hvis jeg spør om Gandhi ble 110 år vil du svare "vås" men hvis du etterpå skal tippe faktisk alder vil du underbevisst velge et høyere tall en dersom jeg hadde spurt om du trodde han ble over 60 år - et "Anchoring bias". 

Boken var så lærerik og interessant med biter av historie fra Kahnemanns liv at jeg har lest den to ganger og blar fremdeles i den med jevne mellomrom. Hva syns dere om boken??

 

Jeg begynte nylig på "Mastery" og selv om jeg ikke har fullført boken ennå(!) har den allerede gitt meg vanvittig mye å tenke på. Jeg har for eksempel lenge vært "flytende" i hva jeg ønsker i livet og hvordan jeg arbeider, dette tar boken opp. Boken tar for seg hvordan mestere i forskjellige felt (les Mozart, Darwin, Einstein) faktisk ble nettopp det, mestere og dermed oppnådde Mastery innenfor sin gren. Nei det er ikke medfødt og nei de er ikke genier per definisjon. Ønsker ikke å spoile noe, men boken gir noen ganske signifikante åpenbaringer basert på hvordan hjernen og mennesker opererer og hvordan vi med relativt små grep kan oppnå en høyere form for mestring innen et valgt felt enn det mange noensinne oppnår.

Noen som har lest denne?

[AnonymBruker]

Alltid greit når TS bidrar først, siden det er h*n som drar i gang.

Anonymkode: f9dc0...ffb

[Jadzia]

Idas dans. Den er så vakker og trist på en gang. Utrolig godt skrevet og full av følelser.

[AnonymBruker]

Eat pray love. Sluttet i jobben og reiste jorda rundt. Lærte et nytt språk. Livet mitt endret seg, og jeg fant alt jeg noensinne kunne håpet på. 😍

A hope more powerful than the sea. Jeg gråt og gråt og gråt..

Anonymkode: 60bab...185

[AnonymBruker]

Nattevakten av Sarah Waters. Den er bare helt fantastisk fin. 

Anonymkode: 13a85...2c1

[AnonymBruker]

I barndommen hatet jeg å lese, sånn virkelig. Jeg lærte det ikke før jeg var rundt 9 år og alt av lesing var et ork. D jeg var 12, nesten 13 år begynte jeg å lese sagaen om isfolket. Det ga meg leseglede, jeg kjøper bøker ofte og elsker å forsvinne inn i alt av bøker. 

Anonymkode: aa125...e3d

[Kågebruker]

[Ogle]

The Lovely Bones

Var en veldig spesiell bok om ei jente på 14 som ble myrdet på 70-tallet, og alt var skrevet fra hennes synspunkt, selv etter at hun var død og gått "videre". Så filmen senere, og den forandret meg som person. 

[blåtimen]

Så fin tråd, @Rainstorm! Her er mine innspill:

Som barn gjorde Anne Franks dagbok stort inntrykk på meg. Jeg kjøpte den på mammutsalg for 20kr da jeg var 9 år og leste den veldig mange ganger på et par år. Den åpnet øyene mine for verdens urettferdighet og ga meg mer innsikt og empati, føler jeg.

Sapiens av Yuval Harari var også en øyeåpner. Den endret perspektivet mitt ganske drastisk, jeg innså hvor innmari ubetydelig vi er i den store sammenhengen og at alt vi tror er sant egentlig bare er kunstige konstruksjoner i vårt eget hodet. Fascinerende bok.

Bli hvis du kan-trilogien av Helga Flatland gjorde stort inntrykk på meg, jeg gråt masse. Det er vanvittig imponerende hvordan Flatland går inn i menneskers sinn og så godt kan sette ord på følelser og tanker vi kan oppleve. Hele historien og karakterene er selvsagt bare fiksjon, men de føltes så enormt ekte pga Flatland sin fantastiske skrivekunst. Så den påvirket vel egentlig mer mitt syn på hva god litteratur kan være og gjøre, enn å påvirke selve livet mitt kanskje. 

Siste bok jeg vil nevne er 1984 av George Orwell. Den rystet meg skikkelig, jeg var helt satt ut i flere dager etterpå. Utrolig bra bok. Vet ikke helt hva jeg skal si om den, så jeg anbefaler heller alle å lese og oppleve den selv.

Endret 22. november 2019 av blåtimen

[Gjest supernova_87]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alltid greit når TS bidrar først, siden det er h*n som drar i gang.

Anonymkode: f9dc0...ffb

Skal bidra vettu, men selv synes jeg det er dumt med eviglange hovedinnlegg så tenkte å ta det i ett etterpå, men så ble det travelt her. 🤣 Kan hende jeg misforstod deg men oppfatter ditt innlegg som unødvendig og surmaga og avsporing og sånt er det null plass til her. 😁

[Gjest supernova_87]

@SM30 så kjekt å lese erfaringen din! Har lenge tenkt jeg skulle lese Thinking fast and slow men har enda ikke kommet meg i gang, men Mastery har jeg aldri hørt om. Men høres ut som noe jeg kan like, nettopp dette med hvorfor noen blir enere er interessant. Handler det bare om å bestemme seg for et tema liksom, jeg flyter hit og dit jeg også. Skriver den ned på leselista!

@blåtimen alle bøker jeg har hørt om. Selv leste jeg dessverre bli hvis du kan reis om du må på helt feil tidspunkt så selv om det var min type bok mista den meg. Kanskje jeg prøver igjen. Sapiens har jeg hørt om men ikke visst helt hva var. Den går definitivt ned i leselista etter anmeldelsen din, alt som minner meg om hvor ubetydelig jeg er er gull! 😅

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Rainstorm skrev:

Skal bidra vettu, men selv synes jeg det er dumt med eviglange hovedinnlegg så tenkte å ta det i ett etterpå, men så ble det travelt her. 🤣 Kan hende jeg misforstod deg men oppfatter ditt innlegg som unødvendig og surmaga og avsporing og sånt er det null plass til her. 😁

Du misforstod i så fall:-).

Boken som gjorde mest inntrykk her er "Det angår også deg" av Herman Sachnowitz. Skrevet av en som opplevde dødsleirene.under 2. verdenskrig.

Anonymkode: f9dc0...ffb

[Gjest supernova_87]

Stoner av John Williams. 

Det er en av de bøkene som har rystet meg. På noen måter er den boka litt kjedelig, klarer ikke helt beskrive det. Traust. Men jeg elsket den tvers igjennom. Uten å si for mye om selve innholdet så var figuren Stoner en som var prinsippfast til en feil. Han stod ved kona si selv når han ikke burde. Stod ikke opp for seg selv fordi han mente han burde stå med kona, for stakkars henne. Jeg respekterte ham, samtidig som jeg synes han var veik. Det var noe med funderinger rundt hvorvidt man må være den man ER selv om den man er ikke er den man VIL være. En gjennomgripende erkjennelse i meg gjennom den boken at INGEN kommer til å gi deg det du vil ha, eller la være å tråkke over grensene dine, om ikke DU synliggjør dem. Man må gi seg selv livet. Og noen ganger kan det innebære å gjøre ting som er helt mot det du egentlig tror på. Stoner blir brukt og hans liv går til spille (i følge meg) på å være tøffel, og det hjalp meg i eget liv, for jeg ville ikke være sånn. Hans usedvanlige karakter og liv bortkastet, ubrukt potensial. Samtidig den ettertanken, kanskje troskapen mot SEG SELV gjorde det verdt det? For hva tror man mest på, og hvem/hva er man mest tro mot? Å gjøre det riktige kan bli veldig feil. 

Endret 22. november 2019 av Rainstorm

[Gjest supernova_87]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du misforstod i så fall:-).

Boken som gjorde mest inntrykk her er "Det angår også deg" av Herman Sachnowitz. Skrevet av en som opplevde dødsleirene.under 2. verdenskrig.

Anonymkode: f9dc0...ffb

Så bra! Tida tenker fra meg så tenkte meg liksom et innlegg like etter der men så føk tiden og fokuset. 

Den har jeg faktisk stående i bokhyllen: ulest. Så den er på lista!

Det er kjekt om dere som deler sier noe om hvordan det påvirket dere, spennende å lese.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Rainstorm skrev:

Så bra! Tida tenker fra meg så tenkte meg liksom et innlegg like etter der men så føk tiden og fokuset. 

Den har jeg faktisk stående i bokhyllen: ulest. Så den er på lista!

Det er kjekt om dere som deler sier noe om hvordan det påvirket dere, spennende å lese.

Les den:-). Skrevet på en rå og uryddig måte. Mulig det var derfor den gjorde slik inntrykk også. Det er tydelig at fyren skriver fra hjertet, ikke som en skilled forfatter med sine virkemiddel.

Anonymkode: f9dc0...ffb

[Kågebruker]

14 minutter siden, Rainstorm skrev:

Stoner av John Williams. 

Det er en av de bøkene som har rystet meg. På noen måter er den boka litt kjedelig, klarer ikke helt beskrive det. Traust. Men jeg elsket den tvers igjennom. Uten å si for mye om selve innholdet så var figuren Stoner en som var prinsippfast til en feil. Han stod ved kona si selv når han ikke burde. Stod ikke opp for seg selv fordi han mente han burde stå med kona, for stakkars henne. Jeg respekterte ham, samtidig som jeg synes han var veik. Det var noe med funderinger rundt hvorvidt man må være den man ER selv om den man er ikke er den man VIL være. En gjennomgripende erkjennelse i meg gjennom den boken at INGEN kommer til å gi deg det du vil ha, eller la være å tråkke over grensene dine, om ikke DU synliggjør dem. Man må gi seg selv livet. Og noen ganger kan det innebære å gjøre ting som er helt mot det du egentlig tror på. Stoner blir brukt og hans liv går til spille (i følge meg) på å være tøffel, og det hjalp meg i eget liv, for jeg ville ikke være sånn. Hans usedvanlige karakter og liv bortkastet, ubrukt potensial. Samtidig den ettertanken, kanskje troskapen mot SEG SELV gjorde det verdt det? For hva tror man mest på, og hvem/hva er man mest tro mot? Å gjøre det riktige kan bli veldig feil. 

En fantastisk bok. Den skal bli filmatisert også. 

[enkefru]

Shantaram og Mengele Zoo

Forøvrig også Stoner.... men bare fordi jeg SLET meg gjennom den. Den ga meg virkelig ingenting, den var et laaaaangt, stort gjesp

[Gjest supernova_87]

4 minutter siden, Fjugur skrev:

Shantaram og Mengele Zoo

Forøvrig også Stoner.... men bare fordi jeg SLET meg gjennom den. Den ga meg virkelig ingenting, den var et laaaaangt, stort gjesp

Så noe som du slet deg gjennom og var dritkjedelig er noe som har mest innflytelse på ditt liv? Det er jo ganske trist. 😋 

[SM30]

1 hour ago, blåtimen said:

Så fin tråd, @Rainstorm! Her er mine innspill:

Som barn gjorde Anne Franks dagbok stort inntrykk på meg. Jeg kjøpte den på mammutsalg for 20kr da jeg var 9 år og leste den veldig mange ganger på et par år. Den åpnet øyene mine for verdens urettferdighet og ga meg mer innsikt og empati, føler jeg.

Sapiens av Yuval Harari var også en øyeåpner. Den endret perspektivet mitt ganske drastisk, jeg innså hvor innmari ubetydelig vi er i den store sammenhengen og at alt vi tror er sant egentlig bare er kunstige konstruksjoner i vårt eget hodet. Fascinerende bok.

Bli hvis du kan-trilogien av Helga Flatland gjorde stort inntrykk på meg, jeg gråt masse. Det er vanvittig imponerende hvordan Flatland går inn i menneskers sinn og så godt kan sette ord på følelser og tanker vi kan oppleve. Hele historien og karakterene er selvsagt bare fiksjon, men de føltes så enormt ekte pga Flatland sin fantastiske skrivekunst. Så den påvirket vel egentlig mer mitt syn på hva god litteratur kan være og gjøre, enn å påvirke selve livet mitt kanskje. 

Siste bok jeg vil nevne er 1984 av George Orwell. Den rystet meg skikkelig, jeg var helt satt ut i flere dager etterpå. Utrolig bra bok. Vet ikke helt hva jeg skal si om den, så jeg anbefaler heller alle å lese og oppleve den selv.

Gøy! 

Jeg leste nettopp ferdig Sapiens selv, veldig bra bok, regner med at jeg kjøper oppfølgerne også (Deus og 21 lessons) etter at jeg har lest de som foreløpig ligger på nattbordet.

1984 satt spor hos meg også! Jeg begynte på den egentlig kun fordi jeg var lei av å ikke vite hva den handlet om når den blir brukt som referanse HELE TIDEN. fant fort ut av hvorfor. Mest imponerende er kanskje at den er skrevet på 40 tallet..!

 

59 minutter siden, Rainstorm said:

Stoner av John Williams. 

Det er en av de bøkene som har rystet meg. På noen måter er den boka litt kjedelig, klarer ikke helt beskrive det. Traust. Men jeg elsket den tvers igjennom. Uten å si for mye om selve innholdet så var figuren Stoner en som var prinsippfast til en feil. Han stod ved kona si selv når han ikke burde. Stod ikke opp for seg selv fordi han mente han burde stå med kona, for stakkars henne. Jeg respekterte ham, samtidig som jeg synes han var veik. Det var noe med funderinger rundt hvorvidt man må være den man ER selv om den man er ikke er den man VIL være. En gjennomgripende erkjennelse i meg gjennom den boken at INGEN kommer til å gi deg det du vil ha, eller la være å tråkke over grensene dine, om ikke DU synliggjør dem. Man må gi seg selv livet. Og noen ganger kan det innebære å gjøre ting som er helt mot det du egentlig tror på. Stoner blir brukt og hans liv går til spille (i følge meg) på å være tøffel, og det hjalp meg i eget liv, for jeg ville ikke være sånn. Hans usedvanlige karakter og liv bortkastet, ubrukt potensial. Samtidig den ettertanken, kanskje troskapen mot SEG SELV gjorde det verdt det? For hva tror man mest på, og hvem/hva er man mest tro mot? Å gjøre det riktige kan bli veldig feil. 

Stoner leste jeg i sommer, og jeg likte den! Tror det er litt enten eller, men jeg slukte den rått, enig med mange va dine betraktninger. Den var med på ferien sammen med "to kill a mockingbird" og "the human stain" og samtlige var fantastiske bøker! Leser stort sett non-fiction, men tok en fiction-ferie og valgte ut bøker jeg hadde hørt mye bra om - de skuffet ikke!