Er Nav og helsevesenet så ille som enkelte skal ha det til?

[AnonymBruker]

Man leser jo mye negativt om Nav og helsevesenet, og nyhetene tar innimellom opp saker der folk sliter med disse. Klart man blir skremt av dette.

Vi er et par på 55+ og har aldri vært «brukere» av noen av disse utover barnetrygd og sykepenger over kortere tid. Men nå er mannen innlagt på sykehuset på 2. uke for utredning, og opplever ikke at de skal ha han ut før de kommer til bunns i problemene. Det er snakk om fysisk sykdom. Han sier at ting tar tid der og at planlagte undersøkelser stadig blir flyttet på da de akutte situasjonene som kommer inn selvsagt må prioriteres. Vi opplever at han blir ivaretatt av helsevesenet, selv om de har fått mindre ressurser med tiden. Ting tar bare litt tid.

Selv er jeg nylig blitt sykemeldt grunnet situasjoner på arbeidsplassen, og tror dette blir langvarig. Jeg vet ikke enda om det ender opp med at jeg kommer tilbake til jobben min, og her virker det som at jeg vil få min første opplevelse med Nav. 

Jeg må innrømme at tanken på Nav er skremmende, men tenker også at Nav er vel ikke ute etter og ødelegge folk, men heller hjelpe. Jeg tenker også at det kanskje har litt å si på hvilken måte og holdning jeg selv møter Nav med når den tid kommer. Stemmer dette? Eller er Nav så ille som mange skal ha det til? 

Anonymkode: 10c51...85e

[AnonymBruker]

Jeg har vært uføretrygdet i mange år nå, og har aldri blitt bemøtt dårlig av verken NAV eller helsevesenet både før og etter dette. Fikk innvilget uføretrygd fordi jeg trengte det, og søknaden ble godkjent uten problemer på få måneder. 

Jeg synes vi har et fantastisk helsesystem her i landet, som vi bør være mer takknemlige for å ha rundt oss - det kommer utrolig godt med i nødens stund, når du minst venter det.

Men er du ikke urolig for hva som skjer med deg når du ikke skal tilbake til jobben du har? Jeg hører stadig av venninner og i media at det er nær sagt umulig å få seg ny jobb når man er kvinne og har passert 50. Det er vanskelig for menn også. Med mindre man har lederstilling da. Lederstillinger er det ofte godkjent å ha noen år på baken i. Har en venninne på 53, og hun har en god jobb fra før, men ønsker å bytte. Men det ser helt umulig ut, ingen vil ha en såpass "gammel" kvinne til en vanlig kontorjobb.

Anonymkode: 161ea...632

[AnonymBruker]

Nav når det funker er veldig bra! Har du en god bedrift i bakgrunnen og en lege som gjør sitt med sykemelding, så er det meste plankekjøring, og alt går bra, samtidig er systemet til nav svakt, og det er ikke mye som skal være feil før noe går galt. 

Jeg har kjente og opplevd selv at det har manglet ett kryss på sykemeldingen fra lege, inntektsopplysning fra arbeidsgiver, en hadde sendt inn feil skjema. Dette var ikke noe nav sa ifra om, alle måtte ringe inn, etterlyse penger, så fortalte nav hva som var galt..... Så noe veldig lite kan velte alt. Og jeg tror dette gjelder i mange saker..   

Anonymkode: 41a3f...35e

[AnonymBruker]

Dersom man blir syk og havner på sykehuset fungerer det helt utmerket. Dersom man er syk, men "frisk" så tar ting straks lenger tid. Ventetid hos nevrolog er 6-9 måneder. Da har plutselig 1/8 til nesten 1/4 del av aap gått bare i venting på time hos nevrolog. Så skal man utredes, både hos nevrolog og andre steder. Så henvises man et annet sted og ventetiden er igjen lang. Også går tiden også er man ikke ferdig utredet etter 4 år, og hva da?

Ventetid er helsevesenets, og dermed også navs, hemsko. Alt tar så lang tid, imens sitter man bare og ser livet gå sin vante gang uten at man kan delta. 

Anonymkode: 0e70c...cbd

[Illuminatum]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi opplever at han blir ivaretatt av helsevesenet, selv om de har fått mindre ressurser med tiden.

Anonymkode: 10c51...85e

De har ikke fått mindre ressurser. Det er ALDRI brukt så mye penger på helsevesenet. 

[Druid]

Nei, NAV og Helsevesenet er ikke så problematiske som det fremstår i pressen. Javnt over fungerer begge godt. 

Så i utgangspunktet vil de fleste få rett oppfølging til sine problemer. Dessverre er det en del fallgruver, og det er viktig at man setter seg inn i sine rettigheter og sine muligheter. At man er bevisst hva man har rett på. Man kan ikke forvente at hverken NAV eller Helsevesenet fungerer feilfritt, begge er befolket av mennesker. 

Det virker som dere er tidlig i prosessen, men det bør ikke ta lang tid før dere fritt sykehusvalg for å få fortgang på utredningen eller begynner trekke inn fagfolk om NAV ikke tar situasjonen alvorlig. 

 

[AnonymBruker]

Det er veldig mye trynefaktor. En mann på 55 som har hatt jobb hele livet, gjerne høystatus, vil møte en helt annen behandling og respekt enn en "jypling" på 20 eller en kvinne som har hatt diverse gulvjobber jobber på 30. 

Noen helseproblemer er også enklere og raskere å diagnostisere og alt blir gjerne enklere da. Men ikke alltid. 

Problemet med NAV er at det er så mye byråkrati og tull at det veldig raskt går utover syke mennesker som ikke har ork til å ordne problemer eller stå på sitt for å få hjelp. Det skal ikke mye til før det skjer en feil som kan påvirke utbetaling man er avhengig av. 

Anonymkode: a4dae...f09

[AnonymBruker]

Det er ikke det at NAV-ansatte er "ute etter å ødelegge folk" når de våkner om morgenen, og nei, det har lite å si hvem du er og hvordan du opptrer, for problemene er at ved en del kontor, så er det kjempestor trafikk blant saksbehandlere som mangler juridisk kompetanse til å håndtere et så stort regelverk. Det er stor trafikk fordi mange bruker NAV som et springbrett inn i offentlige jobber. Dermed kan du ende opp med 6 saksbehandlere på et år, flere kan ringe deg opp/møte deg uten å ha aning om hvem du er, og aner heller ikke hva slags rettigheter du egentlig har. Resultatet er at folk blir ødelagt. 

På noen steder, helst mindre byer, så kan det være mer stabile ansettelsesforhold, dermed bygger den ansatte kompetanse via erfaring. Jeg hadde vel en 5-6 saksbehandlere på ett år der, veldig ustabilt. 

I helsevesenet kommer det helt an på hva slags sykdom du har, og hva slags avdeling du er på. Noen er veldig bra og effektive, andre er helt kaotisk. Hovedproblemet i offentlig helsevesen er at man kan bli kasteball, altså at ingen tar det overordnede ansvar. 

Anonymkode: 6ce21...b64

[AnonymBruker]

Jeg opplevde at et veldig viktig dokument jeg hadde levert inn ble borte hos NAV. "Nei, den har vi ikke" var svaret. Et par dager senere spurte jeg tilfeldigvis en annen som arbeidet der, da hadde de det plutselig inne i systemet likevel. Sånne opplevelser som det kunne man vært foruten, for man er gjerne ikke i kontakt med NAV fordi man vil.

Så mitt tips er, hold en oversikt (og kvittering) over alt du får beskjed om eller leverer inn. 

Anonymkode: 96b61...270

[AnonymBruker]

Jo NAV og helsevesenet er så ille. NAV har jeg liten erfaring med utenom et "jobbsøkerkurs" de sendte meg på når jeg oppsøkte dem under en ledighetsperiode. Og det gav neg ikke noe bra inntrykk av dem for å si det mildt.

Og når det gjelder det offentlige helsevesenet så er det både mye innkompetanse, dårlik kvallitet og feil ute å går, og ekstremt mye ventetid.

Jeg har ALDRI fått en legekonsultasjon på under 3 uker ventetid på mitt lokale legekontor. Og når du da først møter opp på timen din så blir du sittende der på venterommet i over en time før de roper deg inn. Jeg har mye føflekker og en gang ble jeg av almenlegen henvist til en ekspert for å sjekke noen føflekker siden han ikke hadde så god greie på det selv. Etter 3 uker ventetid altså så var det 6 nye uker ventetid for å få time hos hudlegen. Og når jeg glemte den timen og ringte de 1 time etter at jeg skulle hatt timen så sa de at da måtte jeg vente 6 uker til... da gav jeg opp det offentlige og ringte straks til mitt lokale aleris og fikk da en time hos hudekspert (trenger ingen henvisning, men får en ekspert med en gang) neste dag og på ettermiddagen etter arbeidstid. Det var vel værdt den tusenlappen i forhold til det offentlige helvetet for å si det slik.

Anonymkode: 65d7b...02e

[Okapi]

31 minutter siden, Druid said:

At man er bevisst hva man har rett på. Man kan ikke forvente at hverken NAV eller Helsevesenet fungerer feilfritt, begge er befolket av mennesker. 

Som både ansatt og innsatt i NAV er min oppfatning den motsatte. Menneskene gjør det de kan, og både blant kolleger og saksbehandlere har jeg stort sett møtt dyktighet og innsatsvilje. Problemene er, sånn jeg ser det, ikke menneskelige, men systemiske.

Hver saksbehandler har i snitt ca. 150 brukere de skal forholde seg til, og ikke sjans i havet til å sette seg inn i hver enkelt sak. Man kan si at de kunne løst dette ved å rett og slett ansette flere, men jeg er ikke 100% med på at dette hadde vært en ideell løsning. Problemet er heller at det er så voldsomt mye papirarbeid som må få til for å få riktig bruker over på riktig tiltak, med søknader, avslag, klager, tabber fra både bruker og saksbehandler, lovendringer, pålegg fra direktoratet, og så videre. Jeg jobbet som norsklærer i NAV, og der jeg egentlig skulle brukt tid på å følge opp individuelle elevers lesetrening, ble vi ofte heller sittende med skjemaer, siden nær sagt alle trengte masse hjelp med å i det hele tatt vite hva de kunne, burde og måtte søke på.

I tillegg til dette er ofte tilbudet håpløst. 60-åringer med hovedfag og 30 års erfaring sendes på jobbsøkerkurs sammen med dropouts fra videregående, (relativt) nye landsmenn og introverte og vanskelig salgsbare ferske universitetsutdannede. Disse kursene drives som regel av eksterne firmaer, som har ansatt en masse raringer med couching-kurs og ikke nødvendigvis så mye annet. Ofte fører de oppmøtelister, så folk må sitte der og jobbe, som om man skulle vært på ungdomsskolen.

Så har vi disse tilsynelatende tilfeldige søknadsprosessene og stønadene man får avhengig av hvor man er i livet. Fordi stønaden er høyere, får vi en hel masse brukere som gjør det de kan for å få uføretrygd. Ikke fordi det er det riktige, i og for seg, men fordi det er det mest rasjonelle valget for et menneske som sliter økonomisk. Om ikke det går, er AAP bedre enn tiltakspenger og sosialhjelp. Ofte må søkerne prøver å finne en kombinasjon av stønader, da én av dem gjerne ikke strekker til. Da får vi en enda større papirmølle som flere saksbehandlerårsverk må gå gjennom, og brukerne får incentiver for å gjøre sosialt håpløse ting som å overføre sparepengene til mamma, flytte fra ektefellen og simulere (eller i det minste overdrive) sykdomsbildet sitt. Hvis årsaken til at du ikke kommer inn i arbeidsmarkedet fordi du har vært syk, og derfor har store CV-hull, bør du helst ikke si det til NAV, for da blir det fort sosialhjelp. Hold på sykdommen i det lengste, så får du kanskje noe som ligner et anstendig liv mens du gjør alt du kan for å komme deg inn igjen.

Som sagt var ikke saksbehandling min jobb, men jeg snakket jo med kolleger som drev med det, deriblant sjefen for mitt kontor, og ble nesten litt sjokkert over bestillingene de fikk fra direktoratet. Husker hun fortalte meg at da kvalifiseringsprogrammet ble opprettet (lurer på om det var 2008), hadde de fått beskjed om at de skulle ha 75 brukere på dette, verken mer eller mindre. Så da måtte de jo prøve å skrape sammen 75 personer fra sosialhjelp, rehabilitering og attføring da.

Igjen, stort sett flinke folk som gjør de kan i et helt elendig system. Når man ser svarene Hauglie og Vågeng kommer med til pressen, skjønner man lett hvorfor ting er som det er. Intet ansvar, ingen endringsvilje.

Endret 20. november 2019 av Okapi

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Okapi skrev:

I tillegg til dette er ofte tilbudet håpløst. 60-åringer med hovedfag og 30 års erfaring sendes på jobbsøkerkurs sammen med dropouts fra videregående, (relativt) nye landsmenn og introverte og vanskelig salgsbare ferske universitetsutdannede. Disse kursene drives som regel av eksterne firmaer, som har ansatt en masse raring med couching-kurs og ikke nødvendigvis så mye annet. Ofte fører de oppmøtelister, så folk må sitte der og jobbe, som om man skulle vært på ungdomsskolen.

Det motsier jo dine påstander om at de ansatte på NAV gjør det så bra. Det er ikke systemet som er feil her (NAV har mange andre kurs som personene kunne ha blitt sendt til) det er NAV rådgiveren som er problemet her som tar den enkle standard løsningen og sender alle på jobbsøkerkurs 

Anonymkode: 65d7b...02e

[Okapi]

Just now, AnonymBruker said:

Det motsier jo dine påstander om at de ansatte på NAV gjør det så bra. Det er ikke systemet som er feil her (NAV har mange andre kurs som personene kunne ha blitt sendt til) det er NAV rådgiveren som er problemet her som tar den enkle standard løsningen og sender alle på jobbsøkerkurs 

Anonymkode: 65d7b...02e

Det er ikke en saksbehandleren din som har håndtert anbudsrunden og valgt ut firmaene som leverer disse tjenestene. Det er heller ikke saksbehandleren som har bestemt at disse kursene ikke skal kvalitetssikres på innhold eller resultat. Disse bestemmelsene kommer fra oven, NAV sentralt (Vågeng & co.) eller direktoratet (Hauglie). Saksbehandlerne har en verktøykasse med tilbud, og må forholde seg til den. De har som regel ikke mulighet til å vurdere kursene selv, men må bare stole på at de gjør noe for brukeren.

Det minner litt om den saken som nylig dukket opp i pressen, med trailersjåfører som jubler når de blir tatt i kontroll. De har ikke valgt å kjøre med nedslitte dekk, men må forholde seg til verktøyene arbeidsgiveren gir dem.

[Leo]

13 minutter siden, Okapi skrev:

Som både ansatt og innsatt i NAV er min oppfatning den motsatte. Menneskene gjør det de kan, og både blant kolleger og saksbehandlere har jeg stort sett møtt dyktighet og innsatsvilje. Problemene er, sånn jeg ser det, ikke menneskelige, men systemiske.

Hver saksbehandler har i snitt ca. 150 brukere de skal forholde seg til, og ikke sjans i havet til å sette seg inn i hver enkelt sak. Man kan si at de kunne løst dette ved å rett og slett ansette flere, men jeg er ikke 100% med på at dette hadde vært en ideell løsning. Problemet er heller at det er så voldsomt mye papirarbeid som må få til for å få riktig bruker over på riktig tiltak, med søknader, avslag, klager, tabber fra både bruker og saksbehandler, lovendringer, pålegg fra direktoratet, og så videre. Jeg jobbet som norsklærer i NAV, og der jeg egentlig skulle brukt tid på å følge opp individuelle elevers lesetrening, ble vi ofte heller sittende med skjemaer, siden nær sagt alle trengte masse hjelp med å i det hele tatt vite hva de kunne, burde og måtte søke på.

I tillegg til dette er ofte tilbudet håpløst. 60-åringer med hovedfag og 30 års erfaring sendes på jobbsøkerkurs sammen med dropouts fra videregående, (relativt) nye landsmenn og introverte og vanskelig salgsbare ferske universitetsutdannede. Disse kursene drives som regel av eksterne firmaer, som har ansatt en masse raringer med couching-kurs og ikke nødvendigvis så mye annet. Ofte fører de oppmøtelister, så folk må sitte der og jobbe, som om man skulle vært på ungdomsskolen.

Så har vi disse tilsynelatende tilfeldige søknadsprosessene og stønadene man får avhengig av hvor man er i livet. Fordi stønaden er høyere, får vi en hel masse brukere som gjør det de kan for å få uføretrygd. Ikke fordi det er det riktige, i og for seg, men fordi det er det mest rasjonelle valget for et menneske som sliter økonomisk. Om ikke det går, er AAP bedre enn tiltakspenger og sosialhjelp. Ofte må søkerne prøver å finne en kombinasjon av stønader, da én av dem gjerne ikke strekker til. Da får vi en enda større papirmølle som flere saksbehandlerårsverk må gå gjennom, og brukerne får incentiver for å gjøre sosialt håpløse ting som å overføre sparepengene til mamma, flytte fra ektefellen og simulere (eller i det minste overdrive) sykdomsbildet sitt. Hvis årsaken til at du ikke kommer inn i arbeidsmarkedet fordi du har vært syk, og derfor har store CV-hull, bør du helst ikke si det til NAV, for da blir det fort sosialhjelp. Hold på sykdommen i det lengste, så får du kanskje noe som ligner et anstendig liv mens du gjør alt du kan for å komme deg inn igjen.

Som sagt var ikke saksbehandling min jobb, men jeg snakket jo med kolleger som drev med det, deriblant sjefen for mitt kontor, og ble nesten litt sjokkert over bestillingene de fikk fra direktoratet. Husker hun fortalte meg at da kvalifiseringsprogrammet ble opprettet (lurer på om det var 2008), hadde de fått beskjed om at de skulle ha 75 brukere på dette, verken mer eller mindre. Så da måtte de jo prøve å skrape sammen 75 personer fra sosialhjelp, rehabilitering og attføring da.

Igjen, stort sett flinke folk som gjør de kan i et helt elendig system. Når man ser svarene Hauglie og Vågeng kommer med til pressen, skjønner man lett hvorfor ting er som det er. Intet ansvar, ingen endringsvilje.

Her må jeg få takke @Okapifor et meget bra innlegg hvor mye, dessverre, er tatt helt på kornet!

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært uføretrygdet i mange år nå, og har aldri blitt bemøtt dårlig av verken NAV eller helsevesenet både før og etter dette. Fikk innvilget uføretrygd fordi jeg trengte det, og søknaden ble godkjent uten problemer på få måneder. 

Jeg synes vi har et fantastisk helsesystem her i landet, som vi bør være mer takknemlige for å ha rundt oss - det kommer utrolig godt med i nødens stund, når du minst venter det.

Men er du ikke urolig for hva som skjer med deg når du ikke skal tilbake til jobben du har? Jeg hører stadig av venninner og i media at det er nær sagt umulig å få seg ny jobb når man er kvinne og har passert 50. Det er vanskelig for menn også. Med mindre man har lederstilling da. Lederstillinger er det ofte godkjent å ha noen år på baken i. Har en venninne på 53, og hun har en god jobb fra før, men ønsker å bytte. Men det ser helt umulig ut, ingen vil ha en såpass "gammel" kvinne til en vanlig kontorjobb.

Anonymkode: 161ea...632

Selvsagt er jeg urolig mtp jobb og inntekt, men hva er alternativene? 

Jeg vet at jeg ikke har alderen med meg i tillegg til enkelte kroniske helseplager som ikke gjør meg ufør, men heller ikke vil være et pluss når det gjelder å få ny jobb.

Legen min sa at jeg har holdt ut lenger enn folk flest i min situasjon, og jeg ble umiddelbart sykemeldt. Det var ikke snakk om 14 dagers sykemelding, for så å prøve meg på å jobbe igjen, men 3 ukers sykemelding og ny time da. Legen listet opp noen alternativer som jeg skulle tenke på og undersøke litt rundt i denne tiden. H*n sa at det enkleste var og prøve og holde ut i jobben min de årene jeg har igjen før jeg kan gå av med pensjon, det er snakk om 12 år til jeg er 67. En annen mulighet var omplassering innad i kommunen jeg jobber i, og til sist var det Nav, som h*n sa at var et tungt system og forholde seg til. Legen ville ikke si hvilken løsning jeg burde gå for, men fortalte meg mulighetene mine.

Akkurat nå så virker alle mulighetene skremmende. Jeg tror ikke jeg holder ut i 12 år til på samme arbeidsplass. Samtidig så er jeg skremt mtp ny arbeidsplass med alt det medfører. Jeg tenker også på kompetanse, jeg har kun kompetanse innenfor mitt yrke, og min arbeidsplass er det eneste stedet i kommunen der min kompetanse kan brukes. Når det gjelder Nav, så vet jeg rett og slett ikke hva de kan hjelpe meg med da jeg ikke har kjennskap til Nav, og det skremmer meg også. 

Ts 

Anonymkode: 10c51...85e

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange tilbakemeldinger. Godt å se at man ikke bare skal tro på det som kommer fram i media. 

Ts

Anonymkode: 10c51...85e

[AnonymBruker]

Vil si det er mye verre enn jeg noensinne hadde hatt fantasi til å forestille meg.

Jeg hadde egentlig ikke noe forhold til hverken Nav eller helsevensenet i all den tid jeg var frisk. Jeg visste faktisk ikke hva Nav var. Det var liksom bare noe jeg hørt om. Jeg fikk sjokk. Måten jeg ble behandlet på slet MINST like mye på meg som det at jeg var sjuk. Til å begynne med gjorde det meg rasende å bli behandlet som søppel hele veien. Etterhvert begynner du å tenke at du bare er søppel selv og bare godtar det, for hvis du reagerer straffer de deg uansett bare med å gjøre alt enda vanskeligere, samme faen om man har rettigheter i forhold til Nav og krav på nødvendig helsehjelp i forhold til helsevesenet.

Det folk tror er overdrivelser og røverhistorier om disse sektorene, er nok sjeldent det. 

 

Anonymkode: 4e33b...dff

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig mye trynefaktor. En mann på 55 som har hatt jobb hele livet, gjerne høystatus, vil møte en helt annen behandling og respekt enn en "jypling" på 20 eller en kvinne som har hatt diverse gulvjobber jobber på 30. 

Anonymkode: a4dae...f09

Ja, ja, hvis det er sånn det fungerer, så har tydeligvis ikke jeg noe å frykte - bortsett fra at jeg ikke er mann da 🤪

Ts

Anonymkode: 10c51...85e

[T-Rex]

2 hours ago, Druid said:

Nei, NAV og Helsevesenet er ikke så problematiske som det fremstår i pressen. Javnt over fungerer begge godt. 

Så i utgangspunktet vil de fleste få rett oppfølging til sine problemer. Dessverre er det en del fallgruver, og det er viktig at man setter seg inn i sine rettigheter og sine muligheter. At man er bevisst hva man har rett på. Man kan ikke forvente at hverken NAV eller Helsevesenet fungerer feilfritt, begge er befolket av mennesker. 

Det virker som dere er tidlig i prosessen, men det bør ikke ta lang tid før dere fritt sykehusvalg for å få fortgang på utredningen eller begynner trekke inn fagfolk om NAV ikke tar situasjonen alvorlig. 

 

Jeg har opplevd å bli liggende ekstra dager på sykehus, fordi de ville få den beste kirurgen tilbake fra ferie (påske). Så jeg tror nok at det helst er sånne ting som gjør at det trekker ut. Det er tvilsomt om fritt sykehusvalg vil gjøre noe fra eller til i situasjonen til TS sin mann.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dersom man blir syk og havner på sykehuset fungerer det helt utmerket. Dersom man er syk, men "frisk" så tar ting straks lenger tid. Ventetid hos nevrolog er 6-9 måneder. Da har plutselig 1/8 til nesten 1/4 del av aap gått bare i venting på time hos nevrolog. Så skal man utredes, både hos nevrolog og andre steder. Så henvises man et annet sted og ventetiden er igjen lang. Også går tiden også er man ikke ferdig utredet etter 4 år, og hva da?

Ventetid er helsevesenets, og dermed også navs, hemsko. Alt tar så lang tid, imens sitter man bare og ser livet gå sin vante gang uten at man kan delta. 

Anonymkode: 0e70c...cbd

Jeg ble operert i begge bena i begynnelsen av august og venter enda på sykepenger. 

Når jeg var i navtiltak I 2016 fikk arbeidsgiver 400.000 hos nav for at jeg skulle få opplæring 2 ganger i uken i ett år. Jeg fikk ikke noe opplæring. 

Når jeg da ville gå kurs sa nav behandleren min at det ikke gikk fordi jeg var dum. Jeg har bare gode karakterer fra når jeg gikk på vgs så dum er jeg ikke. 

Har mange flere dårlige opplevelser fra nav

Anonymkode: 319c4...53a